Hva skjer om glyfosat forsvinner?

ef-20060830-084239.jpg

Ugrassprøyting med glyfosat etter at kornet er høsta. Foto: Erling Fløistad.

Europa-parlamentet går inn for en mer restriktiv holdning til plantevernmidlet glyfosat enn det de har hatt tidligere. Parlamentet anbefaler nå at tillatelsen gis for 7 år og ikke 15 som er vanlig i EU, de krever mer uavhengig forskning og restriksjoner i bruken. I Norge brukes glyfosat mot ugras i landbruket, og på arealer som skal holdes helt fri for vegetasjon. Hva vil det bety for norsk jordbruk om glyfosat ikke lenger blir tillatt brukt?

Glyfosat brukes til bekjemping av kveke og andre ugras, som oftest sprøytes midlet ut etter at kornet er høsta. For bekjemping av kveke i korn har man ingen bedre kjemiske alternativer. Alternative preparater har kun kortvarig effekt på kveke.

 

Alternativer til sprøyting

Tidligere ble kveke bekjempet med gjentatt stubbharving etterfulgt av pløying om høsten. Dette gir stor fare for erosjon og tap av næringsstoffer gjennom høsten og vinteren. Bøndene har blitt stimulert økonomisk til å la plogen stå om høsten. Bruk av glyfosat har de siste ti-årene erstattet pløying. Vårpløying er et alternativ som gir god ugrasbekjemping, men dette passer ikke på alle jordarter og gir også risiko for forsinka våronn og redusert kornavling.

Selv om det pløyes, vil det fortsatt være behov for å bekjempe kveke. NIBIO har undersøkt ulike jordarbeidingsmetoder med og uten bruk av glyfosat, og med og uten sprøyting i vekstsesongen. Disse forsøkene viste at uten glyfosat og uten pløying ble det betydelig mer ugras og reduserte avlinger. Glyfosat er også med på å forebygge resistens mot andre ugrasmidler. Det er viktig å ha preparater med ulik virkemåte for å forbygge resistens.

 

ef-20050808-204649.jpg
Om ikke kveka bekjempes vil det snart bli så mye av den at kornavlingen går ned. Her er det kveke som gjør at kornåkeren er grønn. Foto: Erling Fløistad.

 

Reduserte doser

NIBIO jobber for å redusere bruken av glyfosat og andre plantevernmidler. Dosene kan reduseres avhengig av hvilke ugrasarter som er tilstede, størrelsen på ugraset og temperaturen ved behandlingstidspunkt. Med nett-tjenesten VIPS-Ugras får norske bønder hjelp til å beregne hvor mye de kan reduseres dosene med plantevernmidler som glyfosat.

Kveke og andre ugras er ofte flekkvis fordelt. NIBIO utvikler systemer for presisjonssprøyting eller flekksprøyting på bare de delene av åkeren der det er ugras. Potensialet for slik flekksprøyting er stort. Forbruket av ugrasmiddel kan reduseres med 35-95 % ved å bare behandle de delene av åkeren som har ugras.

 

Nytt utstyr

NIBIO jobber blant annet med utvikling av nytt mekanisk utstyr for presisjonstiltak mot flerårige ugras. Det er også arbeid i gang med å utvikle ulike metoder for å redusere glyfosatbruken ved fornying av eng.

 

Hvordan brukes glyfosat?

I andre land i Europa er glyfosat godkjent til bruk før høsting i flere jordbruksvekster, både til ugrasbekjemping og for å få kulturplanter til å visne før høsting. I Norge er bruken før høsting begrenset til bekjemping av kveke i modent bygg.  Dette er et alternativ til stubbsprøyting i områder og år med sein høsting (under forhold som vil gi dårlig kvekebekjemping). Ved sein høsting kan man utsette ugraskampen til våren etter i stedet for om høsten. Dette gir utsatt våronn og stor risiko for forsinka høsting og nedsatt avling.

 

Konsekvenser

Bortfall av glyfosat vil bety mer jordarbeiding, mer erosjon, større energiforbruk, reduserte avlinger og mindre matproduksjon. Det vil gi store utfordringer for norsk landbruk om glyfosat forsvinner. Uansett må en fortsette arbeidet med å begrense bruken så mye som mulig. I tillegg er det avgjørende å øke innsatsen med å utvikle nye metoder for ugrasbekjemping.

 

Les mer om forsøk med jordarbeiding i korn i NIBIO POP 1(5)

KONTAKTPERSON
Hva er glyfosat?

Glyfosat er det aktive stoffet i kjemisk ugrasmidler som Roundup.

Stoffet tas opp gjennom blader og stengler og transporteres systemisk rundt i planter. Etter 1 til 2 uker vil de fleste planter som treffes av stoffet visne og dø. Både røtter og stenlger vil da visne bort.

Roundup ble utviklet av Monsanto og kom på markedet i 1974. Det var det eneste glyfosatpreparatet i 25 år. Etter at Monsanto sin patent på glyfosat gikk ut i år 2000 har det kommet en rekke andre konkurrerende midler på markedet som alle inneholder glyfosat.

Hvilke kjemiske plantevernmidler som er godkjent for bruk i Norge finner du i Plantevernguiden.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.