Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1988
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv G. HineSammendrag
Bakgrunnen for forsøksresultatene fra Vestlandet er følgende flater: Erdalsdalen, 7 vekstsesonger Hamra og Skiple, 5 vekstsesonger Frotveit, 11 vekstsesonger Valdersnes, 12 vekstsesonger. Den oppgitte alderen er tidsrommet mellom etablering av forsøket og den siste registreringen på feltet. Marktypen var røsslyngmark på Valdersnes og Frotveit. Forsøket på Hamra ble lagt på en hogstflate i ei bratt nordøstvendt li, der blåbær utgjør den vanligste arten i feltskiktet. På Skiple ligger feltet i et gammelt bjørkebestand i ei nordvestvendt li. I Erdalsdalen kan marktypen karakteriseres som oremark. Følgende plantetyper og plantemetoder ble brukt: Barrot - hakkeplanting Kopparfors (pluggplanter) - hullpipe med og uten flekking og Pottiputki. En sammenlikning mellom de to plantetypene barrotplanter og pluggplanter, viser at barrotplantene i de fleste tilfelle har hatt minst avgang. Bare ved sommerplanting, spesielt i juni, har resultatet vært dårligere enn for pluggplantene. Også når det gjelder høydetilvekst har barrotplantene generelt sett vært best. Dette hovedresultatet går igjen på alle forsøksflater der barrotplanter er med. Det kan således ikke påvises noen effekt av feltenes beliggenhet og markbonitet. Bare plantetidspunktet synes å påvirke forholdet mellom de to plantetypene. For pluggplantene ble det brukt tre plantemetoder. Hullpipe med flekking, det vil si fjerning av vegetasjonsdekket på planteplassen, har i de fleste tilfeller gitt gode resultater både med hensyn til tilslag og vekst. Plantemetoden hullpipe uten flekking har så og si uten unntak ført til størst avgang og minst vekst. Resultatene viser at en flekkstørrelse på 9 dm2 fører til signifikant større overleving sammenliknet med planting uten flekking. Flekking av plantestedet har hatt den samme gunstige virkningen på alle marktyper og ved alle plantetidspunkter. Resultatene viser således at hullpipe med flekking definitivt er den beste plantemetoden for pluggplantene. I denne undersøkelsen har bruk av barrotplanter gitt best resultat. Det beste alternativet til barrotplantene ser ut til å være pluggplanter plantet om våren på avflekkete planteplasser. Det er på grunnlag av disse forsøkene ikke mulig å gi anbefalinger om plantetype/-metoder på ulike boniteter.
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Geometric properties, wood properties and quality were measured in a sample of pulpwood logs from Central Norway. The average middle diameters with bark of butt logs, middle logs and top logs were 17.2 cm, 16.6 cm and 10.6 cm respectively (Table 1). The frequency distribution of the diameters is given in Fig. 1. The average log length in this sample is 4.32 m (Table 2). The frequency distribution of the log length is illustrated in Fig. 2. Log taper was calculated to be 1.40 cm/m on the average (Table 3). Log taper increases with increasing diameter (Fig. 3). The ovality of the logs increases with increasing diameter (Fig. 4). The average basal area quotient is calculated to be 0.88 (Table 4). Double bark thicknesses of the butt logs, middle logs and top logs in this sample are 10.9 mm, 10.3 mm and 7.2 mm respectively (Table 5). Average bark volume percentages are 11.7%, 12.0% and 13.2% respectively. The corresponding figures measured according to special rules by the measurement society are 11.2%, 12.4% and 14.6% respectively (Table 6). The average log volume with bark of this sample is 75.3 dm3 (Table 7). The frequency distribution of the log volume is given in Fig. 7. The proportion of knotwood and compression wood of the total wood volume is on the average 2.0% and 5.8% respectively (Tables 8 and 9). The proportion of decayed wood is 3.3% (Table 10). The measurement society classified 86.6% of the total volume as first class quality, 6.6% as second class quality and 6.8% as cull (Table 11). The growth ring width in this sample was on the average 1.3 mm (Table 12). The basic density of the logs is given in Table 13 and was on the average 415.0 kg/m3. The relationship between basic density decreases with increasing growth ring width. The moisture content (per cent of green weight) at the time of delivery is highest in the winter and lowest in the late summer (Fig. 11).
Forfattere
Bjørn LangerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella BørjaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Richard HorntvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein JohnsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Solbraa Ketil Kohmann Øystein AustaråSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein Johnsen Inger ApelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jon BekkenSammendrag
Skogbrukslovens formålsparagraf sier at det skal legges `vekt på skogens betydning som livsmiljø for planter og dyr`. Formuleringen innebærer at man i planlegging og gjennomføring av hogst og andre skogbrukstiltak skal innarbeide hensyn til bl.a. fuglelivet. Rapporten gjennomgår status og biotopkrav til de fugleartene som påvirkes negativt og dagens skogsdrift, samt hvilke hensyn som bør tas i skogbruket. De viktigste hensynene er: 1. Sett igjen osp for spetter og hullrugere, og la nye ospeholt utvikles. La en del osper og andre lauvtrær (særlig bjørk) dø en naturlig død. Ingen skadeinsekter som betyr noe utvikles i lauvtrær, mens f.eks. den sjeldne hvitryggspetten lever av vedborende insektlarver. Over 25 andre fuglearter benytter gamle spettehull. Spetter og andre hullrugere utgjør ca. 1/3 av fugleartene i skog. 2. Registrér hekkelokaliteter til spesielle arter: a) De store kvistreirbyggerne, særlig kongeørn, havørn, fiskeørn, hønsehauk, musvåk og vepsevåk. Unngå hogst i en radius av 200 m omkring reir av kongeørn og havørn, og i en radius av 50 m omkring reir av de andre artene. Forstyrrelser må unngås i hekketiden i et mye større område. Tillat at nye hekkelokaliteter for rovfugl, med store, gamle trær, utvikles. b) Hubro: Ved bergskrenter der hubro hekker, bør hogst ikke foretas i en radius på minst 50 m og aktivitet nærmere enn 500 m bør ikke forekomme i tiden mars - september. c) Trane og smålom: Behold disse myrstrekningene intakte og unngå å legge skogsbilveier i nærheten. Ferdsel og forstyrrelse må unngås i hekketiden, og en brem av skog beholdes omkring myrene. 3. Innslag av våtmark og sumpskog beholdes og hogges kun forsiktig (eller spares). Dette er ofte svært artsrike lokaliteter. 4. Hensyn til storfugl: Registrér spillplasser og beitetrær, og unngå helst hogst i disse områdene. Også områdene omkring selve leiken må holdes mest mulig intakte. Ungene er avhengige av sumpskog i oppveksten! 5. Unngå hogst i følgende lavproduktive miljøer: Berglendte koller og rabber, skrenter og rasmark. Også kløfter og bekkeraviner bør spares, selv om boniteten her kan være bedre. Øyer på myr og i vann kan være viktige lokaliteter og bør likeledes unntas fra skogsdrift. 6. Sett igjen kanter mot myr, elver og vann. Nærmere studier pågår om ønskelig bredde av slike kanter.