Jord og klima
Vær og jordsmonn bestemmer hvordan avrenningen blir. Foto: NIBIO
Informasjon om jord og vær blir registrert for å kunne overføre kunnskapen fra dette forsøket til andre steder med andre jord- og værforhold. Resultatene fra forsøket vil bli brukt til kalibrering av prosessbaserte modeller som kan ekstrapolere kunnskapen som kommer fra dette område og gi mer generelle konklusjoner vedr. betydningen av vær, jord og jordbruksdrift.
Jordkjemi
Informasjon om jordas kjemiske sammensetning er viktig for å kunne si noe om næringsstatus for planter og potensialet for næringsstofftap. På forsøksarealet er det tatt ut jordprøver på flere punkter i matjordlaget, og på flere dybder i to jordprofiler.
Våren 2014 ble det tatt ut jordprøver i matjordlaget på hver av målerutene. Disse ble analysert for ulike kjemiske parametre som pH, jordas fosforstatus (PAL), kaliuminnhold (KAL), m.fl.
Jordas fosforstatus på forsøksarealet varierer i de uttatte jordprøvene (0-20 cm dybde) fra 10 til 33 mg P-AL/100g. Det er klassifisert som høyt og meget høyt. Fordelingen på arealet er vist nedenfor.
Jordas fosforstatus på forsøksarealet varierer i de uttatte jordprøvene (0-20 cm dybde) fra 10 til 33 mg P-AL/100g. Det er klassifisert som høyt og meget høyt. Fordelingen på arealet er vist nedenfor.
Høsten 2014 ble det tatt ut jordprøver ved fire dybder i to jordprofiler på mellomrutene Xa og Xb, og disse vil bli analysert for kjemiske parametre i 2015.
Jordfysikk
Jordsmonnet på forsøksarealet er marin leirjord. For å få informasjon om jordas egenskaper og hydrologiske prosesser i jorda i feltet, er det beskrevet jordprofiler, tatt ut jordprøver og installert diverse målesensorer.
I november 2014 ble det gravd to jordprofiler innenfor forsøksfeltet, på mellomrutene Xa (ved klimastasjonen) og Xb. Disse er beskrevet etter retningslinjer av Sveistrup (1984). Jordtypene klassifiseres som Epistagnic Albeluvisol etter klassifikasjonssystemet World Reference Base for Soil Resources (WRB).
I de to jordprofilene ble det tatt ut jordprøver ved fire dybder: 5, 20, 40 og 60 cm. Fra hvert av disse sjiktene er det tatt ut:
- to esker med forstyrret jord til kjemiske analyser og bestemmelse av kornfordeling og moldinnhold
- tre uforstyrra sylinderprøver som skal analyseres for jordas fuktighetskarakteristikk (pF-kurve) og umettet vannledningsevne
- tre uforstyrra sylinderprøver som skal analyseres for mettet vannledningsevne
Analyseresultatene vil komme i løpet av 2015.
I de samme sjiktene som jordprøver ble tatt fra, er det installert sensorer for kontinuerlig måling av vanninnhold i jord og jordtemperatur.
På rutene Xa og Xb er det også satt ned grunnvannsrør, i disse registreres grunnvannsnivået kontinuerlig.
Jordprofilbeskrivelser
Herunder følger jordprofilbeskrivelser for jordprofilene som er gravd innenfor forsøksarealet på Kjelle.
| Profil 1: På mellomrute Xa, ved klimastasjonen | Profil 2: På mellomrute Xb | |
|
Informasjon om området |
||
| Profilnr | 1 | 2 |
| Jordsmonnsenhet | Klassifisert som Epistagnic Albeluvisol (siltic), lokal serie ERk8, på jordsmonnskartet. | Klassifisert som Epistagnic Albeluvisol (siltic), lokal serie ERk8, på jordsmonnskartet. |
| Beskrevet dato | 25.11.2014 | 25.11.2014 |
| Beskrevet av | Rikard Pedersen, med assistanse fra Geir Tveiti | Rikard Pedersen, med assistanse fra Geir Tveiti |
| Værforhold | Sol, kjølig (ca. 1˚C) | Sol, kjølig (ca. 1˚C) |
| Beliggenhet/landskapsform | Profilet ligger i nærheten av bekk med slak helling mot øst. | Profilet ligger i nærheten av bekk med slak helling mot øst. |
| Hellingsgrad | nesten flatt til svakt hellende (2-3 %). | nesten flatt til svakt hellende (2-3 %). |
| Vegetasjon | Plen | Relativt nysådd plen |
| Informasjon om profilstedet | ||
| Avsetningstype | Hav- og fjordavsetning, tykt dekke | Hav- og fjordavsetning, tykt dekke |
| Naturlig dreneringsgrad | Dårlig | Dårlig |
| Fuktighetsgrad | Svært fuktig | Svært fuktig |
| Grunnvann | Ved 84 cm i profilet dagen etter graving. | Ved 90 cm i profilet dagen etter graving |
| Stein- og blokk i overflata | Tilnærmet stein- og blokkfritt. | Tilnærmet stein- og blokkfritt. |
| Fjell i dagen | Ikke fjell i dagen. | Ikke fjell i dagen. |
| Erosjon | Ingen synlige erosjonsspor. | Ingen synlige erosjonsspor. |
| Oversvømmelse | Nei | Nei |
Beskrivelse av de enkelte sjikt i profilene
Profil 1
Ap 0-28 cm Moderat middels grynstruktur, vanskelig å bestemme på grunn av høyt vanninnhold i jorda. Skjør, svakt klebrig og plastisk konsistens. Få svært fine, fine, middels og grove porer. Noen svært fine og fine og få middels røtter. Tydelig, plan sjiktgrense.
Eg 28-41 cm Få uregelmessige middels og grove rustflekker. Strukturløs til svakt utviklet fin eller tynn platestruktur. Skjør, klebrig og svakt plastisk konsistens. Få fine og få grove porer. Få svært fine røtter i sprekkesoner. Gradvis, uregelmessig sjiktgrense.
Btg 41- cm Moderat utviklet grov eller tykk platestruktur. Fast, svakt klebrig og svært plastisk konsistens. Få middels porer. Få svært fine røtter i markganger. I felt ble dette sjiktet vurdert til å fortsette dypere enn 1 m, men kanskje er det en grense mellom i alle fall et B og B/C sjikt rundt 60-70 cm. Det blir en klarere og klarere horisontal lagdeling. Denne ble vurdert til å være for gradvis til å kunne definere en sjiktgrense i felt slik det ble gjort i profil 2. Det var ingen opplevd forskjell i struktur under gravingen heller, noe det virkelig var i profil 2.
Profil 2
Ap1 0-14 cm Moderat middels grynstruktur, kan kanskje være sterk, men jorda er så våt at det er vanskelig å si. Skjør, svakt klebrig og plastisk konsistens. Noen fine porer, men veldig vanskelig å få til naturlige bruddsoner i jorda. Mange svært fine og noen fine røtter. Gradvis, bølgende sjiktgrense.
Ap2 14-19 cm Svakt utviklet middels gryn og grove korn struktur. Fast, svakt klebrig og plastisk konsistens. Lite eller ingen porer med unntak av halmlaget midt i sjiktet. Få svært fine røtter. Dette sjiktet var mørkere og mer blått enn de to andre Ap-sjiktene. Gradvis bølgende sjiktgrense.
Ap3 19-34 cm Moderat middels gryn. Skjør, svakt klebrig og plastisk konsistens. Få svært fine, få middels porer. Få svært fine røtter. Skarp, plan sjiktgrense.
Eg 34-52 cm Diffus, uregelmessig sjiktgrense. Noe fargeflekker, rustmarmorering. Svakt utviklet fin avrundet blokkstruktur. Skjør, svakt klebrig og plastisk konsistens. Få svært fine, få fine og få middels porer. Få svært fine røtter.
Btg 52-74 cm Moderat utviklet fin, skarpkantet blokkstruktur. Fast, svakt klebrig og svært plastisk konsistens. Få middels porer. Få svært fine røtter. Diffus uregelmessig sjiktgrense.
Cg 74- Tydelige horisontale lag med varierende farge. Moderat til sterkt utviklet grov platestruktur. Fast, svakt klebrig og svært plastisk. Få fine og få middels porer. Ingen røtter observert. Grunnvannet stod på 80 cm dagen etter at profilet ble gravd.
Ap2 14-19 cm Svakt utviklet middels gryn og grove korn struktur. Fast, svakt klebrig og plastisk konsistens. Lite eller ingen porer med unntak av halmlaget midt i sjiktet. Få svært fine røtter. Dette sjiktet var mørkere og mer blått enn de to andre Ap-sjiktene. Gradvis bølgende sjiktgrense.
Ap3 19-34 cm Moderat middels gryn. Skjør, svakt klebrig og plastisk konsistens. Få svært fine, få middels porer. Få svært fine røtter. Skarp, plan sjiktgrense.
Eg 34-52 cm Diffus, uregelmessig sjiktgrense. Noe fargeflekker, rustmarmorering. Svakt utviklet fin avrundet blokkstruktur. Skjør, svakt klebrig og plastisk konsistens. Få svært fine, få fine og få middels porer. Få svært fine røtter.
Btg 52-74 cm Moderat utviklet fin, skarpkantet blokkstruktur. Fast, svakt klebrig og svært plastisk konsistens. Få middels porer. Få svært fine røtter. Diffus uregelmessig sjiktgrense.
Cg 74- Tydelige horisontale lag med varierende farge. Moderat til sterkt utviklet grov platestruktur. Fast, svakt klebrig og svært plastisk. Få fine og få middels porer. Ingen røtter observert. Grunnvannet stod på 80 cm dagen etter at profilet ble gravd.
Vær
Avrenningen styres av været, og informasjon om været som var er derfor viktig når avrenningsdataene som samles inn i forsøket skal analyseres og forklares. Det er satt opp en klimastasjon i forsøksfeltet.
I november 2014 ble det i en av mellomrutene (Xa) plassert en klimastasjon for automatisk innsamling av værdata. Her blir det innhentet data om følgende:
- Luftfuktighet og lufttemperatur
- Nedbør
- Vindhastighet og vindretning
- Kort- og langbølget strålingsbalanse
Det er også montert et web-kamera som styres av innstrålingssensoren på klimastasjonen. Stasjonen får strøm ved hjelp av et solcellepanel.
Dataene som samles inn er tilgjengelige på nettsidene til Landbruksmeteorologisk tjeneste (målestasjon Bjørkelangen).
Dataene som samles inn er tilgjengelige på nettsidene til Landbruksmeteorologisk tjeneste (målestasjon Bjørkelangen).
