Bevaringsverdige sorter
Svedjerug 'Tvengsberg'
Svedjerug er en svært gammel og særpreget plantesort, som har en interessant historie knyttet til en spesiell jordbrukskultur, nemlig svedjebruket.
Tema
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
Tema
Jordsmonnkart
Statistikk for vekstsesongen i perioden 1981 – 2015
På bakgrunn av nye vekstsesongkart er det mogleg å utarbeide nasjonal statstikk for vekstsesongens lengde, varmesum, nedbørsmengd og akkumulert differanse mellom nedbør og potensiell fordamping (vassbalanse). Statistikken gjeld for perioden 1981 til 2015 og for dekningsområdet som temakarta viser. Dette omfattar all dyrka- og dyrkbar jord i Noreg. Grafane nedanfor viser trendlinjer for normalverdiar (medianverdiar) for kvar einskild klasse for dei fire temakarta som er nemnd ovanfor.
Insektlarver for fôr, mat og planter
Mjølbiller (Tenebrio molitor) som husdyr
Både mjølbille og svart soldatfluge er rekna som effektive omdannarar av organisk materiale, og som lette å ha i produksjon. For å vekse fort, reproduserer og omdanna organisk avfall raskt krev dei derimot rett temperatur, fuktigheit og daglengde.
Blomster i kulturlandskapet
Hestehov
Hestehov (Tussilago farfara) er en av de aller tidligste blomsterplantene. Den har sin beste blomstringstid i april - mai, men på spesielt gunstige voksesteder kan den dukke opp allerede tidlig i mars.
Organisk avfall som gjødsel
Fosfor
Fosfor er et essensielt næringsstoff for planter, dyr og mennesker, og finnes derfor i alle organiske avfallsprodukter
Fjellandbruk og fjellbygder
Agronomi i fjellandbruket
Fjellbygdene i Innlandet, Trøndelag og Viken skil seg frå andre landsdelar med eit kontinentalt klima med langvarig snødekke og mykje landbruksareal som ligg høgt over havet. Vidare er det godt om fjellbeite i området, og stølsdrifta har overlevd i mange fjellbygder sjølv om talet på aktive stølar har gått mykje ned. Fjellbygdene har mange små bruk i forhold til flatbygdene, men dette varierer over området ved at ein i dag har auka produksjonen på mange bruk med grunnlag i leigejord og med nydyrking i nokre område. Fjellbygdene i Sør-Noreg har om lag 20 % av grasarealet i Noreg og ca. 15 % av mjølkekyrne og 20 % av sauen i landet.
Økologisk landbruk
Økologisk frukt og bær
Om lag fem prosent av arealet med frukt og bær drives økologisk. Størst dyrkingsomfang har eple, plomme og bringebær. Økende etterspørsel etter økologisk frukt og bær gir muligheter for dyrking av flere arter samt for økt volum. NIBIO forsker på dyrkingsmetoder, plantevern og økonomi i økologisk frukt- og bærdyrking.
Vannmiljøtiltak
Kantsoner
Hest
Dølahest
Dølahesten oppsto etter at det midt på 1800-tallet ble behov for å avle fram en hest spesielt egnet til arbeid i jord- og skogbruk og til skyssvesenet.
Skogbruk og vannmiljø
Påvirkning av skogbruk på vann
Skogbruk kan påvirke vannmiljøet på flere måter. Driften kan endre hydrologi og morfologi i skogsbekker, kan redusere vannkvaliteten og skape problemer for økologi både i skogsbekker og kantsonene. Påvirkningen vil variere over tid, og det er sannsynlig at virkningene er størst lokalt ved hogstfelt og nær skogsbilveier og kjøretraséer. Enkelte virkninger kan likevel vare i flere tiår etter hogst.