FAQ om bruk av tre

brug7

Sneek bridge, Nederland. Foto: Achterbosh-Zantman Architecten

Noen spørsmål og svar

Hvilke treprodukter har vi i Norge?
- Treproduktene i Norge inkluderer trelast, trebaserte plater samt papir- og kartongprodukter. Av tre kan en også lage biokjemikalier og biomaterialer. I tlllegg brennes flis, bark, pellets og ved.


Hvor mye trelast produseres i Norge?
- I 2015 var produksjonen av trelast 2 444 000 m3. Produksjonen har ligget i underkant av 2,5 mill m3 siden 70-tallet. Importen har økt, mens eksporten har ligget relativt stabil siden århundreskiftet.

Er tre et klimasmart byggemateriale?
- I Norge har vi en lang tradisjon for å bygge i tre. Fra vikingskip og stavkirker til moderne høyhus i massivtre. Treprodukter har lang levetid og er både klimavennlig og smart bruk av ressurser. Bruk av tre gir lang karbonbinding, og kan erstatte andre materialer, som er mindre miljøvennlige.


Hvordan er holdbarheten til tre?
- Utendørs trekonstruksjoner må beskyttes mot vær og vind. Det finnes i hovedsak fem prinsipper for trebeskyttelse: utnyttelse av trevirkets naturlige holdbarhet, konstruktiv trebeskyttelse, bruk av impregnerte trematerialer, bruk av modifiserte trematerialer og overflatebehandling.


Kan tre ombrukes?
- En synlig forandring av trematerialer blir ofte sett på som en feil, skade og at materialet dermed ikke kan ombrukes eller resirkuleres. Det bidrar til at tre får en kortere produktlevetid enn det som er treets levetid. Ombruk, eller gjenbruk av trevirke før energigjenvinning, er blant annet knyttet til idéen om å beholde karbonet lengst mulig i kretsløpet.


Hva er bioenergi?
- Energi som frigjøres ved omforming av biomasse  til varme- og kraftproduksjon og i drivstoff til transportmidler. Bioenergi finnes i fast-, flytende- og gassform. Bioenergi regnes i prinsippet som klimanøytralt, forutsatt at nye trær og planter binder opp like mye CO2 som det som frigjøres ved forbrenning, eller nedbrytning.


Kan  vi satse på bioenergi for å redusere utslipp av klimagasser?
- Stortinget sluttet seg i 2008 til regjeringens mål om å øke produksjon og bruk av bioenerg i med inntil 14 terawattimer (TWh) innen 2020. Dette tilsvarer cirka 10 prosent av norsk el-produksjoni 2016.

- Produksjon og bruk av bioenergi kan utnytte Norges betydelige biomasseressurser, og dermed bidra til næringsutvikling i distriktene og å styrke energiforsyningen.


Hvor stort er bioenergiforbruket i Norge?
- Forbruket av bionergi var i 2008 15,4 TWh.  I 2016 var forbruket av bioenergi 17 TWh . Veksten i perioden 2014–2016 skyldes hovedsakelig en økning i forbruk av flytende biobrensler til veitransport. I 2016 besto 60 prosent av det samlede bioenergiforbruket av faste biobrensler, som ved, pellets og flis. Ifølge NVE svinger forbruket av ved i takt med temperatur og strømpriser.

Bioenergiforbruket i Norge (TWh). Eirik Nordhagen.png
Bionergiforbruket i Norge. Kilde: Kilde: SSB 2010–2016. Illustrasjon: Eirik Nordhagen, NIBIO.
Trelast, Peder Gjerdrum.jpeg
Trelast av furu med kjerneved. Foto: Peder Gjerdrum, NIBIO.
Røros, Foto AdobeStock.jpeg
Bruk av tre har lange tradisjoner. Foto: AdobeStock.
Massivtre, Moholt Trondheim, Eirik Nordhagen.JPG
Massivtre på Moholt i Trondhem. Foto: Eirik Nordhagen
Flislager, Eirik Nordhagen.jpg
Energivirke og flislager. Foto: Eirik Nordhagen
Flising, lagring transport, Eirik Nordhagen.JPG
Flising og opplasting av flis. Foto: Eirik Nordhagen
Flisfyring, Eirik Nordhagen.JPG
Flis brennes i et flisfyrt fjernvarmeanlegg. Foto: Eirik Nordhagen

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Økende etterspørsel etter bioenergi, biodrivstoff og andre biobaserte produkter, har gitt økt interesse for utnyttelse av sekundærråstoff fra trebaserte verdikjeder. Denne rapporten kartlegger hvilke sekundærråstoff som er tilgjengelige innenfor denne industrien, kvantifiserer årlig produksjonsvolum samt kartlegger kvalitet og anvendelsesområder for råvaren i Norge per i dag. Det finnes ikke detaljert nok statistikk tilgjengelig for å sette opp årlig mengdeutvikling for alle de ulike sekundærråstoffene fra trebaserte verdikjeder. For seks av kategoriene, anngitt med * under, er data derfor estimert for 2016 basert på data fra Tellnes et al. (2011). For mer presise data må flere detaljerte undersøkelser utføres.

Til dokument

Sammendrag

En umalt trefasade forteller en historie – om bygningen den er en del av og om stedet der bygningen står. Sol og regn, temperatur og vind varierer med breddegrad, klimasone, landskap og vegetasjon, og vil påvirke fasaden over tid. I tidligere tider fortalte materialvalget i bygninger om lokal ressurstilgang, lokale byggetradisjoner og byggeskikk. Bygningskultur og arkitektoniske grep legger føringer for bygningens orientering og valg av kledning, takutstikk og vindusdetaljer. De bestemmer hvordan sol, regn og soppvekst påvirker ytterveggen. Summen av påvirkning avleses i fargenyansene i den umalte trefasaden. Kunnskap om dette samspillet mellom faktorer kan omsettes i design som samtidig blir dreieboken for den fremtidige bygningens fortelling om dem som bygget og brukte den og om stedet der den står...

Sammendrag

I Norge har vi en lang tradisjon for å bygge i tre. Fra vikingskip og stavkirker til moderne høyhus i massivtre: Treteknologisk kunnskap danner grunnlaget for estetisk og funksjonell bruk av tre som byggemateriale. Riktig bruk av trematerialer og treprodukter, fra et bærekraftig norsk skogbruk, er en forutsetning for lang levetid. Treprodukter med lang levetid er både klimavennlig og smart ressursbruk, det gir lengre karbonbinding, og kan erstatte andre materialer med negativ miljø- og klimaeffekt. Økt levetid på treprodukter får vi ved å utnytte den naturlige holdbarheten til utvalgte treslag, ved å unngå konstruksjonsmessige feil, og/ eller ved å behandle trevirket med en form for trebeskyttelse. I denne brosjyren presenterer vi de ulike typene trebehandling som finnes i Norge – både gamle og nye metoder. Med denne brosjyren ønsker vi å informere om riktig bruk av tre, og vi håper at brosjyren blir et godt hjelpemiddel til deg som er interessert i tre, som bygger med tre eller som på en eller annen måte arbeider med dette fantastiske materialet. Brosjyren «Trebehandling – Innovasjon, metoder og trender» er laget med støtte fra Landbruks- og matdepartement gjennom satsningen «Økt trebruk». Innholdet er basert på en serie artikler som har stått på trykk i magasinet SKOG.

Til dokument

Sammendrag

Fyringsved er en viktig energibærer i Norge. På landsbasis brukte hver innbygger i 2011 i gjennomsnitt om lag 245 kilo. Fyringsved omsettes i dag i hovedsak etter volum-, løst eller stablet og fortrinnsvis i sekker. Denne undersøkelsen har sett på et omsetningssystem basert på måling av vekt og fuktighet. Energimengden på en leveranse kan dermed beregnes og prisen kan oppgis i kroner eller øre per kilowattime. I denne undersøkelsen ble volum, vekt, fuktighet og energimengde målt og beregnet på vedsekker pakket i Østfold (Våler, Hobøl), Buskerud (Flå), Sogn- og Fjordane (Jølster), Nord- Trøndelag (Hegra) og Troms (Øverbygd). Mengden av ved i småsekkene var 60–70 % av oppgitt volum på sekken. For ved stablet i storsekk var andelen ved i sekkene opp mot 70 %, mens det for ustablet ved i storsekk var andelen redusert til 50 % i forhold til oppgitt volum på sekkene. Sommeren 2012 var relativt nedbørsrik og undersøkelsen viste at ved som var riktig behandlet (lagret) hadde en lavere fuktighet. Småsekkene fra Buskerud, Sogn og Fjordane og Troms hadde som følge av god lagring en gjennomsnittlig fuktighet på 19,5 % av tørrvekt høsten 2012. Fuktigheten av tørrvekt i bjørkesekkene i Nord- Trøndelag og Østfold (Våler) varierte mer og gjennomsnittet var henholdsvis 26 og 27 % i 2012. Beste vedkvalitet (A1) skal ha en fuktighet ≤ 25 % av tørrvekt etter Norsk Standard. Fuktighet ble målt med en håndholdt fuktighetsmåler. Fuktighetsmåleren målte fuktighet av tørrvekt. Gran er et lettere treslag enn bjørk. Bjørk ble i forsøket målt til 512 kg tørrstoff (ts) per fastkubikkmeter, mens furu og gran veide henholdsvis 394 og 342 kg ts per fastkubikkmeter. Undersøkelsen viste at sekkene med gran (det letteste treslaget) veide mindre enn furu, mens sekkene med bjørk veide mest (det tyngste treslaget per volumenhet) ved samme fuktighet av tørrvekt. Veiing viste for eksempel at bjørk 60 sekk veide 23 kg, mens furu og gran veide henholdsvis 19 og 16 kg. Forsøket viste at stablet bjørkeved i storsekk veide om lag 30 % mer enn en ustablet sekk med ved. Veiing ble utført med en kranvekt for storsekkene og en platevekt for småsekkene. En rundballevekt ble også testet for veiing av storsekkene. Den ble montert på traktorens tippsylinder. På grunnlag av vedens fuktighet og vekt kan en beregne energimengden i en leveranse med ved. Sekkene med bjørk har mer energi enn furu og gran innen samme sekkestørrelse. Beregningen viste for eksempel at bjørk 60 sekk i gjennomsnitt inneholdt 97 kWh, mens furu og gran inneholdt henholdsvis 82 og 69 kWh. Undersøkelsen viste f.eks. at en stablet storsekk inneholder ca. 30 % mer energi enn en ustablet sekk. Et nytt omsetningssystem for fyringsved bør baseres på vekt og måling av fuktighet for å beregne energimengden i sekkene. Metoden er både kvalitetsstimulerende, nøytral mht. treslag og definitivt mer nøyaktig enn oppgitt volum. Når en beregner nyttbar energi etter fyringsovnens virkningsgrad kan prisen i øre/kWh oppgis. Den er direkte sammenlignbar med kostnaden for strøm ved bruk av f.eks. panelovner.

Sammendrag

Skog og landskap har analysert skogsflis som i dag omsettes i det norske flismarkedet. Resultatene er i hovedsak basert på materiale fra 5 distrikter med de tilhørende skogeierforeningene AT Skog BA, Viken Skog BA, Vestskog BA, Havass Skog BA og Mjøsen Skog BA. Skogeierforeninger har sammen med Skog og landskap samlet inn flisprøver av grot, heltre og stammeved, stubber, bark og bakhun. Fuktighet, bulkdensitet, brennverdi, energitetthet og flisstørrelse er analysert, målt og beregnet etter gjeldene standarder for fast biobrensel i Europa. Målinger og beregninger som gjør det mulig å kategorisere treflis i et marked for fornybar energi i Europa. Skog og landskap har totalt analysert 120 flisprøver. Flisstørrelse og flisklasse ble bestemt i henhold til standarder for fast biobrensel. Flisklasse er en angivelse av flisstørrelse. Flisklasse P16 og P31,5 er mindre flis hvor hoveddelen av flisen er mellom 3,15 og 31,5 mm. Mens klasse P45 og P63 er større flis mellom 8 og 65 mm. [...]