NIBIO og COWI Rapporter 2007 - Minirenseanlegg

COWI AS og Bioforsk Jord og miljø har i 2006/07 gjennomført hver sin undersøkelse av mindre avløpsanlegg i normal drift. Anleggstypene som er undersøkt er minirenseanlegg og filterbedanlegg. Rapporten fra Cowi AS har tittel "Optimal organisering og funksjonskontroll av renseanlegg i spredt bebyggelse". Rapporten er skrevet på oppdrag fra Morsa- Vannområdeutvalget for vansjø og Hobølvassdraget, mens rapporten fra Bioforsk har tittel "Undersøkelse av mindre avløpsanlegg i normal drift". Denne rapporten har blitt finansiert av SFT (nå Miljødirektoratet), foruten kommunene Ås og Frogn. 

Undersøkelsene som er gjennomført er basert på et begrenset utvalg prøver og renseanlegg. Det understrekes imidlertid at utvalget av prøver er for lite til at det kan trekkes klare konklusjoner om renseevnen til de enkelte anleggstypene. Se nøkkletall i kolonnen til høyre for oversikt over omfanget av prøver.

Konklusjoner minirenseanlegg

Hovedkonklusjonene ut fra de gjennomførte undersøkelsene av minirense-anleggene viser at det er store variasjoner i utløpskonsentrasjoner, og at det for en del av anleggene er mangelfull vedlikehold og driftsoppfølging. Anleggene renser ikke så godt som forventet. For lav gjennomsnittlig renseevne skyldes trolig delvis noen alvorlige feil og mangler ved noen av anleggene. De alvorligste feilene som er avdekket er anlegg som har ustabil strømforsyning, og anlegg hvor det har gått tomt for fellingskjemikalier. Det er også oppgitt fra leverandører at det er problemer knyttet til dosering av fellingskjemikalier. 

Reduksjon av fosfor i anleggene var ikke tilfredsstillende. Gjennomsnittlig P-konsentrasjon i utløpet for anleggene COWI og Biofosk undersøkelsene var på hhv 3,2 mg/l og 1,9 mg/l. Det forventes en rensegrad på 90 % for undersøkte anlegg, noe som tilsvarer utslipps-konsentrasjoner av fosfor på 0,9 mg/l. I COWI`s rapport pekes det på følgende faktorer som kan ha innvirkningpå renseeffekt for fosfor:

• Optimal fellings-pH
• Doseringsmengde
• Innblanding av kjemikalier
• Koagulering/flokkulering/sedimentering
• Frigjøring av fosfor fra slamavskiller
• Feil på utstyr
• Manglende kjemikalier 

Når det gjelder konsentrasjon av utslipp av E. coli fra minirenseanleggene, så ligger den for det meste under 20 000 E. coli /100 ml. Renseevnen er dermed stort sett som forventet (omkring 99,9 %). Renseevnen for tarmbakterier i minirenseanleggene vurderes som tilstrekkelige for de fleste mindre utslipp fra enkelthus. For enkeltutslipp og utslipp til visse områder, hvor det bør tas spesielle hygieniske eller helsemessige hensyn i utslippets nærområdet, bør kommunene likevel vurdere å sette strengere utslippskrav til tarmbakterier.

Konklusjoner filterbedanlegg

Analysene av utløpsprøver fra filterbedanleggene i undersøkelsen viser at anleggene stort sett tilfredsstiller de strengeste minimumskravene i forurensningsforskriftens kap 12 (krav til 90 % rensing for fosfor og BOF5).Det er likevell store variasjoner i utløpskonsentrasjoner for filterbedanleggne. Det er også registrert noe mangelfull vedlikehold og driftsoppfølging. Flere av de undersøkte anleggene renser ikke så å godt som forventet. Årsak til at en del av anleggene har noe dårligere renseevne enn hva som er normalt for filterbedanlegg, er ikke funnet.

For 2 av 20 prøver er utslippskonsentrasjonen av E. coli høyere enn 100 E. coli /100 ml (1000 E. coli /100 ml er SFT`s minimumskrav til badevann). Renseevnen for tarmbakterier er omtrent som forventet.

Konklusjoner gråvannsrenseanlegg

Renseresultater fra undersøkelsen av gråvannsrenseanlegg med biofilter for hytter er omtrent som forventet, men det er registrert relativt store variasjoner i utløpskonsentrasjonene. På enkelte parametere for noen anlegg ble det målt utløpskonsentrasjoner opp mot og større enn forventet innløpskonsentrasjon. Det kan da stilles spørsmål om det er feil ved prøvetaking og/eller analyse eller om det tilføres annen type avløpsvann enn gråvann til renseanlegget. Det ble ikke analysert på innløpsvann til anleggene. Alle anleggene har potensiale til å tilfredsstille forventede rensekrav. Det er registrert stor variasjon i utløpskonsentrasjon på anlegg som er prøvetatt rett etter en periode med høy belastning. Det ble i løpet av undersøkelsen ikke avdekket alvorlige problemer ved drift eller driftsoppfølging av anleggene.

Anleggene er robuste og driftsekstensive, men det er behov for jevnlig kontroll og driftsoppfølging av anleggene.

Anbefalinger mht. gråvannsrenseanlegg

Nedenfor er det satt opp en del viktige momenter og arbeid som bør gjøres for å unngå ulemper i forbindelse med gråvannsrenseanlegg med biofilter for behandling av gråvann fra hytter:

Viktige momenter:

• Dimensjonerende vannmengde, størrelse på anlegg for hytter - hytter med høy sanitær standard og periodevis høy belastning bør dimensjoneres som for bolig
• Infiltrasjonsgrøft/utslippsgrøft for etterpolering av renset vann der det er muligheter for det
• Riktig montering, igangkjøring og driftsoppfølging/service under veis slik at anleggene fungerer som forutsatt
• Gode monteringsanvisninger for utførende aktører - unngå feilmontering og feil bruk av anlegget
• Gode og forklarende driftsinstrukser for anleggseiere og kompetanse hos servicepersonell

Arbeid for å unngå ulemper:

• Utforming og dimensjoneringen av anlegget, vurdering av utslippsted/resipient opp mot utslippets størrelse mm.
• Dokumentasjon for anlegg: dokumentasjon for rensekrav, dokumentasjon på anerkjent dimensjonering og utforming.
• Byggekontroll av utførelsen, test/igangkjøring av anlegg.
• Driftsinstruks for anleggseier, alarmfunksjoner på anlegget
• Slamtømming og serviceavtaler, ekstraservice ved driftsproblemer, rapportering til kommunene.
• Evt. kontroll av anlegg i regi av kommunene