Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2026

Sammendrag

Rapporten beskriver en plan for restaurering av ca. 8,8 daa våtmark/myr ved Brekkestø i Lillesand kommune, med mål om å etablere en dam med åpent vannspeil for å øke biodiversiteten, spesielt for fugleliv og insekter. Området, som tidligere var forsøkt oppdyrket, men oppgitt på grunn av vannproblemer, ligger innesluttet av en gammel vei og har stort potensial som rik våtmarksbiotop. Grunnundersøkelser i 2025 viste homogene masser av gytjeleire – en organisk rik, finpartikulær jordart med høyt innhold av leire, organisk materiale (30–47 % glødetap), kalk og sulfider. Denne sjeldne jordtypen, dannet i tidligere tidevannspåvirket bukt, er myk, vannmettet og potensielt ustabil. Gytjeleire krymper ved tørking og kan gi mulig forsuring ved oksidasjon av sulfider. Analyser bekreftet høyt nærings- og natriuminnhold, samt god bufferevne som holder pH moderat sur. Prøvegraving viste likevel god stabilitet ned til ca. 2–2,5 m dybde, uten kollaps over tid. Artskartlegging avslørte et allerede rikt biologisk mangfold, med mange arter fugl og insekter, flere rødlistede. Dagens vegetasjon domineres av strandrør og trivielle arter, men området klassifiseres som grøftet torvmark uten verdifull NiN-naturtype. Noen fremmedarter forekommer. Forslaget er en sirkulær dam gravd fra kanten med langarmet gravemaskin, med bevart fastmark som øyer i midten for hekking og skjul. Dammen får et vannareal på 3,5 daa over en total flate inkludert øyene på 5,2 daa. Utgravde masser (ca. 3470 m³) legges i ranker/voller rundt dammen, dekket med toppjord for revegetering. Tiltaket vil skape varierte habitater, øke artsmangfoldet og gi bedre forhold for vannfugl, samtidig som geotekniske risikoer minimeres ved begrenset maskinbruk på ustabile masser. Samlet sett er prosjektet gjennomførbart og vil gi betydelige naturverdier i et kalkrikt, næringsrikt miljø typisk for Sørlandet.

Sammendrag

EUs kommende forbud mot gummigranulat i kunstgressbaner gjør det ikke bare nødvendig å utvikle alternative fyllmaterialer og kunstgressløsninger, men aktualiserer også bruken av Norges rundt 1500 naturgressbaner for fotball. De viktigste begrensninger for økt bruk av naturgress i Norges er for lite lys og for lav temperatur i 4-8 månder av året avhengig av landsdel. På mange baner vil dessuten mangelen på lys forsterkes av skygge fra tribuneanlegg. Den relative betydningen av lys som veskthemmende faktor forventres å øke i framtida, siden denne, i motsetning til temperatur, ikke påvirkes av klimaendringene. Gressets fotosyntese utnytter lysets bølgelengder i området 400-700 nm, og engrapp, flerårig raigras og andre gressarter på norske fotballbaner krever en daglig lysmengde (DLI, daily light integral) i dette området på minimum 8-12 mol m-2d-1 for å gi akseptabel vekst og slitestyrke. LED-belysning (Light Emitting Diodes) med riktig forhold mellom rødt og blått lys gir bedre vekst, større slitestyrke og inntil 40% lavere energiforbruk enn tradisjonelle lyskilder som HPS (High Pressure Sodium)-lamper. En annen fordel med LED er at det er mulig å tilpasse ikke bare DLI, men også lyskvaliteten (spektralsammensetningen) som påvirker gresskvaliteten. På denne måten kan gresskvaliteten tilpasses sesong, værforhold, gressart og brukintensitet. Kombinert med sensorstyrt undervarme basert på jordvarme eller andre miljøvennlige energikilder legger dermed LED til rette for økt bruk av naturgress. Rapporten gir konkrete eksempler på fleksible styringssystemer for mer optimal ressursbruk og bærekraftig drift av naturgressbaner. Vi forslår at NIBIO bør bygge i et pilotanlegg på Landvik eller Særheim for videre forsking på optimale kombinasjoner og smartere styringssystemer for lys og undervarme på naturgressbaner som alternativ til kunstgress.

2025

Til dokument

Sammendrag

Aim Species coexistence is based on resource partitioning and modulates biodiversity patterns across climates, latitudes and altitudes. Resource partitioning can occur via niche size or separation in the geographic range or ecological niche. While resource partitioning promotes biodiversity, the impact of different partitioning strategies on species richness remains largely unexplored. Location Two ecosystems with similar climates and ages are the species‐rich tropical alpine ecosystem in the South American Andes and the more species‐poor tropical alpine ecosystem in the eastern African mountains. Time Period Present‐day distribution and climatic conditions, integrating phylogenetic information extending back to the last 7 million years maximum. Major Taxa Studied Six lineages from the Asterales; three in each ecosystem, respectively. Methods We test whether geographic range and climatic niche partitioning strategies may explain differences in species richness between two ecosystems. We combine phylogenomic data with occurrence records and estimate metrics of size and overlap for climatic niche and geographic range. Results We show that the Andean species have larger climatic niches than the African species, suggesting that niche size is not explaining higher species richness in the Andes. Instead, a striking pattern for species with overlapping geographic ranges emerged: the Andean species show less climatic niche overlap than the African species, indicating more effective niche separation among Andean species. Main Conclusions We hypothesise that differences in resource partitioning, specifically increased niche separation among geographically overlapping species in the Andes compared to the eastern African mountains, contribute to the species richness difference between these tropical alpine biodiversity hotspots.

Sammendrag

I forbindelse med regulering av et område til næringsformål på Deli i Vestby kommune er det behov for matjordplan for til sammen ca. 57 daa dyrket mark, dyrkbar jord og skog på gnr/bnr. 3/53 og 2/64 i Vestby kommune. Landbruksforvaltningen i Follo skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmede karplanter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid og befaringer i mai, juni, september, oktober, november og desember 2025. Matjordlaget er lettleire med varierende tykkelse, undergrunnen består av mellomleire og stiv leire. Jordsmonnet har generelt svært god kvalitet for matproduksjon, men enkelte områder mangler matjordlag, særlig i tidligere skogsområder. Eiendommene er ikke registrert i floghavreregisteret og er fri for PCN. Det ble funnet flere fremmede arter blant annet hønsehirse. Håndtering av høyrisikoarter må gjøres i henhold til gjeldende regelverk for å forhindre spredning. Det finnes hønsehirse på begge foreslåtte mottaksarealer. Det er beskrevet fire mulige tilflyttingsarealer hvor to av dem er uaktuelle. Areal 2 og 4 er egnet for mottak av matjord og B-sjiktmasser, mens areal 1 og 3 er uegnet grunnet terreng og dreneringsforhold. Totalt kan ca. 14 265 m³ matjord og 31 025 m³ B-sjiktmasser flyttes. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig.

Til dokument

Sammendrag

I juli 2025 vart vegetasjonen reanalysert i 13 makroflater (5 × 10 m) i Kloppemyrane og Sørværet naturreservat i Vestland. Oppmerkinga frå 2009 mangla i stor grad, og flatene vart derfor merkte opp på nytt før registreringane. Vegetasjonen vart undersøkt i fem 0,5 × 0,5 m vegetasjonsruter i kvar flate. Målet var å kartleggje tilstand og endringar over 16 år i truga oseaniske naturtypar – atlantisk høgmyr og kystlynghei/nedbørsmyr – og vurdere påverknad frå N-deposisjon, tidlegare inngrep og skjøtsel. Resultata viser generell stabilitet, utan systematiske endringar. Observerte forskjellar skuldast i hovudsak truleg posisjonsavvik grunna ny oppmerking. I Kloppemyrane er artsmangfaldet stabilt, med forskjellar for nokre artar. Flyfoto viser aukande furutettleik sidan 1967, særleg i aust, truleg driven av tidlegare inngrep, klimaendringar og N-deposisjon. Fjerning av grusfylling har gjeve positiv hydrologisk effekt, men hogst og mogleg støv-/næringssig kan utgjere risiko for myrkanten i aust. I Sørværet er var artsmangfaldet høgare i 3 av 6 makroflatar i 2025. Lyngbrenning i vestleg del av reservatet har skapt god suksesjonsmosaikk og beitekvalitet, medan områder i austleg del utan skjøtsel har degenererande, vedaktig røsslyng og lågare beitebruk.