Hopp til hovedinnholdet

Økende areal med gammel skog i Norge

Gammel skog øker - Foto Aksel Granhus - NIBIO

Gammel skog er et verdifullt habitat for mange insekter og sopper. Her fra Steinkjer kommune. Foto: Aksel Granhus, NIBIO

Arealet med gammel skog øker. Det viser tall fra en ny NIBIO-rapport om miljøtilstanden i de norske skoger.

– Registreringene viser at arealet med gammel skog er økende, forteller seniorforsker Jogeir Stokland ved NIBIO på Ås. Dette gjelder særlig i fjellskogen, der det ikke drives så mye skogbruk. NIBIO har nylig publisert rapporten «Tilstand og utvikling i skog 2002-2017» om miljøtilstanden i skog, og da primært skog som forvaltes for skogbruk. Rapporten omfatter først og fremst perioden 2002-2017, og ser på utviklingen i produktiv skog under barskoggrensen, utenom Finnmark.

Den nye rapporten viser en rekke utviklingstrekk som er viktige for skogens biologiske mangfold, samt omfanget av miljøhensyn som tas under hogst.

– Både stående volum, antall grove trær, samt volumet av død ved og arealandelen gammel skog har økt betydelig gjennom tidsperioden, forteller Stokland.

– Økningen i andel gammel skog er spesielt høy i fjellskogen og på lave boniteter, mens det på høy bonitet er mindre gammel skog og en mere stabil andel sett over det aktuelle tidsrommet.

Liggende død ved - Foto John Yngvar Larsson - NIBIO.jpg
Liggende død ved er det mest vanlige livsmiljøet i skog. Grove, liggende stammer kan være levested for mange sjeldne organismer. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

Andelen lauvtredominert skog og skog med edellauvtrær, samt andelen sjiktet skog i hogstklasse 3-5, viser også en forholdsvis stabil tendens over tid.

Andelen biologisk viktige områder i produktiv skog (i henhold til definisjonen i Levende skog) viser også en økning – fra 17 til 20 prosent.

– Ja, her er det spesielt økningen av skogvernet de seneste årene og økningen av andelen gammel skog som slår inn, forklarer Stokland.

Andre miljøhensyn som omtales i rapporten er gjensetting av livsløpstrær ved flatehogst, samt bevaring av kantsoner mot myr og vassdrag. Hvilken hogstform som anvendes dokumenteres også – det vil si om det er brukt flatehogst, frøtrestillingshogst eller lukkede hogstformer.

– For lukkede hogster viser datamaterialet en avtakende trend de senere årene, forteller Stokland.

Rapporten «Tilstand og utvikling i skog 2002-2017» er først og fremst skrevet for å dokumentere ulike miljøtilstander og miljøhensyn ved hogst, men den belyser også utviklingstrekk som er relevante når det gjelder klimapolitikk og ressursutnytting.

– Ja, det er en tendens at en økende andel av det produktive skogarealet, hovedsakelig med lav og til dels middels bonitet, forvaltes uten aktiv skogskjøtsel, mens skog på middels og høy bonitet i stor grad forvaltes med aktivt skogbruk, avslutter Stokland.

Landsskogtakseringen-2_RGB.jpg
Landsskogtakseringen er en utvalgskartlegging av arealer og skogressurser i hele Norge. Registreringene utføres på permanente prøveflater som er lagt ut i forskjellige forband. Illustrasjon: NIBIO / Nyhetsgrafikk.no

 

Bærekraftig skogbruk i Norge Landsskogtakseringen Miljøregistrering i skog
Fakta

I denne rapporten er gammel skog dokumentert etter tre ulike kriterier: 1. Andel skog med alder 160 år eller eldre; 2. Biologisk gammel skog, som defineres ut fra treslag og bonitet; og 3. Andel eldre produksjonsskog og hogstmoden skog (hogstklasse 4 og 5).

 

Tilstand og utvikling i skog

Rapporten «Tilstand og utvikling i skog» belyser utviklingstrekk for utvalgte skogegenskaper, hovedsakelig for perioden 2002-2017, basert på data fra Landsskogtakseringen, og viser hvordan norsk skogbruk praktiseres i forhold til miljøkriterier nedfelt i miljøstandarden Levende Skog (videreført i 2011 gjennom Norsk PEFC Skogstandard).

 

PEFC Skogstandard

PEFC Norge er en sertifiseringsordning som skal dokumentere hvordan norsk skogbruk praktiseres i forhold til miljøstandarden Levende skog.

Skogtaksering-1 - Foto Lars Sandved Dalen - NIBIO.jpg
Landsskogtakseringens inventører er ute hvert år for å registrere skogens tilstand. Den norske Landsskogtakseringen er verdens eldste landsdekkende skogtaksering. Her er Erik Sørensen i aksjon. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Abstract

Denne rapporten belyser utviklingstrekk for utvalgte skogegenskaper, hovedsakelig for perioden 2002-2017, basert på data fra Landsskogtakseringen. Dette er utviklingstrekk som reflekterer hvordan norsk skogbruk praktiseres i forhold til miljøkriterier nedfelt i miljøstandarden Levende Skog, og som fra 2011 ble videreført gjennom Norsk PEFC Skogstandard. Rapporten er en oppfølging av tilsvarende statistikk for tidsrommet 1994-2012 som ble publisert i 2014.