Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2026

Til dokument

Sammendrag

Aims Ethiopian soils are severely degraded and nutrient depleted, calling for effective remediation strategies. Enhancing soil biological activity through the cultivation of perennial forages may improve soil nutrient cycling and ameliorate soils. The aim of this study was to evaluate specific forage species as to their ability to improve soil biological functions. Methods We set up a fully factorial greenhouse experiment with Ethiopian soils from two regions differing in mineralogy, soil type and climate and tested the effect of two grass species Urochloa cv. ‘Cayman’, Megathyrsus maximus (Mombassa), and two legumes, Desmodium intortum (Greenleaf), Stylosanthes guianensis (Ubon) grown in single stands and mixtures on soil chemical and microbial variables. After 12 weeks of unfertilized growth, we measured soil mineral nitrogen (N), respiration, exoenzyme activities, microbial biomass N and phosphorus and the symbiotic performance of legumes. Results Soils from lower altitude Sidama region had 24% higher soil microbial activity than those from higher altitude Amhara. Aboveground N yield and shoot:root ratios were good indicators for stimulating effects on soil microbial functions, with S. guianensis having the strongest effect. Mixtures did not perform better than single stands. Legumes induced a 15% increase in acid phosphatase (AP) and 34% increase in N-enzyme activity which improved P-supply in three of the four soils. Conclusions AP-activity was stimulated by legumes in all soils but the overall ameliorative effect of perennial forage species appeared to be highly soil dependent. Plant effects on soil biological functions are more pronounced in less acidic soils with higher extractable P.

Sammendrag

I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.

Sammendrag

Dette foredraget er en oppsummering av resultat fra tre gårdsstudieprosjekt som sammenligner indikatorer for miljømessig bærekraft på gårder som driver økologisk og konvensjonell melkeproduksjon. Det ble holdt på Økologikongressen 10. februar 2006 på Gardermoen

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over klimarisiko for noen jordbruksproduksjoner i Trøndelag. Basert på forventede endringer i klima er det vurdert både muligheter og utfordringer for korn, grovfôr og grønnsaksproduksjon i Trøndelag. I klimatilpasning er det vektlagt kunnskap om lokalt jordsmonn for tilpasning av drenering, maskiner og jordarbeiding, tilpasning av vekster og agronomisk praksis. This report gives a short overview of climate risk for certain agricultural productions in Trøndelag. Based on expected changes in climate both opportunities and challenges are included for cereal, fodder and vegetable productions. Knowledge about soil and soil quality for adaptation of drainage, soil tillage, machinery and choice of crops and agronomic practice is emphasized.

Sammendrag

Beitebruk er viktig for ressursutnyttelse, selvforsyning, dyrevelferd og kulturlandskap, og det er et politisk mål å øke beiting. Klimaeffektene av beiting har imidlertid vært lite vektlagt. Rapporten sammenstiller kunnskap om hvordan beitedyr påvirker klima gjennom både klimagassutslipp og endringer i vegetasjon og areal. Effektene varierer betydelig mellom arealtyper, beitetrykk, dyreslag og lokale forhold, noe som gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner. I klimagassregnskapet er beiting særlig relevant for arealbruksendringer, som avskoging til beite og utslipp fra tidligere drenert myr. Effekter på enterisk metan og utslipp fra husdyrgjødsel er relativt små, selv om enkelte norske studier antyder noe lavere metanutslipp ved godt beite på fulldyrka jord. Biogeofysiske effekter som albedo er lite kartlagt, men kan ha nedkjølende effekt i noen områder. Rapporten peker på to hovedutfordringer: behov for sterkere insentiver til å bruke eksisterende innmarksbeiter fremfor nyrydding, og potensial for mer beiting av melkekyr på fulldyrka jord. Det trengs mer forskning for å bedre beregne effekter av beiting i klimagassregnskapet, særlig knyttet til enterisk metan, jordkarbon og beitetrykk i utmark.

Sammendrag

Abstract Background and Aims Efficient phosphorus (P) and management is essential for sustainable arable systems. Cover crops (CCs) are promising, but their performance is uncertain in high-latitudes. This three-year study evaluated CCs’ effects on P dynamics in a P-rich soil undersown in barley in Mid-Norway (63.9°N)—one of the northernmost trials of its kind. Methods A randomized complete block design included three CC treatments: ryegrass (CC1), a ryegrass–clover mix (CC2), and a four species mix including grass, legumes and herbs (CC3), and controls without CC (with/without NPK fertilizer). Soil and plant analyses included total and available P, total N, potentially mineralizable N (PMN), pH, permanganate-oxidizable carbon, root biomass, plant P concentrations, and microbial abundance via qPCR. Statistical analysis was based on Linear Mixed Models (LMMs). Results Cover crops successfully established (average biomass: 1525 kg ha⁻ 1 ), accumulated ~ 7 kg P ha⁻ 1 , and did not reduce barley yields. LMMs showed significant effects of CC treatment on root biomass, total P, and bacteria. Pairwise comparisons also revealed that fungal abundances in CC1 and CC3 were significantly higher than in the unfertilized control. Pairwise regression revealed that soil total P was strongly predicted by root biomass (β = 1.37, P < 0.001). Available P was negatively controlled by microbial pools (Bacteria: β = -9.22, P < 0.001) and residue quality (C:P ratio: β = -0.36, P < 0.001). Conclusions CCs can be used at 63°N without yield penalty. The primary P mechanism is mass-driven sequestration (root biomass) into the stable total P pool. However, P availability is temporally constrained by residue quality and microbial competition. Graphical Abstract