Vil forlenge den nordnorske jordbærsesongen

jordbær på table top i tunell_Anne Linn Hykkerud_cropped

Forskningen viser at dyrking i høye plasttuneller i opphøyde plantebed er løsningen for å oppnå økt jordbæravling i nord. Foto: Anne Linn Hykkerud

Kjølige sommertemperaturer medfører en kort jordbærsesong i nord. Nå forsøker forskerne å finne ut hvordan sesongen kan utvides, slik at smaken av sommer kan vare litt lenger.

– Løsningen for å oppnå økt jordbæravling i nord, er å flytte produksjonen inn og opp. Vi anbefaler dyrking i høye plasttuneller i opphøyde plantebed i et plantesubstrat som torv, forteller Anne Linn Hykkerud.

Hykkerud er forsker i NIBIOs avdeling Frukt og grønt, og har kontorsted på Holt i Tromsø. Hun forteller at dyrking i tunell gir langt bedre kontroll på klima og dyrkingsforhold, i kombinasjon med åpning for import av jordbærplanter i 2014.

– Valg av riktige jordbærsorter gir potensial for økt avling. Tunellene øker sjansen for å lykkes med avlinga, ved mer kontroll på temperatur og beskyttelse mot nedbør. Det reduserer angrep av gråskimmel - den soppen som gjør mest skade på friland.

 

Fordyrkes i Nederland

Ved dyrking i tunell er det vanligst å plante importerte jordbærplanter som har blitt fordyrket i Nederland.

– Fordyrkingen skjer på høsten, når blomsteranleggene dannes og potensialet for neste års produksjon legges, forteller Hykkerud. Og Nederland har helt ideelle forhold for planteproduksjon om høsten.

Om våren importeres store mengder små jordbærplanter til Norge, som plantes i opphøyde plantebed i tunell. Men kan importerte stiklinger fra Nederland være bærekraftig? Forskeren er ikke bekymret. Ressursene man ville brukt på å fordyrke samme mengde her i Norge, i hvert fall i Nord-Norge, forsvarer ifølge Hykkerud importen. Hun mener utfordringene rundt bærekraftige jordbærproduksjon heller ligger i valg av plantesubstrat.

– Bruken av torv og kokos som substrat er en større utfordring i et bærekraftperspektiv, mener Hykkerud.

Tidligere forskning utført av NIBIO, har vist lovende resultater ved bruk av trefiber som et mer miljøvennlig vekstsubstrat for jordbær.

ef-20160825-201830_cropped.jpg
I opphøyde plantebed, også kalt table-top-system, plantes jordbærplantene i lange, smale kasser fylt med jord eller annet vekstsubstrat. Her kan plantene stelles, og bær kan høstes i bekvem arbeidshøyde. Foto: Erling Fløistad

Lange stilker

Dyrking i tunell er imidlertid ikke uten utfordringer.

– En av de første utfordringene vi så i nord, var at blomsterstilkene ble veldig lange. Så lange at de knakk når bærene vokste seg store. Det gikk ut over avlinga, forteller Hykkerud.

– Vi vet ikke helt hvorfor stilkene blir så lange – om det er temperatur eller lysforholdene i nord. Dette forsker vi på i prosjektet Arktisk lys - et samarbeid mellom forskningsstasjonene i Tromsø og på Apelsvoll.

Inntil forskerne har funnet en løsning på problemet, kan et enkelt tiltak være å sette opp fysiske anordninger som stilkene kan støtte seg på.

Harald Osa foto Geir Hasle.JPG
Harald Osa, forskningssjefen i Bama, mener forskning på teknologiske løsninger vil være en viktig del av fremtidens jordbærproduksjon. Foto: Geir Hasle

Ønsker mer forskning på teknologi i tunell

Harald Osa er forskningssjef i Bama. Han forteller at forskning på teknologiske løsninger vil være viktig framover.

– Ny teknologi vil kunne bidra til økt verdiskapning, mener han. Vi trenger mer kunnskap om alt fra sorter, vanning, dyrking, gjødsling, høsting og lagring. For eksempel åpner jordbær på opphøyde plantebed for mulighetene for robotisering og enklere plukking. Betydelig teknologiutvikling, bedre kunnskap om dyrkning sammen med nye sorter, vil i sum bidra til at vi øker norsk produksjon, mener Osa.

– Det er ikke sånn at alle jordbær nå skal flyttes på opphøyde plantebed i tunell, men det er sikkert at det vil være en del av fremtiden, sammen med ordinær frilandsproduksjon og vanlig tunneldyrking.

brix analyse_Marte Marie Fossum Ranvik, Bachelor student ved Universitetet i Tromsø_Anne Linn Hykkerud.jpg
Smaker bærene forskjellig i nord og i sør? Bachelorstudent Marie Fossum Ranvik, sammenligner sukkersyreinnhold på bær dyrket på Apelsvoll og i Tromsø. Foto: Anne Linn Hykkerud

Hva setter smaken?

Hva er det egentlig som setter den karakteristiske smaken av norske jordbær? Påvirkes smaken dersom plantene importeres fra Nederland? Og er det egentlig noen smaksforskjell på bær dyrket i ulike deler av landet?

– Hvilken sort man velger er helt avgjørende for smaken, forteller Hykkerud.

Andre viktige faktorer er gjødslingsstrategi, temperatur og lysforhold.

– Dette med smak er jo noe alle synes er interessant, forteller Hykkerud. Men det er veldig vanskelig å måle smak. Smak påvirkes av ulike faktorer. Blant annet gir ulikt klima ulik utviklingstid og modningstid. I tillegg endres smaken gjennom sesongen, forteller Hykkerud.

– Vi er allerede i gang med å sammenligne sukkersyreinnhold på bær dyrket på Apelsvoll og Tromsø. Kanskje vil vi snart kunne si noe om smaksforskjellene.

KONTAKTPERSON
12.jpg
Korona_Finn Måge.jpg
Jordbærsorten Korona utgjør rundt 65 prosent av det norske markedet, og har høyt innhold av sukker og C-vitaminer. Bærene er store, men ikke veldig faste. Det betyr at de lett får trykkskader og har relativt kort holdbarhet etter høsting. Korona er den sorten som mange assosierer med den beste jordbæra. Men den er bedre egnet for friland enn tunell. Foto: Finn Måge
Jordbærprodusenter i tunell.jpg
Jordbær på friland_Finn Måge .jpg
Jordbærdyrking på friland er fortsatt den vanligste produksjonsformen i Norge. Foto: Finn Måge
Atj-5468_cropped.jpg
Å måle smak er veldig vanskelig på grunn av alle faktorene som påvirker smaken. Ulikt klima gir ulik utviklingstid og modningstid, i tillegg endres smaken gjennom sesongen. Men den viktigste faktoren er jordbærsort. Foto: Anette Tjomsland

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Unike nordlige klimaforhold med lange dager og lave temperaturer, kan påvirke egenskaper hos mat, fôr og beitevekster. En gjennomgang av vitenskapelige studier av slik Arktisk kvalitet viser effekter for både sensorisk kvalitet og ulike innholdsstoffer for flere produkter. Innen kålvekster påvirker klimaet utseende (brokkoli) og reduserer glukosinolatinnhold og bittersmak (brokkoli og kålrot). Gulrot og kålrot får tydeligere søtsmak på grunn av lavere innhold av bitterstoffer, selv om sukkerinnholdet er uendret. På den annen side får gulrot i nord lavere innhold av karoten og lysere farge enn i varmere klima. Resultatene for kålrot, brokkoli og gulrot tyder også på mer sprø og saftig konsistens, og friskere smak, ved lave dyrkingstemperaturer. Ville bær i nordlig klima har litt høyere innhold av enkelte antioksidanter enn i sørligere områder, men lokale forskjeller i vekstforhold (fjell, kyst) kan ha like stor betydning. Hagebær i nordlig klima kan smake søtere (jordbær) eller mindre søte (solbær) på grunn av forskjellige klimaresponser. Jordbær og bringebær får noe svekket rødfarge ved lave dyrkingstemperaturer. Klimatiske og geografiske effekter på kvalitet i potet, urter til mat og krydder, fôrvekster og kjøtt- og melkeprodukter er per idag for lite undersøkt til å gi entydige konklusjoner.....