Biorest

biorest spredd på forsøksareal.jpg
Biorest spres ut på forsøksareal. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen.

Biorest er restproduktet etter biogassprodusksjon der mikroorganismer produserer metan ved anaerob nedbryting av organisk materiale.

Biorest er produktet en sitter igjen med etter biogassproduksjon på våtorganisk avfall. En betydelig del av det våtorganiske husholdningsavfallet går i dag til forbrenning, men en økende del går til biogassproduksjon. Det behandles da enten alene eller sammen med husdyrgjødsel, fiskeslam og/eller annet industrielt våtorganisk avfall.

Ved biogassproduksjon er det mikoroganismer som produserer biogass (metan blandet med karbondioksid) ved å bryte ned det organiske avfallet uten oksygentilgang (anaerob nedbryting). Før den anaerobe nedbrytningen blir massen hygienisert, og noen anlegg har også en forbehandling som øker gassutbyttet. 

Etter biogassproduksjonen er innholdet av organisk materiale i den opprinnelige massen omtrent halvert, mens innholdet av andre næringsstoffer er bevart så å si i sin helhet. Det betyr at bioresten er en næringsrik masse som egner seg som gjødsel til planter. 

Bioresten som produseres på de større norske anleggene, har en flytende konsistens, ganske lik tynn husdyrgjødsel (blautgjødsel). Den kan spres med samme utstyr som brukes til blautgjødsel. Tilgjengeligheten av næringsstoffene kan også i stor grad sammenlignes med blautgjødsel fra storfe. Bioresten kan separeres i en fast og en flytende fraksjon. Mange av de mest plantetilgjengelige næringsstoffene vil da finnes hovedsakelig i den flytende fasen. Dette gjelder spesielt for nitrogen og kalium.

Innholdet av makro-næringsstoffene nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) i ikke-separert biorest fra matavfall har ofte et NPK-forhold mellom 14-1-5 til 18-1-9. Fosforinnholdet i biorest er relativt lavt. Det betyr at biorest fra matavfall egner seg særlig godt på jord med høyt fosforinnhold, hvor gjødslingsbehovet for fosfor er lavt.
Bilde 2 Mjøsanlegget Lillehammer Annbjørg ØK.jpg
Mjøsanlegget Lillehammer. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen.
KONTAKTPERSON
Andre kontaktpersoner

Forsker Linn Solli
Kontorsted: Ås, bygg F20

Prosjekter

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Application of fish sludge as fertiliser to agricultural land can contribute to closing nutrient cycles in fish farming. The effect of different treatment technologies on the nitrogen fertilisation effects of fish sludge was studied by a bioassay with barley (Hordeum vulgare), an incubation and a field experiment. Dried fish sludge resulted in relative agronomic efficiency of 50–80% compared with mineral fertiliser. The anaerobic digestate based on fish sludge (20 vol%) and dairy manure did not increase nitrogen uptake in barley. Increasing the ratio of fish sludge in the digestate increased the fertilisation effect, but requires optimisation of the biogas process. A simple logistics analysis conducted for a case hatchery showed that on-site drying and co-digestion of fish sludge in a central biogas plant can be regarded as equal in terms of costs. Norway can become an exporter of fish sludge-based recycling fertilisers if current regulations are modified to facilitate nutrient recycling.