Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1995
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan Aamlid Hans Tømmervik Michael L. Gytarsky Rodion Karaban Kåre Olav Venn Tord K. Rindal Natalya Vassilieva Galina N. Koptsik E.M. LøbersliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
E.M. Løbersli Kåre Olav VennSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B. Mankovska K. Vrana Eiliv Steinnes Richard HorntvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Richard HorntvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingrid Ann BergSammendrag
Ved Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) er det samlet inn jordvann fra seks overvåkingsflater i 1994. Geografisk plassering av flatene er Børgefjell i Nord-Trøndelag, Lund i Rogaland, Solhomfjell i Aust-Agder, Åmotsdalen i Sør-Trøndelag, Møsvatn i Telemark og Gutulia i Hedmark. Flatene er hovedsakelig anlagt i områder med vegetasjonstype blåbærbjørkeskog. Jordvannsdata fra 1994 er sammenliknet med resultatene fra tidligere års innsamlinger, og det er ikke store endringer å spore. pH er som før på alle flatene, mens konsentrasjonen av Ca i jordvannet i Lund, Åmotsdalen og Gutulia har avtatt noe. I Gutulia kan dette forklares kun som en etableringseffekt, dvs. at Ca-lekkasje fra lysimetrene fører til feilaktig høge verdier for Ca i jordvannet. Denne effekten vil avta etter hvert som tiden fra etablering av lysimetrene øker. Dersom utvaskingen av Ca fra jorda er større enn mengden Ca som frigis gjennom forvitring, vil Ca-konsentrasjonen i jordvannet avta. For flatene i Lund og Åmotsdalen er det likevell mest sannsynlig at redusert Ca-lekkasje fra lysimetrene er den største årsaken til lavere Ca-konsentrasjon i jordvannet. Kjemisk innhold i jordvannet varierer mellom flatene, men for alle flatene har jordvann fra o-sjiktet den høyeste konsentrasjonen av næringskationer.
Forfattere
Øystein DaleSammendrag
Rapporten bygger på innsamling av data for markskader fra fem regioner i Norge. Materialet omfatter data fra 117 hogstflater og 69 basveier. Det er gjort registreringer på tilsammen 487 prøveflater på hogstfeltene og 299 målestrekninger på basveiene. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge omfanget av markskader etter tømmerdrifter, og å finne årsaker til skadene for å kunne komme med anbefalinger for å redusere disse. Driftsdata for tømmerdriftene og klimadata fra nærmeste målestasjon er i analysen blitt koblet sammen for å se på hvilken betydning været kan ha for omfanget av markskader.Skadene var gjennomgående minst etter de driftene som var gjennomført med lett utstyr (landbrukstraktor). Forskjellen er større enn forventet ut ifra tidligere undersøkelser. Årsaken er trolig at disse relativt små maskinene ikke kan brukes under de dårligste forholdene.Gjennomsnittlig spordybde på basveien for drifter i vinterhalvåret (middeldøgntemperatur under null) var 10,3 cm. I sommerhalvåret økte sporskadene med ca 73% til 17,8 cm i gjennomsnitt. Økt avvirkningsaktivitet i sommerhalvåret vil derfor kunne øke sporskadene i skogbruket betraktelig, dersom det ikke systematisk iverksettes tiltak for å unngå markskader. Dersom sporskader med gjennomsnittlig dybde over 25-30 cm skal repareres vil dette utgjøre henholdsvis 13% og 8% av basveienes lengde i gjennomsnitt ved vinterdrifter. I sommerhalvåret vil dette øke til 27% og 22%, dersom det ikke gjennomføres tiltak for å begrense skadene. Store årlige variasjoner i værforhold gjør det vanskelig å detaljplanlegge med hensyn på riktig tidspunkt for skogsdriften. Derfor vil det i tillegg til god planlegging være viktig å ha rutiner for å begrense sporskader (barlegging, valg av kjøretrasé osv.) og for hvordan de skal repareres. Sporskadene er hovedsakelig et transportproblem ved tradisjonelt flateskogbruk. For selektive hogster vil problemet også omfatte selve hogsten. Sporskader/råteproblematikken vil legge sterke begrensninger på bruken av denne typen hogster i sommerhalvåret spesielt i granskog på bæresvak mark. Registreringer av markskader på hogstflatene viste at bare 1,7% av totalarealet hadde skader med dybde over 5 cm.