Plante- og matavfall
Planteavfall kan deles i hageavfall og avfall fra produksjon av planter i jord- og hagebruk. Matavfall kalles også våtorganisk avfall og er biologisk lett nedbrytbart.
Produksjonsavfall fra grønsaksproduksjon (for eksempel poteter eller løk) behandles i spesielle mottak der man kan garantere at smittestoffer (potetcystenematode, soppsykdommer osv.) ikke overlever forbehandling/kompostering, eller det forbrennes. Behandlingen krever lengre periode på 28 dager over 55 °C med flere vendinger.
Våtorganisk avfall fra husholdningene består vanligvis av matavfall med skall, skrell, skrotter, grut, teposer, kaffefilter med kaffegrut, husholdningspapir, bein og matrester. Matavfall skal vanligvis ikke inneholde avskårne blomster, potteplanter, hageavfall, kattesand, bleier og matavfall med emballasje. Det har siden 2009 vært forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Matavfall kan for eksempel behandles ved kompostering, biogassbehandling eller pyrolyse.
Avfall fra grønsaksproduksjon og matavfall er ofte mer næringsrik enn hageavfall, men kan være alkalisk og ha en struktur som gjør at den bør blandes med andre materialer for å bedre egenskapene mht. håndtering.
KONTAKTPERSON
Ove Bergersen
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 918 45 072 ove.bergersen@nibio.no Kontorsted: Ås Vollebekk
Publikasjoner
Abstract
Maarud fabrikker på Disenå ønsket å finne en god løsning på hvordan man kunne sirkulere ulike nærings avfall strømmer fra fabrikken. Komposteringsløsning ble valgt siden avfallet, som ikke er av animalsk opprinnelse, egner seg godt for kompostering og vil kunne bli til næringsrik kompost. Det biologiske avfallet som består av slam fra avløpsrenseanlegget, stivelse og ødelagt potet fra fabrikken er rent og en viktig ressurs å sirkulere. NIBIO har vært behjelpelig med å sikre en god og trygg prosess for kompostering av avfallet. Rapporten beskriver en risikovurdering av prosessen for å forhindre at mulig planteskadegjørere overlever kompostering og at en streng strategi for hygienisering er lagt til rette for drift av anlegget. Rapporten beskriver også oppbygningen av et komposteringsanlegg med fysisk inndeling i ren og ulike urene soner. God soneinndeling er en forutsetning for å sikre at ikke mulig smitte overføres til ferdig kompost. Rapporten beskriver en rekke laboratoriestudier hvor ulikt avfall er utprøvd i forskjellige blandingsforhold for å sikre temperatur over 55-70 °C over tilstrekkelig tid. Erfaringene fra laboratoriestudiene har deretter blitt utprøvd på store ranker som vendes slik at all masse eksponeres for høye temperaturer. Alle ranker overvåkes kontinuerlig med 4 trådløse temperaturfølere som sender data tilbake til kontrollrommet hvor informasjon kan logges på monitor og overføres til en database på PC. Operatørene følger daglig opp på prosessen slik at 100% av ranken holder seg over 55-70 °C både før og etter vendinger i 28 dager. Etter 2 års utprøving er det utviklet ulike resepter tilpasset sommer og vinter forhold. Slam mengden i resepten har blitt optimalisert slik at næringsinnholdet målt som Total N ligger på ca. 20 g/kg TS og Total P 6-7 g/kg TS. Over tid er det laget en empirisk modell for å vise hvor lang tid de ulike ranker skal ligge under aktiv fase, ettermodningsfase og til moden siktet kompost på ren grønn sone. Beregninger i modellen viser at prosessen trenger 33 uker fra avfallet blandes til komposten er ferdig modnet. Totalt ble det produsert 600 m3 kompost i prosjektet fra høsten 2020 til sommeren 2021 fordelt på 4 ulike batcher. Varedeklarasjoner for disse er laget og alle kompostbatcher har høy næringsverdi, kvalitets klasse 0 for innhold av tungmetaller og de inneholder ingen fremmedlegemer. Ingen cyster av PCN og patogene mikroorganismer er blitt påvist i noen av kompostrankene.
Abstract
Det ble lagt opp en testranke med 22 temperatursensorer for å måle og modellere temperaturutviklingen i kompostrankene hos Maarud. Hygieniserings tiden som krever temperaturer over 55°C i ranken er forventet å være 45-50 dager med 2 vendinger. Temperaturen er i perioder over flere dager høyere enn 55-60°C både i ytterkant og nærmere bunnen av ranka. Flere vendinger av ranka sikrer at materialet som er brutt ned i ulik grad blandes på nytt og ranken får oppsving i temperaturen. Forsøket viste også at for tidlig vending kan forstyrre temperaturutviklingen i ranken og at nok struktur og varm kompost i blandet avfallet gir god effekt på temperaturutvikling og hygienisering av avfallet fra fabrikken.
Abstract
Ulike komposterings forsøk med slam stivelse og potetavfall fra Maarud er gjennomført for å se på overlevelse av gul potetcystenematode (PCN) Globodera rostochiensis under kompostering. Forsøkene er utført både i laboratorieskala og i større ranker utendørs. Forsøk 1: Resultatene viste at gul PCN cyster kompostert i termos sammen med slam og potet avfall mister evnen til å infisere mandel potetplanter hvis de eksponeres over 5o °C i 3-5 døgn. Forsøk 2: Det ble ikke funnet levende larver og egg fra cyster i materialet ved mikroskopanalyse etter kompostering i stor ranke i 26 dager. Temperaturer ble målt fra 60 - 69°C ved 0.5 m, 1.0 m og 1.5 m dybde i ranken. Forsøk 3: Det ble ikke funnet levende fertile larver i materialet kompostert med temperaturer over 27 døgn >55°C, >60 °C (21 døgn) og 65°C (10 døgn). Cystene ble eksponering for rot ekstrakt fra potet for å starte klekking. Kontrollcystene viste ulikt antall klekte larver etter 6 uker. Alle analyser basert på ulike bland prøver fra 16 kompostbatcher produsert mellom 2020 og 2021 er analysert for PCN cyster og viste negative svar. Dette sikrer at komposten er trygg for videre bruk.