Publications
NIBIOs employees contribute to several hundred scientific articles and research reports every year. You can browse or search in our collection which contains references and links to these publications as well as other research and dissemination activities. The collection is continously updated with new and historical material.
2025
Authors
Monica Sanden Eirill Ager-Wick Johanna Eva Bodin Nur Duale Kristian Prydz Volha Shapaval Tage ThorstensenAbstract
The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM) has assessed an application for approval of soy leghemoglobin produced from genetically modified Komagataella phaffii for food uses in the EU. In accordance with an assignment specified by the Norwegian Food Safety Authority (NFSA) and the Norwegian Environment Agency (NEA), VKM assesses whether genetically modified organisms (GMOs) intended for the European market can pose risks to human or animal health, or the environment in Norway. VKM assesses the scientific documentation regarding GMO applications seeking approval for use of GMOs as food and feed, processing, or cultivation. The EU Regulation 1829/2003/EC (Regulation) covers living GMOs that fall under the Norwegian Gene Technology Act, as well as processed food and feed from GMOs (dead material) that fall under the Norwegian Food Act. The regulation is currently not part of the EEA agreement or implemented in Norwegian law. Norway conducts its own assessments of GMO applications in preparation for the possible implementation of the Regulation. In accordance with the assignment by NFSA and NEA, VKM assesses GMO applications during scientific hearings initiated by the European Food Safety Authority (EFSA), as well as after EFSA has published its own risk assessment of a GMO, up until EU member countries vote for or against approval in the EU Commission. The assignment is divided into three stages. Soy leghemoglobin produced from genetically modified Komagataella phaffii This application is submitted to gain authorisation for the use of soy leghemoglobin (the liquid preparation is referred to as “LegH Prep”) produced from genetically modified Komagataella phaffii (yeast) as a flavouring (“meaty taste”) in meat analogue products that will be marketed in the European Union (EU). Soy leghemoglobin is intended for addition to meat analogue products that are for use in foods such as burgers, meatballs, and sausages. Komagataella phaffii-strain employed in the production of soy leghemoglobin contains genetic modifications which allow it to express this protein. Following fermentation, the cells are lysed, and the soy leghemoglobin is concentrated by physical means. The soy leghemoglobin is delivered in a liquid preparation (LegH Prep) that is standardised to contain up to 9% soy leghemoglobin on a wet weight basis and a soy leghemoglobin protein purity of at least 65%. The remainder of the protein fraction in the LegH Prep is accounted for by residual proteins from the Komagataella phaffii production strain. These residual proteins are all endogenous to Komagataella phaffii as the gene coding for the expression of soy leghemoglobin is the only gene from a different organism. VKM has assessed the documentation in application EFSA-GMO- NL-2019-162 and EFSA's scientific opinion for the use of soy leghemoglobin produced from genetically modified Komagataella phaffii. The scientific documentation provided in the application is adequate for risk assessment, and in accordance with the EFSA guidance on risk assessment of genetically modified microorganisms for use in food or feed. The VKM GMO Panel does not consider leghemoglobin from genetically modified Komagataella phaffii to imply potential specific health risks in Norway, compared to EU-countries. The EFSA opinion is adequate also for Norwegian considerations. Therefore, a full risk assessment was not performed by VKM. About the assignment: (...)
Authors
Åsa Maria Olofsdotter Espmark Endre Grimsbø Tor-Atle Mo Kristin Opdal Seljetun Sonal Jayesh Patel Espen Rimstad Marco Antonio Vindas Erik Georg Granquist Grete H. M. Jørgensen Janicke Nordgreen Ingrid Olesen Sokratis Ptochos Amin SayyariAbstract
Bakgrunn: Millioner av fisk bedøves og avlives i norsk akvakultur hvert år. Fiskens velferd er beskyttet gjennom lovverket, og det er krav om at alle individer skal være bevisstløse før avlivning og holdes bevisstløse til de er bekreftet døde etter avblødning. Det er mangelfull kunnskap om i hvilken grad de forskjellige bedøving og avlivningsmetodene som brukes i Norge oppfyller regelverket for alle aktuelle fiskearter. Oppdrettsfisk har forskjellig anatomi, fysiologi og adferd, og det er individuelle forskjeller i størrelse og helsestatus som det må tas hensyn til ved slakting. På grunn av dette ba Mattilsynet Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) gjøre en vurdering av hvilke kriterier for dokumentasjon av metoder som vil sikre fiskevelferden under slakting, samt hvordan forskjeller mellom fiskeartene kan påvirke fiskevelferden og krav til dokumentasjonen. VKM ble også bedt om å oppsummere kunnskapen og risikofaktorer for fiskevelferden ved metoder for bedøving og avliving for oppdrettsfisk i Norge. Metoder: VKM opprettet en arbeidsgruppe med ekspertise innen fiskevelferd, slaktemetoder og risikovurdering. Litteratursøk ble utført av Folkehelseinstituttet. Det ble også utført ytterligere manuelle søk, inkludert gjennomgang av artikler sitert i den nyeste litteraturen, søk i prosjektdatabasen til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering og nettsteder til offentlige organisasjoner. Artene som ble inkludert i søket var fisk som oppdrettes i Norge til konsum: laks, regnbueørret, røye, ørret, kveite, piggvar, torsk, flekksteinbit og yellowtail kingfish. I tillegg ble enkelte fiskearter inkludert som ikke går til konsum, men som fortsatt kan komme til slakteriene: fisk brukt til lakselusbekjempelse (rognkjeks, berggylt, bergnebb, grønngylt, grasgylt) og villfisk (sei, hyse) som kan ha kommet inn i merdene under produksjonsfasen. Effektene av bedøvelse og avliving på fiskens velferd ble vurdert ved å følge en modifisert versjon av EFSAs veiledning om vurderingskriterier for søknader om nye eller endrede bedøvningsmetoder. Vurderinger: Velferden hos fisk er essensiell under bedøving og avlivning, og det er viktig å etablere kunnskap om metoder som sikrer at alle individer holdes bevisstløse til de er bekreftet døde. Elektroencefalogram (EEG) er den beste metoden til å bekrefte bevisstløshet og død. Måling av EEG på enkelt fisk er derimot ikke praktisk gjennomførbart på slakteriet i dag, og derfor må forskjellige fysikkrelaterte parametere sammen med atferds- og fysiologiske indikatorer brukes. Elektrisk bedøvelse er en metode som forårsaker midlertidig bevisstløshet. Den største risikofaktoren for redusert fiskevelferd med denne metoden er derfor at fisken gjenvinner bevisstheten før avblødning. Effekten av elektrisk bedøvelse varierer mellom artene, og det er nødvendig med dokumentasjon av effekten hos hver enkelt art. Antall fisk som kommer til tørr elektrisk bedøvelse er en viktig faktor for fiskevelferden, siden for mange fisk på en gang øker risikoen for utilstrekkelig bedøvelse og dermed unødvendig smerte og lidelse for fisken. Slagbedøvelse forårsaker umiddelbart og irreversibelt tap av bevissthet når slagene påføres korrekt og med tilstrekkelig kraft. Utføres slaget feil, for eksempel ved å treffe fisken på feil sted eller med for lite kinetisk energi, kan fisken forbli bevisst mens den blir avlivet. Dette vil forårsake lidelse for fisken. Automatiske slagbedøvere må tilpasses til fiskens størrelse og art, sistnevnte fordi hjernens plassering varierer mellom arter. Den største velferdsrisikoen ved avlivingsmetoden gjellekutting er utilstrekkelig kutting med langsom avblødning, noe som resulterer i at fisken kan gjenvinne bevisstheten før den er død. (...)
Authors
Arne Verstraeten Andreas Schmitz Bernd Ahrends Nicholas Clarke Wim de Vries Karin Hansen Char Hilgers Carmen Iacoban Tamara Jakovljevic Per Erik Karlsson Till Kirchner Aldo Marchetto Henning Meesenburg Gunilla Pihl Karlsson Anne-Katrin Prescher Anne Thimonier Peter WaldnerAbstract
No abstract has been registered
Authors
Joachim Paul Töpper Joseph Chipperfield Robert Lewis Liv Guri Velle Dagmar Dorothea Egelkraut Vigdis VandvikAbstract
No abstract has been registered
Authors
Joachim Paul Töpper Joseph Chipperfield Robert Lewis Liv Guri Velle Dagmar Dorothea Egelkraut Vigdis VandvikAbstract
No abstract has been registered
Authors
Stefano Puliti Emily R. Lines Jana Müllerová Julian Frey Zoe Schindler Adrian Straker Matthew J. Allen Lukas Winiwarter Nataliia Rehush Hristina Hristova Brent Murray Kim Calders Nicholas Coops Bernhard Höfle Liam Irwin Samuli Junttila Martin Krůček Grzegorz Krok Kamil Král Shaun R. Levick Linda Luck Azim Missarov Martin Mokroš Harry J. F. Owen Krzysztof Stereńczak Timo P. Pitkänen Nicola Puletti Ninni Saarinen Chris Hopkinson Louise Terryn Chiara Torresan Enrico Tomelleri Hannah Weiser Rasmus AstrupAbstract
No abstract has been registered
Authors
Chi Wu Yuzhu Wang Jihong Liu Clarke Hang Su Liang Wang Olga A. Glazunova Konstantin V. Moiseenko Lan Zhang Liangang Mao Lizhen Zhu Xingang LiuAbstract
Owing to wide application and persistence, fluridone has demonstrated side-effects on non-target plants and aquatic organisms. This study investigated the potential of biochar as remediation in soil using rice hull biochar (BCR) produced at different temperatures and in four types of soil. The results indicated that, with increasing pyrolytic temperature from 300 to 700 ºC, biochar properties changed, for example, specific surface area values increased from 38.21 to 126.12 m2 g−1. Sorption affinity (Kf) of BCR ranged from 409 to 1352 and 1301 to 6666 (μg/g)/(mg/L)n for fluridone and its metabolite fluridone acid respectively. After amendment with 2% BCR500, fluridone and fluridone acid could easily be adsorbed in different types of soils, and Kf values were 1.30–3.73 times higher than those in pure soil. Half-lives values varied between different soils and fluridone acid (179–306 days) persisted significantly longer than fluridone (39–179 days) in soil. After amendment with 2% BCR500, fluridone and fluridone acid were degraded faster. Experiments under sterilized conditions demonstrated biodegradation to be the dominant process in unamended (61.59%–64.70%) and amended (67.71%–77.67%) soil. Bioinformatic analysis showed that fluridone reduced the diversity of the soil microbial community, but the abundance of microorganisms with degradation function increased and these became dominant species after BCR was added, particularly with higher numbers of degrading bacteria like Lysobacter, Pseudonocardia and Sphingomonas. Co-occurrences also revealed that BCR tightened bacterial connection and relieved fluridone stress. This work helps us better understand these processes and optimize the application of biochar for reducing pesticide contamination in agricultural soils.
Abstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered