Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Nå i 2006 er det 10 år siden vi fant det første tilfellet av tospovirus i et kommersielt gartneri i Norge. I løpet av disse 10 årene har tospovirus gjort skade i mange gartnerier. Vi har også funnet andre, nye virus i gamle og nye blomsterkulturer. Dette synliggjør en utvikling der vi år for år kan registrere nye skadegjørere i kjente kulturer, men også nye skadegjørere som dukker opp i nye blomsterkulturer " kulturer som i utgangspunktet kunne virke tilnærmet frie for skadegjørere. Denne artiklen omtaler tospovirusene tomatbronsetoppvirus (Tomato spotted wilt virus) og Impatiens-nekroseflekkvirus (Impatiens necrotic spot virus), dessuten Calibrachoa mottle virus, tobakkmosaikkvirus (Tobacco mosaic virus), Nemesia ring necrosis virus og agurkmosaikkvirus (Cucumber mosaic virus).
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Friskt, sortsekte utgangsmateriale for formering av vegetativt formerte vekster er et viktig tiltak for å bekjempe virus og bakterier. Enkelte arter av sopp, nematoder og insekter kan også følge plantematerialet, og et friskt formeringsmateriale er en forutsetning for en vellykket bekjempelse. Prosessen for å framstille et slikt materiale kalles fremavl. Fremavl krever samspill mellom brukere, foredlere, FoU-miljøer, kontrollorganer og politiske myndigheter. Et slikt samspill er godt utviklet i Norge og gir sammen med et kjølig klima og god avstand mellom produksjonsenhetene gode muligheter for produksjon av friskt plantemateriale. Artiklen beskriver det norske fremavlssystemet og beskriver eksempler på vellykket bruk og markedsføring av fremavls-materiale av blomster og grøntanleggsplanter.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Pepinomosaikkvirus har forårsaket mye bekymring i mange land siden det først ble påvist i Nederland og England i 1999. I Norge har vi bare hatt to kjente tilfeller " det første var i 2001, det andre i 2003. Utover dette har ikke pepinomosaikkvirus vært påvist i norske gartnerier. Det har imidlertid tidvis vært mye symptomer som ligner de pepinomosaikkvirus forårsaker på importerte tomatfrukter. De siste årene har det dukket opp mer alvorlige stammer av viruset. For norske dyrkere og veiledere er det fortsatt viktig å være klar over symptomer og smitteveier slik at en kan stoppe et eventuelt utbrudd av dette viruset så raskt som mulig dersom det skulle forekomme nye tilfeller av dette viruset her i landet.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
I Norge gir dette viruset først og fremst skade i potet. Det er ett av to virus som gir nekrotiske ringer i potetknoller. Men som hagebruker blir en først og fremst kjent med viruset gjennom de symptomene en kan se i stauder, og blant dem er peon den viktigste. Symptomene i peon kan bestå i alt fra svak fargeskifting i de grønne bladene " mosaikk " til kraftige gule båndmønstre og ringstrukturer.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
En kort introduksjon til plantevirus og en omtale av to aktuelle virus i sukkererter - ertemosaikkvirus og ert-enasjonsmosaikkvirus
Sammendrag
Methods for measuring prevalence of Neozygites floridana in a Tetranychus urticae population collected from strawberries were developed and compared. T. urticae were extracted from leaves using a soapy water solution (0.5 ml washing detergent : 8 l water) and then placed into 80% alcohol for use in methods 1 and 2. Method 1: N. floridana-sporulating T. urticae cadavers were observed and quantified under a compound microscope (40-80X). Method 2: Adult females were mounted in lactophenol cotton blue and observed for the presence or absence of N. floridana hyphal bodies under a microscope (200-400X). Method 3: Live T. urticae females were incubated at 25ºC and 75% RH and observed for mortality and N. floridana infection under a compound microscope (6.4-40X). Method 1 was the most time-efficient method and it also allows processing of samples as time permits. Method 2 quantified significantly higher fungal prevalence than method 1 and 3, but method 2 is not considered to be reliable because hyphal bodies are difficult to detect. No significant differences were found between methods 1 and 3.
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Om nytteorganismers biologi og bruk i bekjempelse av skadedyr
Sammendrag
Lecture on plant protection in organic farming
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag