Hårfeller

Beregninger av antall brunbjørn (Ursus arctos) i et område er svært vanskelig fordi bjørn oftest unngår folk og observasjoner fører ofte til feilaktig grunnlag for estimater. Derfor er det etablert genetiske metoder basert på ikke-forstyrrende genetisk prøvetaking av hår og ekskrementer for å påvise bjørnens tilstedeværelse og antall individer i områder av ulike størrelser.

Les mer
03 Field work and hairtrapping - Alexander Kopatz
Foto: Alexander Kopatz
KONTAKTPERSON

De siste 20 årene har hårfeller vist sin effektivitet i systematisk innsamling av prøver, spesielt fra store rovdyr som brunbjørn og svartbjørn. Siden 2005 har NIBIO Svanhovd (tidligere Bioforsk Svanhovd) anvendt disse metodene i overvåkningen av brunbjørnbestander i Norge, Finland, Russland og Sverige.

Undersøkelsene i Norge har vist at hårfeller for bjørn fordelt i et rutenett i et undersøkelsesområde er bedre for påvisning av hunnbjørner enn innsamling av ekskrementer i felten alene.

Slik virker hårfellen

Hver hårfelle består av ca. 30 m piggtråd som blir surret rundt nærliggende trær, ca. 40 cm over bakkenivå, for å lage et innringet område på 5 x 5 m (25-30 m²). I midten blir det laget en liten haug av kvister, mose og torv hvor det påføres 1,5 liter av et luktstoff.

 

hårfelle.png
Bjørn i hårfelle
Illustrasjon: Leif Ollila

 

Luktstoffet består av en blanding av fiskeavfall og blod av storfe som har fermentert i flere måneder frem til den blir til en tyntflytende væske. Som flytende væske vil luktstoffet tiltrekke seg bjørner uten å gi dem noen form for matgevinst.

Ved å plassere piggtråden i den beskrevne avstanden fra bakken vil det være høyest sannsynlighet for at bjørnen etterlater seg hår på piggtrådknutene når den går over eller under tråden for å undersøke luktstoffet i midten av hårfellen.

En innsamlingsperiode varer typisk i to uker, med totalt fire innsamlingsperioder. Hver andre uke fra prosjektstart blir hårfellene (både piggtråden og området innenfor tråden) inspisert for hår.

Alle hår som blir funnet plasseres i hver sin konvolutt og konvoluttene blir så merket med dato, fellenummer og hvor i fellen de ble funnet. Etter hver inspeksjon blir det påført nye 1,5 l luktstoff.

Etter fire uker blir alle fellene flyttet til en ny lokasjon innenfor samme geografiske rute, da det er vist at dette øker sannsynligheten for å oppdage flere bjørner.  Fellene blir fjernet etter den siste innsamlingsperioden er over.

Publikasjoner

Til dokument

Forfattere

Benedicte Lissner Beddari Sergey Ogurtsov Sari Magga Jaru Kangasniemi Ida Marie Luna Fløystad Inger Søvik Tom Sotkajærvi Rolf Randa Leif E. Ollila Vetle Lindgren Beate Banken Bakke Vilde Rushfeldt Beddari Natalia Polikarpova Tuomo Ollila Snorre Hagen Hans Geir Eiken

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Maria Goreva

Sammendrag

Hårfeller er en svært effektiv metode for å samle inn genetisk materiale for undersøkelse av brunbjørnbestander. I nasjonalparkene Lemmenjoki og Øvre Anárjohka gikk seks bjørner i hårfella i 2009.Les mer: http://www.forskning.no/artikler/2010/mars/246414

Forfattere

Martin E. Smith Hans Geir Eiken Leif Ollila Camilla Tobiassen Siv Grete Aarnes Paul Eric Aspholm Ingvild Wartiainen

Sammendrag

Hårfeller ble brukt til å kartlegge aktivitet av brunbjørn(Ursus arctos) i Pasvikdalen, Finnmark i august/september 2008 i to ulike områder: 1) i et område I nærheten av sparsom bebyggelse med hus, hytter og flere aktive gårdsbruk; og 2) i et område som var ubebodd. Studien hadde som målsetting å videreutvikle hårfeller som en ikke-forstyrende overvåkningsmetode. Rutenettet av hårfeller var i forsøket delt i to områder, hver med 10 ruter á 2,5 km x 2,5 km (totalt 125 km2). Hver felle ble besøkt en gang per uke med kontroll for hår og fornying av luktestoff. Fra 13. august til 10. september samlet vi inn 85 hårprøver på 12 av de 20 hårfellene. Denne nye og mer intensive hårfellermetoden som ble brukt her (små ruter og ukentlig besøk og luktstoff påfyll) var mer effektiv enn andre tidligere rapporterte hårfelle prosjekter. I denne studien ble det samlet 4,25 hårprøver per felle per måned sammenlignet med 1,75 hårprøver/felle/måned fra samme område under i vårt mindre intensive forsøk i 2007, og med 0,3-1,0 prøver/felle/måned rapportert i et stort prosjekt i Glacier National Park, Montana in 1998/2000. Genetiske analyser av våre prøver påviste bjørne-DNA i 74 prøver (87 %), og fullstendige DNA-profiler ble etablert for 67 av disse prøvene (79 % av prøvene, og 90 % av de DNA positiv prøvene). DNA profilene identifiserte 13 ulike individer, der 7 var hunndyr, 6 var hanndyr, og dette gav en bjørnetetthet på 1.04 bjørner / 10 km2. Tidligere ikke-forstyrende innsamlings prosjekter fra same område har vist en mulig overvekt av hanndyr med mer tilfeldig innsamling av ekskrementer. Hårfellemetoden ser ut til å være bedre til å fange opp prøver fra begge kjønn. Det ble påvist mer aktivitet fra bjørn i det ubebodde område (Område 2: 63 prøver fra minst 10 ulike bjørn på 8 av 10 feller) enn nær det spredt bebodde område (Område 1: 22 prøver fra 5 ulike bjørn på 4 av 10 feller). Bare 1 bjørn var lokalisert i begge områder. Brunbjørn aktiviteten i området nær bebyggelse var høyere i de to første to innsamlingsperiodene (4 bjørn observert i august) enn i de to siste innsamlingsperiodene (1 bjørn observert i september). Bjørnaktiviteten var konsekvent høyere og økende fra august til september i det ubebodde området (6 ulike bjørn i august og 8 ulike bjørn i september).

Forfattere

Martin E. Smith Hans Geir Eiken Leif Ollila Camilla Tobiassen Siv Grete Aarnes Paul Eric Aspholm Ingvild Wartiainen

Sammendrag

Hårfeller ble brukt til å kartlegge aktivitet av brunbjørn(Ursus arctos) i Pasvikdalen, Finnmark i august/september 2008 i to ulike områder: 1) i et område I nærheten av sparsom bebyggelse med hus, hytter og flere aktive gårdsbruk; og 2) i et område som var ubebodd. Studien hadde som målsetting å videreutvikle hårfeller som en ikke-forstyrende overvåkningsmetode. Rutenettet av hårfeller var i forsøket delt i to områder, hver med 10 ruter á 2,5 km x 2,5 km (totalt 125 km2). Hver felle ble besøkt en gang per uke med kontroll for hår og fornying av luktestoff. Fra 13. august til 10. september samlet vi inn 85 hårprøver på 12 av de 20 hårfellene. Denne nye og mer intensive hårfellermetoden som ble brukt her (små ruter og ukentlig besøk og luktstoff påfyll) var mer effektiv enn andre tidligere rapporterte hårfelle prosjekter. I denne studien ble det samlet 4,25 hårprøver per felle per måned sammenlignet med 1,75 hårprøver/felle/måned fra samme område under i vårt mindre intensive forsøk i 2007, og med 0,3-1,0 prøver/felle/måned rapportert i et stort prosjekt i Glacier National Park, Montana in 1998/2000. Genetiske analyser av våre prøver påviste bjørne-DNA i 74 prøver (87 %), og fullstendige DNA-profiler ble etablert for 67 av disse prøvene (79 % av prøvene, og 90 % av de DNA positiv prøvene). DNA profilene identifiserte 13 ulike individer, der 7 var hunndyr, 6 var hanndyr, og dette gav en bjørnetetthet på 1.04 bjørner / 10 km2. Tidligere ikke-forstyrende innsamlings prosjekter fra same område har vist en mulig overvekt av hanndyr med mer tilfeldig innsamling av ekskrementer. Hårfellemetoden ser ut til å være bedre til å fange opp prøver fra begge kjønn. Det ble påvist mer aktivitet fra bjørn i det ubebodde område (Område 2: 63 prøver fra minst 10 ulike bjørn på 8 av 10 feller) enn nær det spredt bebodde område (Område 1: 22 prøver fra 5 ulike bjørn på 4 av 10 feller). Bare 1 bjørn var lokalisert i begge områder. Brunbjørn aktiviteten i området nær bebyggelse var høyere i de to første to innsamlingsperiodene (4 bjørn observert i august) enn i de to siste innsamlingsperiodene (1 bjørn observert i september). Bjørnaktiviteten var konsekvent høyere og økende fra august til september i det ubebodde området (6 ulike bjørn i august og 8 ulike bjørn i september).

Vis flere publikasjoner

Nyheter