Gjennomsnittlig jordstykkestørrelse

Med jordstykke menes et sammenhengende jordbruksareal som er avgrenset av vei, bekk, grøft, trerekke, skog, m.m. For å få en mest mulig rasjonell drift av de dyrka arealene var det lenge vanlig å slå sammen jordstykker til større enheter. Endringen skjedde gjennom både nydyrking og bakkeplanering. Dette kan imidlertid ha negative konsekvenser, blant annet i form av økt erosjon, mindre landskapsvariasjon og færre leveområder for en rekke ulike arter i jordbrukslandskapet.

Ved hjelp av overvåkingsprogrammet 3Q har vi laget et kart som viser gjennomsnittlig jordstykkestørrelse i hele landet. Gjennomsnittlig jordstykkestørrelse for et område er det totale arealet av jordstykkene delt på antall jordstykker. Et område er i denne sammenheng en 3Q flate (1x1 km) og jordstykkene blir “kuttet” deretter. Vi ser her kun på jordstykker bestående av åker, eng eller hagebruk, det vil si de fulldyrka og overflatedyrka arealene. Det betyr at areal definert som beite ikke er brukt for å beregne jordstykkestørrelse. For hver av de ca. 1000 flatene som er spredt rundt i Norge, er det beregnet en gjennomsnittlig jordstykkestørrelse. Fra disse verdiene er det brukt en funksjon (interpolasjon) for å tilegne alle Norges jordbruksarealer en sannsynlig jordstykkestørrelse basert på resultatene fra de nærmeste 3Q-flatene. Disse estimatene gir en god visualisering av jordstykkestørrelsene på regionalt og nasjonalt nivå.

De største jordstykkene finner vi på Østlandet og i de indre bygdene i Trøndelag. Når det gjelder Sørlandet og Vestlandet, er det deler av Rogaland som skiller seg ut med større jordstykker enn resten av dette området. I store deler av Hordaland er det vanlig med svært små jordstykker, men de indre bygdene på Vestlandet har ofte noe større jordstykker enn det vi finner i de midtre og ytre bygdene. Når det gjelder Nordland så er det imidlertid jamt over større jordstykker sør i Nordland enn lenger nordover. Det er imidlertid langt mellom 3Q-flatene i Nord-Norge så verdiene blir ofte påvirket av kun en eller svært få flater.

Dagens jordstykkestørrelse er først og fremst en følge av naturgitte forhold, men også eiendomsgrenser og størrelsen på driftsenhetene påvirker jordstykkestørrelsen. Noen grenser skyldes først og fremst bruksstrukturen, men de naturgitte forholdene setter klare begrensninger for muligheten for å øke jordstykkestørrelsen.

Det er stor variasjon i driftsforhold utover landet på grunn av jordstykkestørrelsen. Selv om kanskje driftsenhetene kan bli større, så kan ikke bruket utnytte stordriftsfordeler som følger med bredere og effektive høstings- og jordbearbeidingsmaskiner i områder med små jordstykkestørrelser. Et økt effektivitetskrav vil føre til at små arealer lett går ut av drift, i det minste som fulldyrka jord.