Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Tor Lunnan Tor Einar RogneSammendrag
Ulike frøblandingar er prøvde ved eit storfesystem (to haustingar) og eit sauesystem (tre haustingar) med økologisk dyrking ved Planteforsk Løken frå 1992. Det er ikkje beita på felta. Kortvarig eng i eit seksårig omlaup (fire år eng - korn/grønfôr - attlegg) blir samanlikna med langvarig eng. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellen mellom engtypane har ikkje vore stor i sauesystemet. Proteininnhaldet i fôret har vore lågt med verdiar rundt 9% råprotein av tørrstoffet i førsteslåtten i storfesystemet og 11% i høyslåtten i sauesystemet. I den langvarige enga har avlingsnivået vore stabilt med avlingar frå 400 til 600 kg tørrstoff årleg. Enga her er dominert av løvetann, kvitkløver og av sådde grasartar engrapp, raudsvingel og bladfaks (i storfesystemet). Timotei, engsvingel og raudkløver er dominerande i den kortvarige enga, men etter 3-4 år har bestanden av desse artane gått sterkt tilbake.
Forfattere
Å Leirgulen A Sandvik Samson ØpstadSammendrag
Arbeidet med det vi har kalla "Prosjekt kystlam" kom i gong fordi sauebønder og rettleiarar ønskjer å finne svar på kvifor tilveksten hjå lam i ein del område på kysten av Sogn og Fjordane stagnerer utover sommaren, og at vektene på lamma såleis er mindre enn elles i fylket. Initiativet til prosjektet kjem frå lokale sau- og geitalslag og einskilde bønder.Forsøksringane i Ytre Fjordane, Ytre Sogn og Planteforsk Fureneset fagsenter prøver no å undersøkje kvifor ein har dårleg tilvekst på mykje av lamma på kysten. Konkret orienterer vi oss mot mangel på essensielle mineral, med hovudvekt på kobolt, molybden, selen og kopar
Forfattere
A.M. Elgersma N. Mentze Tor LunnanSammendrag
For å få bedre innsikt i påvirkninen av driften på innmarka av setre, ble sammensetningen av plantesamfunn på innmarka av 3 setre med ulik drift registrert, og produksjon og fôrkvalitet bestemt. Resultatene viser at plantesamfunnet på de 3 setrene er ulik pga. pløying, beite, gjødsling og slått. Innenfor en seter bidrar variasjon i jordsmonn, drenering og terrengform i stor grad til vegetasjonsmønsteret. Høyest artsmangfold ble registrert på permanent beiteeng med bruk av lite gjødsel, på godt drenert brunjord med lav fosfor innhold. Produksjon var høyest på den mest intensiv brukte langvarig engen sådd med "kommersielle" grasarter, og lavest på permanent eng med mer naturlig plantesamfunn. Forskjellen i fôrkvalitet mellom langvarig eng med "kommersielle" grasarter og mer naturlige arter ikke var stor.
Sammendrag
Hovudmålet med SIP"en "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel" er å finne metodar og kompetanse for å styre tilgangen av nitrogen, fosfor og kalium frå jorda og organiske gjødselmiddel, slik at ein får best mogleg plantevekst utan at dette reduserer jorda sitt innhald av plantenæringsstoff over tid. Begrensingar i næringsstofftap er òg ein viktig del. Ein presenterer i denne posteren resultat som syner at 1) dekking av grønsaker med kløverhakk er ein aktuell metode for tilføring av plantenæring og bekjemping av ugras, 2) matematiske modellar kan brukast som eit hjelpemiddel for å få best mogleg gjødseleffekt av planterestar og 3) kornartane påverkar ph i rotsona og opptaket av mikronæringsstoff.
Forfattere
O Alne Samson Øpstad G LangsethSammendrag
Innefôringssesongen 2000-2001 går mot slutten. Det er tid for å evaluera. Korleis var grovfôrkvaliteten, grovfôropptaket, mjølkeytinga, proteinprosenten i mjølka? Gjekk alt etter planen, eller er det ting som burde vore gjort annleis? Med grunnlag i ein del materiale frå år 2000, underbygd av generell kunnskap, vil vi særleg fokusera på kva slåttetidspunktet har å seia for grovfôrkvaliteten.Slåttetidspunktet er den einskildfaktoren som i sterkast grad påverkar grovfôrkvaliteten
Forfattere
T Årstad S Abrahamsen Ragnar Eltun Thor Johannes RognebySammendrag
Etter oppdrag fra Fylkesmannens landbruksavdelinger, ble det i 1998 til 2000 til sammen lagt ut 100 (34+33+33) storskalafelt med økologisk dyrket korn og det ble lagt vekt på at feltene skulle ha en demonstrasjonseffekt, vise dyrkingsteknikk og gi kunnskap om muligheter og begrensninger for økologisk korndyrking i de ulike delene av landet. I rapporten blir resultater fra enkeltfelt i 2000 og sammendrag av feltene fra 1998 til 2000 lagt frem fra forsøksseriene "arter, underkultur og ugrasharving" og "spredetidspunkt av husdyrgjødsel". Dessuten blir muligheter og begrensninger for økologisk dyrking av korn i ulike landsdeler, drøftet
Forfattere
Mats Høglind Astrid JohansenSammendrag
Kalvingstidpunkt, kraftfôrstrategi, lengde på beitesesongen, gjødsling og artssammensetning på beitareala er viktige strategiske valg knytta til mjølkeproduksjon på beite. Ved rikelig tilgang på beiteareal, godt stell av beita og nøye kontroll med avdråtten hos dyra, kan vårkalving og noe mindre bruk av kraftfôr enn dagens normer tilsier, gi god lønnsomhet i forhold til kalving om høsten og fôring "etter norm". Dersom arealet er begrensa eller andre forhold gjør det vanskelig å opprettholde et høyt beiteopptak gjennom beitesesongen, kan kalving i februar (og til dels også i september) være et bedre alternativ enn kalving i april. Kvitkløver har gunstig effekt både på fôropptak, avdrått og økonomi blant annet som følge av sparte gjødsel. Mye taler for at bruken av kvitkløver vil øke her i landet, og grunnlaget er lagt med norske, hardføre sorter. Utvidelse av beitesesongen til også å omfatte oktober/november og mars/april har i utlandet vist seg gunstig både på fôropptak og yting, sjøl med bare noen få timer beiting per dag. I enkelte områder er mulighetene for å utvide beitesesongen til stede også her til lands. I hvor stor grad det påvirker avdråtten under våre klimatiske forhold, må undersøkes nærmere.
Forfattere
Samson Øpstad Endre SkaarSammendrag
Hovedmålsetningen for prosjektet er å kartlegge betydningen av samspillet mellom fysiske, kjemiske og biologiske faktorer som medvirker til nedbrytningen av bergkunst og finne frem til metoder og tiltak som virker bevarende og forebyggende på lang sikt. Det meste av undersøkelsene er knyttet til nedbrytning av bergkunsten i Vingen. I tillegg sammenlignes resultatene fra en parallell og litt mindre omfattende undersøkelse i Hjemmeluft, Alta.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Kortvarig eng er samanlikna med langvarig eng ved økologisk drift i forsøk på Løken i Valdres i eit sauesystem med vårbeite, høyslått og haustbeite og i eit storfesystem med to slåttar. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellane er små i sauesystemet. Den langvarige enga har gitt stabile avlingar på 5-600 kg tørrstoff pr. dekar. Vegetasjonen på den langvarige delen har endra seg frå å vera dominert av timotei, engsvingel og raudkløver til meir varige artar som engrapp, raudsvingel, kvitkløver og løvetann. Ulike frøblandingar er lagt inn i forsøka. I den langvarige enga har ruter med mykje løvetann gitt like stor avling som ruter med mykje gras. Proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten i storfesystemet og i høyslåtten i storfesystemet.
2000
Sammendrag
Kalver i alderen 9-12 mnd har samme tilvekst om de fores med kraftfor eller egenprodusert valset bygg. Det er usikkert om bedre valsing ville gitt enda bedre tilvekst. Det er videre usikkert om resultatene ville vært de samme dersom forsøket strakk seg over lenger tid. Det er god lønnsomhet å fore med egetprodusert valset bygg i stedet for innkjøpt kraftfor dersom bonden fra før har det nødvendige driftsutstyr.