Divisjon for bioteknologi og plantehelse

KRYOVIR - Effektiv virustesting og kryopreservering av potetforedlingslinjer og sorter

Foto: Dag Ragnar Blystad / NIBIO
Aktiv SIST OPPDATERT: 28.06.2017
Slutt: des 2017
Start: jan 2014
Hovedmål: Å effektivisere virustesting, virusrensing og oppbevaring av potetforedlingslinjer og sorter for å øke markedspotensialet for norske potetsorter nasjonalt og internasjonalt.
Start- og sluttdato 01.01.2014 - 31.12.2017
Prosjektleder Dag-Ragnar Blystad
Divisjon Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Avdeling Virus, bakterier og nematoder

Sammendrag


Norsk potetdyrking står overfor flere utfordringer knyttet til tilgjengelige sorter, plantehelse og forbruk. Det trengs friskt plantemateriale av sorter som forbrukerne vil ha, for å øke markedspotensialet. Bedriftene Sagaplant, som er prosjekteier, og Graminor har gått sammen om dette prosjekt.
 
Det er viktig å kunne ha en god sikring av foredlingslinjer og sorter. Kryopreservering er en billig og plassbesparende oppbevaringsmetode, og bevarer plantehelsestatus. Viktige sorter og linjer vil også bli genotypet. Potetgenbanken vil bli sikret gjennom kryopreservering. Kjemo- og kryoterapi vil bli brukt for å rense potetsorter for vanskelige virus som Potetvirus S og Potetvirus X. En ønsker et bedre opplegg for virustesting for potet og vurdere nyere metodikk for virustesting. Prosjektet vil også etablere en database for sorter og foredlingslinjer av potet som har alle relevante data for eksport, import og sortsgodkjenning.
 
Resultatene vil i tillegg til å styrke de involverte bedriftene, gi bedre økonomi for settepotetprodusentene, større sikkerhet og bedre tilgjengelighet av gode sorter. I ytterste konsekvens vil det være med å styrke norsk matproduksjon.
 
Dette prosjektet har sin oppgave i knutepunktet der planteproduksjon og diagnostikk møter ny teknologi, og i møtepunktet mellom sikker bevaring av plantegenetiske ressurser og foredling av nye sorter.


Økonomi

Økonomisk ramme er 7,620 mill, fordelt på 4 år (2014-2017). Bedriftene som er eiere av prosjektet og de som er støttepartnere bidrar med kr 4,0 mill i egeninnsats og direkte støtte, mens Norges Forskningsråd bidrar med de resterende 3,620 mill.