Vannområdeutvalget Morsa

Erfaring med tiltak knyttet til avløpsanlegg i spredt bebyggelse i Morsa har stor overføringsverdi til andre kommuner og vannområder!

nytt Hovedkart.jpg
Om Vannområdeutvalget Morsa

Vansjø-Hobølvassdraget het i gammel tid Morsa. Navnet Morsa er tatt i bruk fordi det kort og presist beskriver at prosjektet omfatter hele vassdragets nedbørfelt.


De viktigste kommunene i nedbørfeltet: Enebakk, Ski, Hobøl, Våler, Råde, Spydeberg, Rygge og Moss deltar i samarbeidsprosjektet. Siden nedbørfeltet ligger i to fylker medvirker fylkeskommunene i Østfold og Akershus og fylkesmennene, samt grunneiere fra begge fylkene.


Hovedstyret har delegert en del av sine oppgaver til et arbeidsutvalg. Prosjektet startet opp 1. februar 1999 og ledes av en prosjektleder. Det er opprettet faglig sammensatte temagrupper som arbeider med jordbruks-, skogbruks-, avløps-, og vannfaglige temaer langs hele vassdraget. Prosjektet er en oppfølging av "Vansjø-planen" som fire av kommunene vedtok i 1997.


Prosjektet tar utgangspunkt i LA-21 og landbruks- og miljøvernmyndighetenes felles satsing på "Områdetiltak" i områder med store miljøutfordringer og lokalt engasjement. På bakgrunn av den negative utvikling av vannkvaliteten i drikkevannskilden for ca 50.000 mennesker og et verdifullt rekreasjonsområde av nasjonal betydning, samt kommunenes initiativ og engasjement, er Morsas nedbørfelt utpekt som et satsningsområde.


Prosjektets hovedmål:

Det overordnede målet med Morsa-prosjektet er å oppnå miljøforbedringer innen vannkvalitet, biologisk mangfold, landskap og friluftsliv, samt å videreutvikle et bærekraftig landbruk og naturbasert næring med lokal forankring. Dette målet er svært omfattende, og en vil derfor legge hovedvekten på tiltak som skal bidra til å forbedre vannkvaliteten i vassdraget. Rekkefølgen av hovedmål er satt opp etter prioritet. 

  • Hovedmål 1:
    Vannkvaliteten i Vansjø og tilløpselvene skal tilfredsstille kravene til badevann og råvann til vannforsyning.

  • Hovedmål 2: 
    Større biologisk mangfold og muligheter for et variert friluftsliv i vassdrag og nedbørsfelt, samt et vakrere og mer opplevelsesrikt landskap.

  • Hovedmål 3: 
    Bærekraftig næringsutvikling basert på ressursene i og langs vassdraget.

På denne siden presenteres kunnskap, erfaringer og verktøy fra arbeidet med avløpstiltak i Vannområdetutvalget Morsa. Morsa-posjektet er et stort pilotprosjekt for tiltak i et vannområde(nedbørfelt). Erfaringene fra dette arbeidet har derfor stor overføringsverdi til andre kommuner/vassdragsområder med tilsvarende problemer.

 

Kartlegging av mindre avløpsanlegg

Kartlegging og beregning av utslipp av mindre avløpsanlegg var en viktig del av arbeidet og beslutningsgrunnlaget i forbindelse med tiltaksanalysen. I alle kommuner i nedbørfeltet er det gjennomført detaljert kartlegging av mindre avløpsanlegg for å kunne beregne mengder av forurensende utslipp til resipient. Grundige registreringer har også vært nødvendige å gjennomføre for å kunne ta stilling til hvilke avløpsanlegg som skulle få pålegg om oppgradering. For å få registrert opplysninger som anleggstype, belastning og tilstand, har komunnene dels benyttet registreringer som finnes i egne arkiver og dels gjennomført befaringer.

 

Beregning av forurensningmengde fra anleggene er utført etter modellen "WEBGIS avløp". WEBGIS avløp er et system (kartprogram) for kommunenes registrering, drift og overvåkning av  avløpsløsninger i spredt bebygde strøk. Programmet beregner utslipp av blant annet fosfor og organiske stoff fra mindre renseanlegg til resipient på grunnlag av data om anleggstype, belastning og lokalisering av anlegget.

 

Tiltaksanalysen
-et faglig grunnlag for å ta beslutninger!

Målet med tiltaksanalysen har vært å komme fram til en tiltakspakke som kan iverksettes for å forbedre miljøtilstanden i vassdraget. Vannkvaliteten i Vansjø i forhold til drikkevannsinteressene er satt i fokus. Tiltak for å nå miljømålet på 65% reduksjon av de menneskeskapte fosfortilførslene omfatter tiltak mot spredt avløp, der tiltak mot slamavskillere gir det største bidraget til forbedring, tiltak i kommunale avløpsanlegg, der tiltak på ledningsnettet vil være av størst betydning og sist, men ikke minst tiltak i jordbruket, der særlig endret jordarbeiding vil være av avgjørende betydning.

 

Les tiltaksanalysen her:

Tiltaksanalyse for Morsa (Vansjø-Hobøl-vassdraget) - Sluttrapport

1.782 MB pdf

Kommunale hovedplaner for vannmiljø
-en kommunedelplan med handlingsplan

Gjennom kommunale hovedplaner for vannmiljø har hver enkelt kommune i vannområdet sørget for et beslutningsgrunnlag for å kunne følge opp de faglige anbefalingene fra tiltaksanalysen. Tiltak for mindre avløpsanlegg er en viktig del av disse hovedplanene. Hovedplanene for vannmiljø har status som kommunedelplaner og inneholder samtidig en handlingsdel, og dette skal sikre at tiltakene gjennomføres på kommunenivå.

 

Se et eksempel på en hovedplan her:

Hovedplan 2006 - Moss

19.104 MB pdf

"Handlingsplan for Morsa 2002-2005"

Handlingsplanen er en sammenstilling av kommunenes og landbrukets planer. Den bygger på politiske vedtak i kommunene, herunder hovedplaner for vannmiljø. Formålet med Handlingsplanen er å foreta en enhetlig sammenstilling av utfordringene i nedbørfeltet og synliggjøre de omfattende felles forpliktelsene som det er enighet om å gjennomføre for å nå miljømålene for Vansjø-Hobølvassdraget.

 

Handlingsplan for Morsa 2002 – 2005

9.381 MB pdf

Utarbeidelse av lokale forskrifter og retningslinjer for mindre avløpsanlegg

Vannområdeutvalget Morsa igangsatte i 2007 et felles arbeid med å utarbeide forslag til ny lokal forskrift og tilhørende gebyrforskrift. Bakgrunnen for behov for lokal forskrift var den meget alvorlige forurensningssituasjonen i vassdraget som har betydelige brukerinteresser (drikkevann og friluftsliv). Det er derfor viktig for kommunene å benytte ekstra virkemidler for å sikre at anleggenes hele tiden har en renseevne tilsvarende utslippskrav på minimum 90 % for både fosfor og organisk stoff. Ekstra virkemidlerfor i lokal forskrifter for å sikre tilfredsstillende renseevne i avløpsanleggene er følgende:

a) Endring av utslippskrav fra renseeffekt (%) til konsentrasjon (mg/l)

b) Tydelige krav til drift og vedlikehold med klare avtaler mellom henholdsvis leverandør og anleggseier og leverandør og kommune, samt dokumentasjon av renseløsning

c) En tydeliggjøring av kommunens ansvar for tilsyn og kontroll, samt sanksjonsmuligheter hvis anleggets ytelse ikke er tilfredsstillende. Kommunens kostnader knyttet til arbeid med tilsyn og kontroll skal dekkes gjennom gebyr jfr tilhørende gebyrforskrift

 

Eksempel på lokal forskrift for Hobøl kommune

 

Pålegg om oppgradering av avløpsanlegg

På bakgrunn av Hovedplan for vannmiljø, lokal forskrift og retningslinjer begynte kommunene arbeidet med det administrative og faglige arbeidet med å lage en fremdriftsplan for varsling om pålegg, utsedelse av pålegg og nødvendig informasjon til anleggseiere i denne forbindelse. Nedenfor vises eksempel fra Våler kommune, som høsten 2002 satte opp følgende plan for utsendelse av pålegg som ble gjennomført:

  • Informasjonsbrev 1.10.02 til alle anleggseierne (ca 460 stk.), varsel om hva som ville komme
  • Brev 6.11.02 til alle anleggseiere med appell underskrevet av ordføreren
  • Invitasjon 12.11.02 til møter med entreprenører/ utførende, maskin/anlegg/rørlegger på gule sider (170 stk. etter gule sider)
  • Forhåndsvarsel 15.11.02 om pålegg vedr. oppgradering av avløpsanlegg, kombinert med grendevis informasjonsmøter om bakgrunn, behandlingsmåte, retningslinjene, mv.
  • Første runde utsendelse av pålegg om oppgradering 29.01.03 til ca 125 oppsittere/anleggseiere

 

Les mer her om pålegg som ble gitt i Våler kommune:

Samlet saksfremstilling: Sanksjoner i Morsa-samarbeidet - ved brudd på avløpsbestemmelser etter forurensningsloven

0.055 MB doc

Oppfordring til fellesløsninger i enkelte grendeområder

Våler kommuner sendte ut brev med informasjon til oppsittere i områder hvor det var vurdert som aktuelt å benytte fellesløsninger.

 

En felles avløpsløsning hvor avløp fra flere bygninger/boenheter føres til et felles renseanlegg kan være økonomisk gunstig. Dette vil ofte være tilfelle når bygningene ligger mindre enn 100-150 meter fra hverandre, samt at avløpsledninger fra hver enkelt bygning kan legges med naturlig fall ned mot et felles renseanlegg. Fordelene med fellesanlegg er at omkostningene, risikoen og ansvaret kan deles, i tillegg kan vedlikeholdet organiseres. Fellesløsninger kan organiseres(juridisk) i sameie eller andelslag.

 

Les brevet som Våler kommune sendte ut om vurdering av fellesløsninger

0.027 MB doc

Sanksjoner dersom tidsfrist for oppgradering av avløpsanlegg ikke overholdes

En faglig temagruppe for avløp i Vannområdeutvalget Morsa har utarbeidet felles bestemmelser og fremgangsmåter for sanksjonspolitikk ved fristoversittelse.

 

Kommunene følger følgende tre faser i saker der fristen ikke overholdes. (Som sanksjonsmiddel benyttes tvangsgebyr etter forurensningsloven (§73) eller plan- og bygningsloven (§116 a)):

1. Pålegg om oppgradering av avløpsanlegg eller tilkobling til offentlig nett

Det gis en frist for gjennomføring av pålegget. Denne varierer noe (1-2 år) Det informeres om kommunens sanksjonsmuligheter dersom fristen ikke overholdes Pålegget er et enkeltvedtak som kan påklages av berørte parter

 

2. Påminnelse om pålegget + varsel om ilegging om tvangsgebyr

Sendes ½ år før frist for gjennomføring av tiltaket utløper

 

3. Vedtak om ny kort frist for gjennomføring + Vedtak om ilegging av tvangsgebyr dersom ny frist ikke overholdes

Det gis to måneder utsatt frist. Tvangsgebyr settes til 200 kr / da.

 

Les mer om sanksjonspolitikken i Morsa

0.027 MB doc

Samlet saksfremstilling for en kommune - vedtak om sanksjoner

0.055 MB doc

Krav til driftsoppfølging av mindre avløpsanlegg

I lokale forskrifter i Morsa-kommunene er det satt konkrete krav til driftsoppfølging. Alle typer separate avløpsanlegg trenger et minimum av tilsyn og vedlikehold for å fungere som forutsatt. Renseeffekten for avløpsanlegg vil være avhengig av god drift og service. Ved bruk av renseløsninger som inkluderer mekaniske komponenter som krever periodisk ettersyn og vedlikehold, kreves det at anleggseier inngå service- og vedlikeholdsavtale med godkjent foretak. Godkjente foretak kan være leverandører eller produsenter av renseløsninger, eller annet kvalifisert foretak (inntil en mulig nasjonal godkjenningsordning for service/vedlikeholdsforetak foreligger, er leverandører/produsenter å anse som kvalifisert foretak).

 

Som grunnlag for å oppnå avtale med kommunen, skal foretaket (leverandør) dokumentere internt opplegg for opplæring av service- og vedlikeholdspersonell. Avtalen skal minimum inneholde de momenter som fremkommer av mal til avtale mellom kommune og leverandør i del 3 i veiledning til lokal forskrift.

 

Forskrift eller alternativt retningslinjer skal definere hvor ofte service og vedlikehold minimum skal utføres for ulike typer renseløsninger.

 

Eksempel på lokal forskrift

 

Eksempel på veiledning til lokale forskrifter

3.032 MB pdf

Kommunal kontroll og tilsyn

Jf §10 "Tilsyn og kontroll" i lokal forskrift, er det satt flere spesifiserte krav til kommunalt tilsyn med anleggene. Dette tilsynet omfatter både kontroll av anleggenes ytelse, samt kvalitet på utført service og vedlikehold.

 

Kontroll av anleggets ytelse innebærer prøvetaking av utløpsvannet med jevne mellomrom. Dette skal gjennomføres som risikobasert tilsyn, slik at den totale anleggsmassen i gjennomsnitt kontrolleres minimum hvert annet år for boliger og hvert fjerde år for fritidsboliger/hytter. Det skal analyseres for parametere det er stilt krav til i utslippstillatelsen.

 

Kommunen har sanksjonsmuligheter dersom anleggets ytelse ikke er tilfredsstillende, samt om service og vedlikehold er mangelfull.

 

Les eksempel på lokal forskrift for Hobøl kommune her.