Plante- og matavfall

Hageavfall samles ofte inn i kommunale avfallsbehandlingsanlegg og komposteres på en slik måte (>72 °C i >1 t) at de ikke inneholder levedyktige frø som kan spre uønskete arter i norsk natur. Næringsinnholdet i hageavfallskompost er relativt lavt, og påvirkes av sortering og hva slags avfall komposten består av. Til gjengjeld har den ofte god struktur og er egnet som jordforbedringsmiddel.

Produksjonsavfall fra grønsaksproduksjon (for eksempel poteter eller løk) behandles i spesielle mottak der man kan garantere at smittestoffer (potetcystenematode, soppsykdommer osv.) ikke overlever forbehandling/kompostering, eller det forbrennes. Behandlingen krever lengre periode på 28 dager over 55 °C med flere vendinger.

Våtorganisk avfall fra husholdningene består vanligvis av matavfall med skall, skrell, skrotter, grut, teposer, kaffefilter med kaffegrut, husholdningspapir, bein og matrester. Matavfall skal vanligvis ikke inneholde avskårne blomster, potteplanter, hageavfall, kattesand, bleier og matavfall med emballasje. Det har siden 2009 vært forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Matavfall kan for eksempel behandles ved kompostering, biogassbehandling eller pyrolyse.

Avfall fra grønsaksproduksjon og matavfall er ofte mer næringsrik enn hageavfall, men kan være alkalisk og ha en struktur som gjør at den bør blandes med andre materialer for å bedre egenskapene mht. håndtering.