Utskrift
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
Skog er den største arealbrukskategorien med 37 % av Norges landareal. Skog er den kategorien som tar opp mest CO2 hvert år, hvor det meste av dette skjer i trærne. Skog skal generelt sett ha en kronedekning på minst 10 %, men både hogstfelt og skog i foryngelse vil regnes som skog, hvis ikke det er tatt i bruk til andre formål.
Det har kommet flere rapporter om at biokullbasert gjødsel (BCF) både kan øke avlinger og utnyttelsesgraden av nitrogengjødsel i landbruket. Dette skal skyldes at slik gjødsel er langsomtvirkende og at N bindes midlertidig til biokullet. En grundig gjennomgang av publiserte studier viser at mekanismene bak dette er uklare, noe som hindrer videre utvikling av denne typen gjødsel.
På myr og torvmark som vart rekna som nyttbar til oppdyrking og/eller skogproduksjon vart det under kartlegging av markslag i økonomisk kartverk registrert myrdybde, vegetasjon og omdanningsgrad. Opplysningane vart registrert på kartet ved bruk av ein eigen symbolserie, kalla «myrkosten». Det er desse opplysningane som er framstilt i dei to kartlaga «Myrdybde og vegetasjon» og «Omdanningsgrad».
Norsk genressurssenter arbeider med bevaring og dokumentasjon av plantegenetiske ressurser i Norge. Plantegenetiske ressurser bevares in situ, det vil si i sitt naturlige vokseområde, gjennom aktiv bruk hos bønder, gartnere eller hobbydyrkere (on-farm), eller ex situ, som betyr at plantetypen bevares i en eller annen form for genbank.
Med varmere og våtere vær kan det bli økt behov for plantevernmidler, med de virkningene dette kan ha for vannforekomstene.
De artsrike kulturmarkene i kulturlandskapet er forma av lang tids jordbruksdrift, men de har likevel en vegetasjon som er prega av viltvoksende plantearter. Slike vegetasjonstyper omtales også som semi-naturlige naturtyper, og de har ofte et høyt artsmangfold både av planter, sopp og insekter. I dag er de fleste av disse naturtypene rødlista og det er ofte behov for å sette i gang med målretta restaurering og skjøtsel for å ivareta dem.
Hensikten med denne TEMA-siden er å gi praktisk rettet informasjon og råd om vannovervåking. Vi presenterer også hvordan vi i NIBIO kan bistå med vannovervåking, tilstandsvurdering, tilførselsberegninger, avlastningsbehov og trendanalyser. Dessuten viser vi sanntidsdata fra sensorer i jordbruksbekker.
Miljømodellering har som mål å representere prosesser som skjer i den virkelige verden over tid og rom. Her fokuserer vi på prosesser i jordbruksnedbørfelt, både i jord og vann, inkludert skog- og torvområder samt semiurbane løsninger. I tillegg er modeller en integrert del av enhver plan for restaurering, avbøtende tiltak og klimatilpasning. Derfor ser vi spesielt etter optimale og robuste måter å inkludere effektene av avbøtende tiltak, særlig naturbaserte løsninger (NBS), i vårt modelleringsarbeid. Miljømodellering brukes mye innen NIBIO for å støtte forskning og rådgivningsaktiviteter.