Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Er et tuedannende gras med god gjenvekstevne. Etter timotei er engsvingel den viktigste arten i norsk eng- og beitedyrking. Årlig frøbehov er ca. 400 tonn. Det avles i dag frø av fem ulike sorter. Disse er ’Fure’, ‘SW Minto’,’Norild’, Vinjar’ og ‘Vestar’. 'Norild' er en vinterherdig sort (godkjent i 2001) som er hovedsort for fjellregionen og de sentrale og nordlige deler av landet. På sikt er det tenkt at ‘Vinjar’, som ble godkjent i 2012 og frøhøstet for første gang i 2015, skal erstatte ‘Norild’. På Vestlandet og i lavlandet i Sør-Norge har ’Fure’ (godkjent i 1989) vært hovedsort de siste 25 åra, men nå har den svenske sorten SW Minto (godkjent 2008) overtatt «denne tronen». SW Minto er mye lik Fure, men med tendens til noe bedre overvintring og varighet. Den nyeste sørlige sorten, ‘Vestar’, som ble godkjent i 2013 og frøhøstet for første gang i 2016, vil trolig med tida overta for ‘Fure’ og ‘SW Minto’.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Engrapp (Poa pratensis L.) er et flerårig, vintersterkt bladgras med god gjenvekstevne. Arten har underjordiske stengelutløpere (rhizomer) og danner dermed en tett og slitesterk grasbunn. Av denne grunn er engrapp en viktig komponent i frøblandinger til beite, ferdigplen, fotballbaner og andre grasarealer med mye slitasje. Engrapp er treg i etableringsfasen og tåler dårlig klipping under 2 cm, men den er hardfør og varig. Ved avbeiting på et tidlig stadium er den en ypperlig fôrplante.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Bladfaks er et varig og tørkesterkt fôrgras med kraftig utløperdanning. Viktige artskjennetegn er blad som er rullet i knoppleie, bladslire som er tynt behåret og lukket nesten helt opp til kragen, og et karakteristisk W-merke i bladplatene. Bladfaks er naturlig tilpasset kontinentale områder med kalde vintre og varme somre, så som Russland, Ukraina og prærie-områdene i USA og Canada. I Norge dyrkes bladfaks først og fremst i fjell- og dalbygdene på Østlandet, ikke minst i de tørre områdene i øvre Gudbrandsdalen / Ottadalen. Men på sandjord er bladfaks populær også i andre landsdeler, for eksempel i Nordland og indre fjordstrøk på Vestlandet.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Rødkløver en den viktigste engbelgveksten i Norge. Sammenlikna med grasartene gir rødkløveren et smakelig fôr med høyt protein- og mineralinnhold. Rødkløverfrø utgjør derfor 10-20 vektprosent av de fleste frøblandinger til slåtteng og kombinert eng/beite. Rødkløveren er imidlertid ei lite varig plante, og særlig ved sterk nitrogengjødsling og kraftig beiting vil den gå ut av enga etter et par år.
Forfattere
Anja Karine Ruud Tatiana Belova Andrea Ficke Timothy L. Friesen Susanne Skinnehaugen Windju Morten LillemoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
D Elliot Andrea Ficke Lorenz Hartl Sarah Holdgate Lise Nistrup Jørgensen Annemarie Justesen Volker Mohler Morten Lillemo Ian Mackay Min Lin Beatrice Corsi Caroline Moffat R. Oliver Kar-Chun Tan Pao Theen See Melanie Stadlmeier Judith Turner James CockramSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Cultivars and cultivating methods for organic strawberry production were studied in experiments in open fields and high plastic tunnels during four cropping seasons in southern Norway. In open fields, flowers and fruits were attacked by grey mould when the flowering and harvest seasons were wet, and marketable yield was reduced by up to 20%. Production in high tunnels showed a potential of high yields of fruits of good quality when strawberry powdery mildew was controlled. Berry size varied significantly among the cultivars. ‘Frida’ had the largest fruits followed by ‘Sonata’ and ‘Florence’, while ‘Polka’, ‘Korona’ and ‘Iris’ had the smallest fruits. All cultivars yielded well, but due to fruit decay caused by grey mould the marketable yield was significantly reduced, especially in open field. Grey mould was the most important factor influencing marketable yields. Fruits from matted rows were largest, while the highest yield was obtained on woven polyethylene. There were no effects of mulching methods on marketable yield or the amount of fruits with grey mould. High tunnels with good control of pests and diseases showed a potential of high and stable yields of good quality.