Hopp til hovedinnholdet

Effekter av jordarbeiding på flate arealer

mg201604_RVPX1080_cropped.jpg

Forsker Marianne Bechmann. Foto: Morten Günther.

I dag gis det mye tilskudd til endret jordbearbeiding, men de fleste forskningsforsøkene er gjennomført på arealer med høy erosjonsrisiko. Nå undersøker forskere i NIBIO effekter av jordarbeiding på flate arealer.

Spørsmålet er hvilken type jordarbeiding som gir minst jordtap og minst avrenning av fosfor og plantevernmidler. Er det best for miljøet å pløye om høsten, eller om våren, og hvilke jordtap gir dyrking av høstkorn? Funnene kan få konsekvenser for dagens støtteordninger til jordarbeiding.


Mangler kunnskap om flate arealer

- I Østfold og Akershus ligger 75 prosent av kornarealene på forholdsvis flate jorder som har lav til middels risiko for erosjon, samtidig har de fleste forsøk med jordarbeiding vært utført på arealer som har ganske stor erosjonsrisiko, sier seniorforsker Marianne Bechmann i NIBIO.

- I vår del av prosjektet skal vi anbefale en jordbearbeidingspraksis som gir liten risiko for avrenning av plantevernmidler. Vi har avrenning der det er større helling, men vet lite om flate arealer.

Kollega og seniorforsker Ole Martin Eklo påpeker at det er europeiske scenarier som legges til grunn når nye plantevernmidler skal godkjennes for bruk i Norge.

- Våre data baserer seg på terreng som har en helling på 13 prosent, mens europeiske forsøk utføres på terreng som har 2-4 prosent helling, sier Eklo.

Det gjør det vanskelig å vite om plantevernmidlene påvirker norsk natur på samme måte som de europeiske forsøkene viser at de gjør.

2015-05-09 11.03.16.jpg
Her pågår vårpløying av ruter som har hatt overvintring i stubb. Helt i forgrunnen ser vi en høstpløyd rute. I bakgrunnen en rute som ble høstpløyd og tilsådd med høstkorn. Foto: Geir Tveiti.

Store jord- og fosfortap i forsøksfeltet

Forsøksfeltet ligger ved Kjelle videregående skole i Bjørkelangen i Akershus. Området er representativt for dyrka mark i Haldenvassdraget, og jordtypen er vanlig for Oslo og Akershus. Arealene er flate, med omtrent 2 prosent helling og lav erosjonsrisiko. Resultatene for første forsøksåret er klare nå.

- Vi har målt 200 kg jordtap pr dekar fra de høstpløyde rutene. Det er egentlig ganske store tap, men det kan skyldes at forsøksfeltet er nygrøftet. Vi vet ikke helt hvordan det vil slå ut når grøftingen får satt seg, sier Bechmann.

De siste årene har bønder kunnet søke tilskudd til nygrøfting. Forsøkene ved Kjelle kan gi ny kunnskap om jordtap i forbindelse med grøfting.

- Hvis de tapene vi nå ser skyldes nygrøfting så kan det tenkes at nygrøfting faktisk gir litt store jordtap en periode.

Også fosfortapene har vært høye.

- Vi har målt noen veldig høye konsentrasjoner av fosfor i prøvene på forsommeren i fjor. Det kan komme fra gjødsling, men det kan også skyldes fosfor i selve jorda. Dette må undersøkes nærmere.

2015-05-09 11.19.26.jpg
Vårpløying på en rute som har hatt overvintring i stubb, mellom to ruter med høstkorn som ble pløyd om høsten. Foto: Geir Tveiti.


Vårpløying gir minst jordtap og avrenning

Høstkorn kan ha positiv effekt på avlingsstørrelsen, men høstkornarealene er, når de høstpløyes like erosjonsutsatte som arealer med bare høstpløying. Det viser tidligere forskning på høsthvete i hellende terreng. Etter at jorden er pløyd, harvet og sådd om høsten så blir den liggende løs og finsmuldret gjennom hele vinteren. Da er den lett eroderbar, noe som fører til avrenning, næringstap og vannforurensing. Nå undersøker forskerne i NIBIO om det er like problematisk med høstkorn på flate arealer. Det er for tidlig å konkludere, men første års resultater viser at høstkorn holder bedre på jord og næringsstoffer på forsommeren.

- I våre forsøk gir høstpløying totalt 200 kilo jordtap per dekar, mens vårpløying ligger på ca. 70 kilo per dekar. Det er en signifikant forskjell, sier Bechmann.

Vårpløying kommer også best ut når det gjelder avrenning.

- Vi ser at vårpløying ga lavere konsentrasjoner i både overflatevann og grøftevann, mens høstkorn ga de høyeste konsentrasjonene i overflatevann.

2016-02-28 13.48.39.jpg
Avrenning fra hver forsøksrute samles opp i hvert sitt vippekar, som tipper når de blir fulle, og hvert vipp blir automatisk registrert. Avrenningsmengden kan da beregnes fra vippekarets volum og antall vipp. Ved hvert vipp slås litt av vannet ned i en kanne, og fra denne kannen hentes vannprøver for vannanalyser. Foto: Geir Tveiti.

Viktig kunnskap for landbruksforvaltningen

Forskerne håper at resultatene etter flere år vil kunne øke forståelsen for hvilke jordarbeidingstiltak som har best effekt.

- Dette kan bety at man kan fortsette å gi tilskudd til jordarbeidingstiltak på de flate arealene også. Sånn som vårpløying, fordi det faktisk bidrar til å redusere fosfortapet, sier Bechmann.

Samtidig understreker hun at det er viktig å vurdere både fordeler og ulemper.

- Økt bruk av plantevernmidler og lavere avlinger kan være en følge av endret jordarbeiding, og det er også ugunstig for miljøet.

Forskerne håper at de kan få videre finansiering i minst ti år, slik at de blant annet får muligheten til å kontrollere om det er grøftingen som påvirker jordtapet. Det er viktig kunnskap for landbruksforvaltningen, slik at bønder får anbefalt tiltak som er best for både plantenes næringstilgang – og for vann og miljø i nærheten av jordbruksområder.

Jordarbeiding

Jordarbeiding, jordbearbeiding, behandling av det øvre jordlaget i kulturjord for å gi kulturplantene best mulige vilkår for å spire og vokse. Omfatter vending, blanding, smuldring, jevning og pakking av jorden. Ved jordarbeiding skal plantene få optimal tilgang til vann, lys og næringsstoffer, ugress bekjempes, gjødsel og jordforbedringsmidler blir blandet med jorden. Det er også et mål å skape god jordstruktur.

 

Om prosjektet

Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko, 2013-2016

Finansieres at Landbruksdirektoratet, Vannområdet Haldenvassdraget og NIBIO.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.