Vi vil helst ha norske jordbær

20180612-DSCF6052

Jordbærbonde Bjørn Dahl har hatt eget gårdsutsalg for sine jordbær på Nesoddhalvøya i Nordre Frogn i 25 år. Han har opparbeidet seg en kundekrets som kommer tilbake hvert år - og er villige til å betale for smak og kvalitet. Foto: Ragnar Våga Pedersen.

Smak, kvalitet og oppfatningen om at norske jordbær er tryggere enn utenlandske, gjør at vi er villige til å betale opptil dobbelt så mye for norske bær.

Norske jordbær har allerede kommet i salg flere steder i år. For mange av oss er norske jordbær selve smaken av sommer - og vi betaler gjerne mer for lokalproduserte bær enn for utenlandske.

 

Vil ha lokalproduserte bær

Går du på butikken opplever du ofte at prisen for en korg med norske jordbær er langt høyere enn for importerte, noen ganger så mye som dobbelt så høy. 

Jordbærbonde Bjørn Dahl har hatt eget gårdsutsalg for sine jordbær på Nesoddhalvøya i Nordre Frogn i 25 år. Han forteller at han har opparbeidet seg en kundekrets som kommer tilbake - og er villige til å betale en høyere pris enn i butikken fordi de setter pris på smaken og kvaliteten på bærene. 

- Vi er en liten produsent og har satset på dette segmentet, sier han.

Men når det gjelder kunnskap om produksjonen av jordbær og bruken av plantevernmiddel opplever han imidlertid at det er store variasjoner.

- Det blir en del synsing og følelser. 

Han sier de viktigste tiltakene for å minimere bruken av plantevernmiddel på gården er å ha korte omløp dvs. 2-3 høsteår og smale, luftige rader som holdes rene for ugras. 

- Lys og luft er alfa omega for å forebygge mot skadedyr og sopp, sier han.

IMGP1588
I følge NIBIO-forsker Anna Birgitte Milford er det en klar sammenheng mellom oppfatningen om at norske jordbær har mindre plantevernrester enn utenlandske bær og betalingsviljen. Foto: NIBIO.

Skeptiske

- Mange forbrukere er skeptiske til bruk av plantevernmiddel, og tidligere studier har vist at vi er villige til å betale mer for produkter der denne bruken er redusert. Vi ønsket å undersøke om en høyere betalingsvilje for norske jordbær også er relatert til oppfatninger om bruk av plantevernmidler i Norge og i andre land, sier Anna Birgitte Milford, forsker ved NIBIO. 

Siden 2015 har integrert plantevern (IPV) vært obligatorisk i all landbruksproduksjon i Norge og EU. IPV er en strategi der kjemiske plantevernmidler er tillatt, men bør minimeres og bare brukes når det er strengt nødvendig, og som kombinerer bærekraftige, biologiske metoder og teknikker for kontroll av planteskadegjørere. 

- Forbrukerne har imidlertid lite kunnskap om dette begrepet. Derfor måtte vi velge en annen innfallsvinkel enn IPV i undersøkelsen. Vi stilte 1009 forbrukere et utvalg spørsmål rundt betalingsvilje for norske jordbær. Målet var å finne ut hvordan norske forbrukere ser på redusert bruk av plantevernmiddel – og om de setter de pris på det, forklarer hun. 

Ifølge forskeren viser studien en klar sammenheng mellom oppfatningen om at norske jordbær har mindre plantevernrester enn utenlandske bær og betalingsviljen. 

- Jo mer man tror at dette er tilfelle, jo større betalingsvilje. Vi så ikke den samme effekten fra spørsmål om for eksempel bedre arbeidsvilkår innen jordbærproduksjon i Norge enn i andre land eller lokal forurensing. 

Dette tyder på at forbrukerne er mest opptatt av egen helse, tror hun.

- Det viktigste faktorene når vi kjøper jordbær er smaken og kvaliteten, men bruk av plantevernmiddel gjør også signifikante utslag på betalingsviljen.

20180612-RVPX7473
Vi vil helst ha norske jordbær. Foto: Ragnar Våga Pedersen.

Potensiell kilde til inntekt

Dette kan bety at lavere bruk av plantevernmiddel kan være en kilde til ekstra inntekt for norske bønder, selv om det ikke er mulig med merkingssystem ettersom IPV-praksisen nå er obligatorisk her i landet. 

- Norge har et rykte om å være bedre enn andre. Det er derfor viktig at det ikke blir svekket og alle gjør sitt beste for å beholde det, sier hun. 

Milford påpeker at nye sorter gjør at smaksforskjellene mellom bærene er mindre i dag enn tidligere.

- Men tryggheten vi har utløser en viss andel betalingsvilje. Dersom det skulle bli en skandale eller kritisk mediafokus på bruken av sprøytemiddel i jordbærproduksjonen, er det en fare for at forbrukere ville bli mindre villige til å betale for norske bær enn de er i dag. Selv om kvalitetsaspektet klart er den aller viktigste motivasjonen. Men det er en oppfordring til alle produsenter om å fortsette den gode jobben som gjøres i dag, sier NIBIO-forskeren. 

Resultatene fra undersøkelsen kan likevel ikke automatisk overføres til andre norske landbruksprodukter, sier hun.

- Det er en oppfatning om at jordbær blir sprøytet mer enn mange andre produkter, og fordi vi ikke kan skrelle jordbær, tror en del at risikoen for å få i seg sprøytemiddel er større når de spiser jordbær, avslutter hun.

KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.