Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1991
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Göransson Toril Drabløs EldhusetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1990
Sammendrag
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning har i 1990 i samarbeid med Institutt for plantekultur, Institutt for hagebruk, Jordforsk, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging og Statens plantevern utredet konsekvensene for jordbruksproduksjonen av økte klimagassutslipp. Prognosene for klimaendringen som vil følge av økningen i klimagassutslipp fram til år 2030, utarbeidet for Den interdepartementale klimagruppen, er lagt til grunn for utredningsarbeidet. Utredningen dekker virkningene på planteproduksjonen,- på fordelingen av jordbruksareal på klimasoner,- på jordtap og tap av plantenæringsstoffer,- på bruk av plantevernmidler og mulige økonomiske konsekvenser av klimaendringen, herunder konsekvensene for behovet for jordbruksareal, arbeidskraft og øvrige innsatsfaktorer,- for konkurranseevne og i noen gradfor geografisk fordeling. De økonomiske beregningeneerutført ved hjelp av en lineær programmeringsmodell, Selvforsyningsmodellen, som er tilpasset formålet. [...]
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens KværnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnar AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørnvald ArnøySammendrag
I tidligere forsøk har det vært prøvd ulike tiltak som har som siktemål å redusere virkningen av veksthemning på røsslyngmarker. På en del røsslyngmarker i kyststrøkene er det ofte begrensete muligheter til å bruke traktormontert utstyr. I dette forsøket har en prøvd sprøyting av røsslyng med Roundup, og markberedning i flekker. Som utstyr ble benyttet ryggsprøyte og ryddesag påmontert markfreser. Forsøket ble anlagt 1981-82. Følgende forsøksledd er med: Urørt røsslyng, - med og uten gjødsling, sprøyting av røsslyngen, - med og uten gjødsling, og markberedning i flekker, - med og uten gjødsling. Som en del av undersøkelsen er registrert planteskader og planteavgang ved bruk av 2-årige pluggplanter av sitkagran på røsslyngmark. Feltet er noenlunde jevnt bevokst med 20-30 cm høy røsslyng. Forsøket viser at uansett behandlingsmåte må plantene startgjødsles. Etter 4 vekstsesonger har sprøyting/gjødsling signifikant større middelhøyde enn alle de andre forsøksleddene. Fordi effekten av gjødslingen avtar hurtigere for sprøytet enn for markberedt, er middelhøyden etter 6 vekstsesonger ikke lenger signifikant forskjellig mellom disse to leddene. Urørt/gjødslet har hele tiden signifikant mindre middelhøyde enn sprøytet/gjødslet.De relativt store 2-årige pluggplantene (M2) av sitkagran har klart seg svært godt. Hverken når det gjelder planteskader eller planteavgang er det signifikante forskjeller mellom forsøksleddene. For sprøytet/gjødslet er planteavgangen 7.8%, mens de andre leddene har enda mindre avgang.