Vassdragsrestaurering

Bør rette kanaler omformes til en mer naturlig form? Foto: Eva Skarbøvik

Publisert: 09.10.2020

I landbrukslandskapet er mange bekker lukket i rør, mens andre er rettet ut eller senket. Våtmarker og dammer er drenert for å vinne land. Dette har gitt et fattigere kulturlandskap, mindre biologisk mangfold, samt økt fare for forurensning og større flomtopper. Mange steder er det ønskelig å reversere denne utviklingen, i form av vassdragsrestaurering.

Gjenåpning av lukkede bekker kan være ett tiltak, andre tiltak kan være remeandrering av kanaliserte strekninger, fjerning av uheldig utformede sikringstiltak, og reetablering av kantvegetasjon. Fangdammer og renseparker kan også bidra til økt biomangfold, siden dette ofte er fisketomme dammer hvor salamander og andre amfibier kan leve.

Vi har ikke full oversikt over alle relevante restaureringsprosjekt, men har samlet noen eksempler under, som vi håper kan være til inspirasjon (vi tar gjerne mot informasjon om andre eksempler i Norge!):

Erosjonssikring utført på miljøets premisser: Gjødingelva.
Sjøørretprosjektet i Karmøy, med bl.a. fjerning av vandringshindre og anlegging av kantvegetasjon.
Et eksempel fra Skottlands River Dee, hvor et kanalisert løp gjennom et jordbruksområde har blitt remeandrert og fått et stort våtmarksområde.
Treplanting langs vassdrag i Våler kommune i Østfold (Morsa Vannområde). Se infoark og rapport nederst på siden. Treplanting langs med vassdrag foregår nå flere steder på Østlandet, se f.eks. filmer om dette:
Nyttig side fra Statsforvalteren i Innlandet om restaurering av myr.