Jordbærsnutebillen forsyner seg av jordbæra

ef-20140612-074145

Jordbærsnutebille i jordbærknopp. Foto: Erling Fløistad.

Er det en gjest jordbærdyrkerne ikke vil ha på besøk, så er det den ødeleggende jordbærsnutebillen. Billen med den lange snuten er et voksende problem i norske jordbærhager og åkrer.

Jordbærsnutebillen er en av de mest problematiske skadedyrene hos norske jordbærdyrkere, og kan også gi dårlig jordbærhøst i småhager - særlig i år med milde vintre og tidlig, varm vår. Larvene lever på jordbær, bringebær, bjørnebær og roser. I de siste årene er billen blitt et økende problem i Norge.

ef-20140612-151544
Voksen jordbærsnutebille. Foto: Erling Fløistad.

Gnager seg innover

- Jordbærsnutebillen overvintrer under visne plantedeler særlig i eller i nærheten av jordbærbedene og i bringebær- og bjørnebærkratt. Den kommer fram fra vinterkvarteret når temperaturen blir 9-12oC og de første blomsterknoppene på jordbærplantene spretter. Da er de sultne og gir seg til å spise på blomsterknopper og sammenfoldete blad, forteller insektekspert Nina Svae Johansen fra NIBIO.  

I varmt vær (18-20oC) blir billene svært aktive, parrer seg og legger egg inne i blomsterknoppene. Eggleggingen starter like før jordbærplantene blomstrer og fortsetter så lenge det finnes blomsterknopper.  

Ytterst på den karakteristiske ‘snuten’ til jordbærsnutebillen sitter kjevene som den bruker til å gnage seg innover i jordbærknopper og blad.  

- Gnaget inn i blomsterknoppene gir ‘arr’ eller små, mørke flekker på begeret og sirkelrunde små hull i kronbladene, men er ellers uten betydning. Den største skaden gjøres når billene biter av blomsterknoppene slik at det blir færre bær på planten, opplyser Svae Johansen. 

Ifølge insektforskeren kan en bille ødelegge mange knopper siden de kan legge 60-200 egg i løpet av livet og biter av en knopp for hvert egg de legger.

ef-20140612-151216
Gnagemerker på kronbladene etter jordbærsnutebille. Foto: Erling Fløistad.

Lite bær

Plantene kan til en viss grad kompensere for angrepet med å øke produksjonen av blomster, så små angrep gir ikke nødvendigvis så stort avlingstap.  

- Men dersom det er mye biller, vil det bli lite bær. Det er også mistanke om at jordbærsnutebille kan lage næringsgnag på modne bær - dype smale hull rundt hamsen.

Billene kan gjøre tilsvarende skade på bringebær som på jordbær. De kan også angripe roseknopper, men dette er sjelden noe stort problem, sier hun.

 

Spiller død

De voksne jordbærsnutebillene er sky, og blir lett skremt hvis vi kaster skygge over plantene eller rister i dem. 

- Da slipper den seg ned fra planten, trekker snuten inn mot beina og spiller død. Slik blir den nesten umulig å få øye på, påpeker Johansen.  

Billene kan fly, men tar ikke lett til vingene. Hun forteller at det for øyeblikket er lite kunnskap om billens naturlige fiender:

- Bortsett fra at det er funnet noen snylteveps som parasitterer jordbærsnutebillen, vet vi lite om hvilke naturlige fiendene disse billene har. Det er ikke funnet noen slike som klarer å holde bestanden av jordbærsnutebille i sjakk i jordbæråkrene.  

- Ved NIBIO har det vært gjort forsøk med feller og andre ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder, bl.a. nyttenematoder og sopp, sier hun. Det er vanskelig å bekjempe billene med kjemiske hobbypreparater. Og ettersom man skal spise jordbæra etterpå, er det viktig at det ikke er rester av de kjemiske midlene i bæra.

ef-20140612-152922
Skade på blomsterknopper etter jordbærsnutebille. Foto: Erling Fløistad.

Bytt sted

Ifølge Svae Johansen er det for jordbærdyrkerne viktig å gjennomføre visse forebyggende tiltak. 

- Dersom du tidligere har hatt problemer med jordbærsnutebille i hagen, må du ikke plante nye jordbærplanter på samme sted som det sto gamle, angrepne jordbærplanter eller bringebær året før.  

- For å beskytte et nyplantet jordbærbed, kan du legge agrylduk over jordbærplantene for å hindre jordbærsnutebillene i å komme til knoppene. Duken må legges på i slutten av april før første varmeperiode om våren, og den må ligge til de første knoppene har åpnet seg. Den må slutte godt ned til jorda så ikke billene kryper under, og må tas av når blomstringen begynner slik at bier og humler kommer til for å bestøve blomstene - ellers blir det ingen bær.  

Forskeren legger til at jordbærsnutebillene overvintrer i jordbærbedet. Derfor må du ikke legge duk på et etablert jordbærbed: -Da stenger du bare jordbærsnutebillene inne sammen med plantene, og skaden blir større, ikke mindre. 

Mengden jordbærsnutebiller i et felt øker med alderen på feltet, men det gjør også antall blomster. Det er derfor ikke sikkert at det blir mindre bær totalt sett i en gammel, angrepet jordbærhage enn i en ny.  

- Men hvis det har bygget seg opp en stor billepopulasjon i den gamle jordbærhagen, bør du vurdere å grave opp jordbærplantene og dyrke noe annet på dette feltet et par-tre år før du planter nye jordbærplanter, sier hun.

ef-20140617-153346
Larve i avbitt blomsterknopp. Foto: Erling Fløistad.

Trives i varmt vær

Billene gjør størst skade i varmt vær. Sorter som blomstrer tidlig er derfor i snitt mindre utsatt for skade enn sene sorter, -men dette er jo avhengig av når varmeperioden kommer på våren, sier Johansen.  

Insektforskeren anbefaler også å fjerne villbringebær og bjørnebærkratt som kan være smittekilde for jordbærsnutebillen. 

Johansen understreker at det er viktig å følge godt med på jordbærplantene i tiden før jordbæra blomstrer og se etter voksne biller og avbitte knopper. 

 

Unngå overvintringsgjester

For å redusere mengden biller som overvintrer til neste år, råder Johansen at en samler inn og brenner knopper med eggleggingsstikk. Det vil drepe eggene og larvene som lever i knoppene. 

 

KONTAKTPERSON
Fakta om jordbærsnutebille

Latinsk navn: Anthonomus rubi

Insektgruppe: Snutebiller (Curculionidae), tilhører orden biller (Coleoptera).

Utseende/Kjennetegn: Liten svart til gråsvart, hvelvet bille på 2-4 mm. Hodet er trukket ut i en lang ‘snute’. Eggene er ca. 0,5 millimeter, hvite og litt ovale, og kan bare sees med håndlupe. Larvene er 3-3,5 millimeter lange, hvite med brunt hode, kroppen er svakt krummet og de mangler bein. Puppene er også hvite.

Økologisk rolle: Plantespiser

Betydning for hagen: Skadedyr

Hvor finner du den: Sør-Norge, men den er også kjent på Vestlandet og i Trøndelag (til Nord-Trøndelag).

Symptomer og skader på planter:Små nærings- og eggleggingsgnag på blomsterknopper og blad og avbitte blomsterknopper. Det er også mistanke om at den kan lage næringsgnag (dype smale hull rundt hamsen) på modne jordbær og bringebær.

Tiltak i hage:

  • Ikke plant nye jordbærplanter på samme sted som det sto angrepne jordbærplanter eller bringebær året før.
  • Fjern villbringebær og bjørnebærkratt som kan være smittekilde for jordbærsnutebillen.
  • Følg godt med på jordbærplantene i tiden før jordbæra blomstrer og se etter voksne biller og avbitte knopper.
  • Samle inn og brenn knopper med eggleggingsstikk. Det vil drepe eggene og larvene som lever i knoppene. Innsamling og brenning av vissent plantemateriale i jordbærbedet om høsten vil også drepe en del biller som skal overvintre.

 

Kilde: Nina Svae Johansen, forsker entomologi, NIBIO.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.