Nasjonal klonbank for potet – Potetbanken

Nasjonal klonbank for potet driftes av NIBIO, hvor ca. 160 aksesjoner av potet opprettholdes in vitro. Dette er det største klonarkivet for potet i Norge. Nasjonal klonbank for potet er en fysisk samling av potetsorter hos NIBIO.

Vi oppbevarer hver aksesjon (sort og variasjoner) som frisk, sykdomsfri vevskultur på reagensrør. Dyrking som vevskultur er en effektiv måte å bevare sortene, som samtidig hindrer innsmitting av sykdommer og skadedyr som kan true plantenes overlevelse og gi skade på avling og kvalitet.

Våre oppgaver omfatter mer enn bare å holde samlingen vedlike. Vi har også ansvar for å sikre at vi tar vare på genetisk mangfold av potet, sørge for at materialet er riktig identifisert og beskrevet, og gjøre materialet og korresponderende informasjonen tilgjengelig for foredling, forskning og formidling samt for annet relevant bruk.

Potet har vært en svært viktig basis matkultur i Norge og samlingen må representere det mangfoldet som er tilpasset norske dyrkingsforhold og som har vært og er viktig. Vi får fortsatt inn mulige kandidater fra hele landet til samlingen. Det er som oftest gamle sorter, som har vært dyrket i Norge i gamle dager, og som har overlevd på enkelte gårder og hager. Det blir da viktig å finne ut om nye kandidater er unike, eller eventuelt en allerede kjent og bevart sort som har mistet sitt opprinnelige navn.

Potetbank - Klonbank

Oppbevaring av friskt plantemateriale som vevskultur er særlig viktig for sorter som har blitt foredlet i Norge eller som har en lang kulturhistorie i Norge. I dag, per august 2026, oppbevarer vi litt over 160 verdifulle norske sorter i «Potetbanken».

Vi tar vare på følgende:

• Potetsorter som har blitt foredlet (krysset fram) i Norge for norske forhold
• Lokale sorter – landsorter som har en lokal tilknytning, men der en ikke kjenne detaljer om hvordan sortene har oppstått eller hvor de opprinnelig kommer fra
• Sorter fra utlandet med kjent sortsnavn og med lang dyrkingshistorie i Norge
• Spesielle sorter som potetentusiaster har dyrket og satt pris på
• Viktige foredlingslinjer som har hatt stor betydning i det norske krysningsarbeidet
• Potetsorter med spesielle genetiske egenskaper, som for eksempel resistens, til bruk for forskningsformål.

Historisk bakgrunn

Dyrking av potet som mat startet i Norge i 1740-årene, og ble fra 1750-tallet og framover også framsnakket av potetprestene. I 1772 kom den første beskrivelsen av potetdyrking og det ble nevnt åtte potetsorter. Poteten ble mer og mer verdsatt i nødstider, og blant andre hadde soldater og militære lært den å kjenne som en solid matvekst. Fra 1814 og utover tok potetdyrkingen seg svært opp, men fikk et hardt tilbakeslag da tørråtesoppen gjorde sitt inntog til Europa på 1840-tallet. Degenereringen av potetsortene, det vi nå vet skyldtes potetvirus Y, ble også et problem. Både tørråten, skaden av potetvirus Y, potetkreft, og også andre skadegjørere, gjorde at det stadig var behov for nye og bedre potetsorter. Behovet for klimatilpassing til hele landet, god smak og pene poteter, bedre motstandskraft mot alle skadegjørerne, og behov for potet til mange slags bruk, har gjort at det har blitt foredlet fram og valgt ut et stort antall potetsorter de siste 150 årene.  Mange av disse har vært med i forsøk i Norge.

Potetavling og kvalitet er sterkt avhengig av friske settepoteter. Her starter historien om dagens Nasjonal klonbank for potet – «Potetbanken».

I 1952 ble de første virusfrie settepotetene produsert. Det skjedde ved at Anders Bjørnstad, som en av de første i verden, brukte meristem-kultur for å lage virusfritt plantemateriale. Det var potetsorten ‘Jøssing’ som var først ute. Dette arbeidet har blitt videreført som en tjeneste for norsk landbruk i mer enn 70 år. 

Erling Olsen gjorde en uvurderlig innsats for bevaring av gamle norske potetsorter. På sin gård i Øvre Snertingdal tok han vare på og oppformerte mer enn 100 gamle sorter – ofte levert til ham av andre entusiaster. Som tidligere forsker dokumenterte han også egenskapene og historiene til sortene. Han førte grundige notater om opprinnelse, dyrkingsegenskaper og utseende, og denne kunnskapen har vært en viktig kilde i arbeidet med å dokumentere Norges potethistorie. De sortene som etter vurdering ble ansett som bevaringsverdige, er i dag sikret for framtiden i Nasjonal klonbank for potet.

For å sikre langtidsbevaring av potetsorter og foredlingsmateriale, har det blitt etablert kryopreservering som et back-up-system. Metoden innebærer at små plantebiter (skuddspisser), fryses ned i flytende nitrogen (-196 °C). På denne måten kan materialet lagres i flere tiår uten tap av genetisk eller fysiologisk kvalitet.

KryoVir-prosjektet (2014–2017, NIBIO) var et forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd (NFR) og FFL/JA, og ble gjennomført i samarbeid med Graminor og Sagaplant. Gjennom prosjektet ble det etablert en back-up av utvalgt materiale ved hjelp av kryopreservering hos Sagaplant. Metodene utviklet i KryoVir sikrer standardisert og effektivt kryopreservering.

Nasjonal klonbank for potet er en viktig del av det nasjonale arbeidet for bevaring av plantegenetiske ressurser. Det omfatter flere samlinger for ulike klonformerte plantearter i Norge, samt det nordiske samarbeidet om bevaring av frøformerte arter hos NordGen. Bevaring og tilgjengeliggjøring av plantegenetisk mangfold er helt grunnleggende for å ta frem nye sorter tilpasset norsk klima og til norske dyrkere, og bidrar gjennom det til norsk matsikkerhet og norsk beredskap. Det norske mangfoldet er også viktig for resten av verden. Kulturplantene i Norge er tilpasset dyrking langt mot nord. Det betyr at norske sorter tåler lange dager, tåler ofte en veldig kort vekstsesong, og kan gro ved lave temperaturer - egenskaper som kan være viktige i sortsutviklingen i framtiden.

Nasjonal klonbank for potet - integrert i fremavlsarbeidet for potet hos NIBIO

NIBIO har flere roller for å sikre sykdomsfritt utgangsmateriale av potet:

• Karantene for nye sorter fra utlandet
• Rensing av nye foredlingslinjer
• Rensing av gamle sorter, som har vært i bruk i Norge dersom de oppfyller viktige kriterier i genressursarbeidet.
• Nasjonal klonbank for potet – Potetbanken

Testsenter og karantenestasjon

Det er et stadig behov for å prøve ut de beste og mest lovende utenlandske sortene for dyrking i Norge. Dette gjør at det er mange sorter som kommer inn til testing hvert år. Når sortene er ferdig testet hos NIBIO kan de bli frigitt av Mattilsynet, og de kan gå til verdiprøving eller til videre oppformering i Norge. Dette er en egen, selvfinansiert tjeneste som NIBIO yter – se mer her.

Rensing av nye sorter og foredlingslinjer

Nye sorter fra Graminor sitt foredlingsprogram må renses før de kan gå ut i sortsforsøk og til oppformering av settepotet. Vårt arbeid sikrer at friske, nye sorter kommer fort på markedet. Mer om virusrensing finnes her.

Gamle, verdifulle sorter

Norge har mange dyrkningssoner og svært varierte kulturlandskap. Det har ført til at flere gamle sorter har overlevd i privat dyrking rundt om i landet. Sortene kan ha vært dyrket i mange generasjoner og har en verdifull kultur- og brukshistorie. De er nesten alltid infisert av mange virus og det kreves mye innsats for å få de virusfrie.

Det blir hvert år prioritert noen sorter til rensing blant aktuelle kandidater til Potetbanken. De som blir prioritert må være relevante for bevaring i Norge.  De rensede sortene inngår når de er ferdig renset, i Potetbanken.

Hvor får jeg tak i settepoteter av gamle potetsorter?

For privatpersoner er det mulig å få tak i settepotet av gamle sorter på to måter:

1. Nasjonal klonbank på Ås har ikke kapasitet til å gi ut vevskultur til privatpersoner som er interessert i å dyrke dem. Tilgangen til gamle sorter skjer gjennom KVANN og en årlig avtale om oppformering av utvalgte sorter på Overhalla klonavlssenter. Hver enkelt person som bestiller får et mindre antall miniknoller som en selv må oppformere videre.
2. Norsk bruksgenbank og Solhatt samarbeider om å produsere noen historiske sorter for settepotetsalg der det er mulig å kjøpe større antall settepoteter. Les mer om dette her.

For institusjoner og bedrifter kan vi oppformere In Vitro materiale til foredling, forskning og formidling innenfor rammene for bruk av genressursmateriale.