Dølahest

Dølahest
Foto: Anna / Rehnberg / Norsk genressurssenter / NIBIO

Dølahesten oppsto etter at det midt på 1800-tallet ble behov for å avle fram en hest spesielt egnet til arbeid i jord- og skogbruk og til skyssvesenet.

 

Dølahesten hadde sin opprinnelse i Gudbrandsdalen og Østlandet for øvrig. Det offisielle navnet på rasen var østlandshest fram til 1947. Rasen ble dannet med utgangspunkt i norske hester som på Østlandet hadde blitt påvirket av tyngre importerte hingster særlig fra Danmark og Tyskland. Andre kontinentale raser samt fullblodshest fra Storbritannia har også hatt noe påvirkning.
 
Statsagronom Johan Lindequist ivret for å avle fram en hest for jordbruket, skogbruket og skyssvesenet på Østlandet, og fant hestene i Gudbrandsdalen svært velegnet. Rasen ble med dette etablert i 1857. Den første utstillingen for rasen ble avholdt i Gudbrandsdalen i 1859.
 

Også travhest og bryggerihest

Ved de første utstillingene for rasen ble det stilt dølahest i to klasser, en lettere og en tyngre type. Den førstnevnte typen falt ut etter noen år, ettersom den større og tyngre hesten ble foretrukket som arbeidshest. Likevel kom den lettere dølahesten fram igjen ved innføring av totalisatorspillet i 1928, mye med bakgrunn i at dølahesten var kjent for sine gode travegenskaper.
 
Ved de fleste bryggerier har en hatt en lang tradisjon for bryggerihesten, Frydenlund bryggerier i Oslo brukte kun svarte dølahester til utkjøring av sitt øl. Kravet om fargen var så strengt at de til nød kunne akseptere et smalt hvitt bles.
 
Den tunge arbeidshesten var vanlig helt fram til mekaniseringen av landbruket. På midten av 1950-tallet ble antall traktorer større enn antall arbeidshester. Antallet dølahester sank betydelig etter mekaniseringen av landbruket, den tunge arbeidshesten ble nær fortrengt av traktoren.
 

Økt interesse

I en periode ble dølahesten og norsk kaldblodstraver stambokført sammen, men det er i dag to separate stambøker. Stambøkene er delvis åpne mellom dølehest og kaldbodstraver, slik at noe genetisk utveksling fortsatt er mulig. I dag er dølahestavlen ivaretatt av Landslaget for Dølahest i samarbeid med Norsk Hestesenter på Starum. Det har vært noe økt interesse for dølahesten de senere år som en allsidig fritidshest.
 
Dølahesten har også en søsterrase i nordsvensk hest. Disse rasene har hatt mye av den samme historien og bruksområdene, og det har blitt utvekslet avlsmateriale mellom disse to rasene.
 

Dølahesten i dag

Dølahesten er i dag brukt som arbeidshest i jordbruk og skogbruk, og også som fritidshest til kjøring og ridning. Den er kjent for å være sterkbygd, den har gode bruksegenskaper og ikke minst har den et rolig og godt gemytt.
 

Utseende

Dølahesten har bygning som en mellomstor arbeidshest. Den skal den være lavrektangulær, det vil si at den skal være lengre enn den er høy. Dølahesten er godt muskelsatt over rygg- og lendeparti, krysset er langt, bredt og muskelfyldig. Hodet er velformet med bred panne. Dølehesten skal ha lang og kraftig man og hale, og rikelig med hovskjegg. Bevegelsene er energiske, rene og regelmessige i de tre gangartene, skritt, trav og galopp.
 
Størrelsen kan variere mellom ca. 145-155 cm mankehøyde. Fargen kan være svart, brun, rød, blå (skimmel), borkete eller gul, med eller uten avtegn. Store avtegn er ikke ønskelig i rasen.
 

Utstillinger og avl

Norsk Hestesenter er ansvarlig for alle offisielle utstillinger for hingster, hopper og unghester. Utstillingene deles opp i ulike klasser avhengig av kjønn, alder og for hopper, om de har hatt føll. Norske hesteutstillinger har lang tradisjon og strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet. Hingsteutstillingene blir ofte kalt "kåringer".
 
Etter norsk lov må alle hingster som skal brukes i avl godkjennes på en hingsteutstilling. På disse utstillingene skal hingstene eksteriørbedømmes og gjennomgå en omfattende helseundersøkelse. Det er for de tre norske rasene krav om bruksprøver, som omfatter kjøreprøve, der hensikten er å vise hestens gangarter under arbeid, samt å vise hesten temt, lydig og arbeidsvillig. Norsk Hestesenter er også godkjent institusjon for stambokføring av dølehest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest.
 

Landslaget for Dølahest

I dølahestavlen var det på 1960- og 70-tallet tatt inn en del kaldblodstravere til avl i rasen, et tiltak som man utover 1970-tallet reverserte. Dette gikk da ut på å kun bruke hingster av reine dølehestlinjer, noe som førte til en flaskehals i populasjonen og et lavere antall avlsdyr. Som et resultat av dette på ble på 1990-tallet beregnet til å være ca.12 % innavl i populasjonen.
 
Landslaget for Dølahest ble stiftet i 1947, og er ansvarlig avlsorganisasjon for rasen. Det er i dag 18 lokallag rundt i hele landet. Det er et viktig samarbeid mellom laget og Norsk Hestesenter på Starum for å ivareta dølehesten på best mulig måte.
 
Foreningen Arbeidshesten er en interesseorganisasjon som ønsker å framheve hestens fordeler i jord- og skogbruk, og stimulere til opplæring i bruk av arbeidshest gjennom demonstrasjoner og fagdager. Foreningen Arbeidshesten arrangerer årlig norgesmesterskap i pløying, skogshest og brukshest, ofte i samarbeid med interesselagene for de norske hesterasene.
 
For mer informasjon om dølahesten, se lenker til aktuelle nettsider til venstre.
KONTAKTPERSON
Dølahesten kan være svart, brun, rød, blå (skimmel), brokete, eller gul. Anna Rehnberg / © Norsk genressurssenter / NIBIO