Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne SteffenremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne SteffenremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Global warming is predicted to adversely affect the reproduction of birds, especially in northern latitudes. A recent study in Finland inferred that declining populations of black grouse, Tetrao tetrix, could be attributed to advancement of the time of mating and chicks hatching too early—supporting the mismatch hypothesis. Here, we examine the breeding success of sympatric capercaillie, T. urogallus, and black grouse over a 38-year period in southeast Norway. Breeding season temperatures increased, being most pronounced in April. Although the onset of spring advanced nearly three weeks, the peak of mating advanced only 4–5 days. In contrast to the result of the Finnish study, breeding success increased markedly in both species (capercaillie: 62%, black grouse: 38%). Both brood frequency and brood size increased during the study period, but significantly so only for brood frequency in capercaillie. Whereas the frequency of capercaillie broods was positively affected by rising temperatures, especially during the pre-hatching period, this was not the case in black grouse. Brood size, on the other hand, increased with increasing post-hatching temperatures in both species. Contrary to the prediction that global warming will adversely affect reproduction in boreal forest grouse, our study shows that breeding success was enhanced in warmer springs.
Sammendrag
Hønsehauken er oppført som "nær truet" (NT) i Norsk Rødliste for Arter 2015. Det antas at arten påvirkes negativt av skogbruk fordi skogsdrift forringer jakthabitat, tilgang på byttedyr, og tilgjengelige reirplasser. Den ble i 2010 nedgradert fra kategorien sårbar (VU) til nær truet (NT) basert på at bestanden trolig ikke lenger avtar men har stabilisert seg på et lavt nivå. Det har vært indikasjoner på at bestanden kan ha økt i kulturlandskap. Prosjektet er en videreføring av prosjektet "Varaldskogen: Hønsehauk, skogsdrift og skogshøns" i 2013-2014. I denne oppfølgingen har målsetningen vært å: (1) Kartlegge og sammenligne hekkebestand, ungeproduksjon, og habitatbruk under jakt ved hjelp av GPS-telemetri i et intensivt drevet skoglandskap (Varaldskogen) og et intensivt drevet kulturlandskap (Follo). (2) Vurdere hvordan reirlokaliteter for hønsehauk bedre kan kartlegges og gjøres tilgjengelig for skogeiere og driftsselskaper i skogbruket. I 2013-2016 er 6 lokaliteter overvåket på Varaldskogen, med en gjennomsnittlig beboelsesrate på 50%, 58% vellykket hekking, og 2,6 utflydde unger pr. vellykket hekking. Tilsvarende tall for 7 lokaliteter i Follo i samme periode var 96% bebodd, 92% vellykket hekking, og 2,4 utflydde unger pr. vellykket hekking. Bestandstetthet basert på bebodde lokaliteter var over dobbelt så høy i Follo (3,4 par pr. 100 km2) som på Varaldskogen (1,5 par pr. 100 km2).
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
På grunn av store begrensninger i tolkningsmulighetene i dag, anbefales det ikke å benytte tall avledet fra norsk rødliste som indikator for utviklingen av miljøtilstanden i skog.
Sammendrag
National Red Lists are widely used prioritizing tools for nature conservation. However, status and trends of species vary with scale, and accounting for a larger spatial scale may provide complementary perspectives for nature conservation.We investigate effects of upscaling and influence of wider-scale distribution patterns for composition of Red Lists. We collated nationally red-listed forest species in Norway, Sweden and Finland, and extracted “Candidates for a Fennoscandian Red List” (CFRL), defined as species red-listed where they appear in the region. For each country, we compared composition of organism groups and forest type associations of species that were national CFRL to the nationally red-listed species not CFRL. European distribution patterns were compared to investigate how broader-scale distribution is reflected in national Red Lists. Among the 4830 nationally red-listed forest species in Fennoscandia, 58% were CFRL. The fraction of species in the different forest type and species groups differed significantly between the two spatial scales for several groups, although the overall differences in composition were relatively small. Red-listed species had more confined distribution patterns, suggesting that many nationally red-listed species owe their status to being at the edge of their distribution range. An up-scaling had a large effect on which species designated to a Red List, but a relatively small impact on which organism groups or forest types that contained most red-listed species. A regional perspective generated by compilation of national Red Lists can give valuable complementary information on the status of species and effects of scale.
Forfattere
Gry AlfredsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag