Produksjonspotensial og jordvern

Er all jord like viktig? 

Norge er et land med store variasjoner. Vi har jordbruksarealer i flatbygder og trange fjordarmer, i lune viker på Sørlandet og på forblåste vidder høyt til fjells. Produksjonspotensialet kan variere mye både på grunn av jord, klima og beliggenhet. Statlige retningslinjer framhever at produksjonspotensiale er en av faktorene som skal belyses når omdisponering av jordbruksareal står på agendaen. 

Produksjonspotensial innebærer på den ene siden avlingspotensialet for de vekstene som i dag dyrkes på arealet. For eksempel vil grasavlingene på Jæren i Rogaland være større enn i fjellbygdene i innlandet eller i Finnmark. På den andre siden innebærer det muligheten for å dyrke vekster med høy verdi for matsikkerhet og økonomi. 

En del grasareal har jordsmonn og klima som egner seg for dyrking av matvekster, men også lønnsomhet, markedsmuligheter, tradisjon og kompetanse påvirker vekstvalg i ulike deler av landet. Jordbruksarealer som ut fra jordas egenskaper og klima kan benyttes til mange ulike vekster og gi gode avlinger, har høyest produksjonspotensial. Slike arealer skal ifølge regjeringen tillegges spesielt stor verdi. 

Kornarealene, og særlig matkornarealene, er en viktig faktor for Norges matsikkerhet og selvforsyningsgrad. ...

Dersom man må veie jordressursen opp mot andre hensyn, skal den verdsettes eller klassifiseres. Jordsmonn og klimasone er sentralt for å vurdere jordkvalitet og produksjonspotensiale. 

Brev fra landbruksministeren til fylkesmennene; oktober, 2018

Den oppdaterte jordvernstrategien fra 2023 omtaler også betydningen av å kunne differensiere mellom jordbruksarealer av ulik betydning. Strategien omtaler dette både i forbindelse med forslag om et register over de viktigste jordbruksarealene lokalt og regionalt, og i forbindelse med jordbruksarealregnskap. 

Grovfôrproduksjon, bærebjelken i norsk jordbruk

Samtidig er det nødvendig å presisere at hele jordbruksarealet er viktig for norsk matsikkerhet. Norge er et grasland der 2/3 av arealet benyttes til grovfôrproduksjon. Tar vi med at en stor andel av norsk korn benyttes til kraftfôr, brukes rundt 90 % av jordbruksarealet i Norge til husdyrproduksjon. Tallet varierer noe fra år til år etter hvor mye av hveten som oppnår matkvalitet. 

Jordlova beskytter all dyrka og dyrkbar mark i Norge. Jord og klima veksler i hele landet. Intensjonen i Jordlova og tilhørende forskrifter er ikke at det er fritt fram for å bygge ned grasarealer eller beiter fordi de ikke egner seg for produksjon av matvekster. Å opprettholde jordbruk i hele landet er viktig både for bosetting, beredskap, kulturlandskap, biologisk mangfold m.m. Dersom målet er høyest mulig selvforsyning, må vi ta i bruk hele landets jordbruksareal og utnytte arealene til det de er best egnet til. En stor del av Norges jordbruksareal er best egnet til gras. Det viser seg blant annet i at rundt 3/4 av inntektene fra jordbruket kommer fra husdyrproduksjon. 

Dette presiseres i brevet fra landbruksministeren: 

Av hensyn til beredskap, bosetting, sysselsetting/verdiskaping, kulturlandskap og andre miljøverdier skal vi drive jordbruk i hele landet. Det er derfor et mål å bevare jorda i alle regioner. 

Årsaken til at arealer med høyt produksjonspotensial nevnes spesielt, er at nedbyggingspresset er stort nettopp i mange av de områdene som har størst potensial for matproduksjon. Det er derfor viktig å vektlegge den nasjonale betydningen av disse arealene i kommunal og regional planlegging.

Matvekster gir flere kalorier per dekar enn husdyrproduksjon 

Tabellen under sammenlikner hvor mange kalorier ett dekar med ulike vekster i Vestfold gir, og hvor mange mennesker som kan få sitt årlige kaloribehov dekket av avlingen fra ett dekar.

Tabellen viser at de arealene som er egnet for dyrking av matvekster  kan bidra mer til nasjonal matsikkerhet enn arealer som egner seg hovedsakelig til produksjon av grovfôr. I tillegg må man ta med i betraktningen at avlingspotensialet også varierer med klima og jordsmonnets egenskaper.

Kornarealene 

Omtrent en tredjedel av det norske jordbruksarealet egner seg godt eller svært godt til matkorndyrking. Det har vært en nedgang i det totale kornarealet de siste 30 årene. I 1991 var kornarealet på ca. 3,7 millioner dekar. I 2011 var Norges kornareal på snaue 3 millioner dekar. I 2023 var det totale kornarealet på 2,97 millioner dekar. Nedgangen fra 1990-tallet kommer blant annet av at lønnsomheten i husdyrproduksjon på Østlandet har økt slik at store kornarealer har blitt lagt om til grasproduksjon.

Norge har alltid vært avhengig av kornimport. Fortsatt blir en stor del av vårt årlige kornforbruk dekket av import. Likevel har forskning og rådgivning ført til økt selvforsyning av bl.a. mathvete. På 30 år har vi gått fra 100 % import til 75 % selvforsyning i de beste årene. Det forskes også på dyrking av andre frøvekster, som erter og bønner som kan øke norsk selvforsyning av planteprotein. Dette vil også være positivt for vekstskiftet i korndistriktene. 

Avling og kvalitet på det norske kornet kan variere mye fra år til år. Tabellen under viser hveteavlinger i de fylkene der det ble dyrket hvete mellom 2008 og 2017. Hveteavlinger kan variere fra 3/400 kg/dekar til rekordavlinger på over 1000 kg/dekar. Gjennomsnittsavling for hvete i Norge ligger på mellom 400 og 500 kg/dekar. Både klima, jordas egenskaper og agronomi påvirker avlingsnivået.  God matsikkerhet er avhengig av at kornjorda har et godt vern og at den dyrkes på en bærekraftig måte. 

Ta vare på Norges kornkamre

Akershus, Østfold og Hedmark i Innlandet, har til sammen nærmere 60 % av landets kornareal. Tidligere Vestfold fylke, Buskerud og Oppland i Innlandet har ca. 20 % av totalen. Trøndelag har nær 16 % av det totale kornarealet. Samlet har de nevnte regionene på Østlandet og Trøndelagsfylkene 95 % av Norges kornareal.  Avlinger kan variere mye fra kommune til kommune innenfor samme fylke. De viktigste matkornområdene våre er rundt Oslofjorden, Mjøsa, Tyrifjorden og Trondheimsfjorden. Mye førsteklasses kornjord ligger nær byer og tettsteder og er under press fra andre arealbehov. De arealene som er godt egnet for matkorndyrking må vi ta ekstra godt vare på.

Potet og grønnsaker

Det er store arealer i Norge som kan benyttes til potet. Potetarealet i Norge har gått ned fra rundt 900 000 dekar under 2. verdenskrig til 115 000 dekar i 2023. I tillegg til egnet jord og klima er kompetanse viktig i potetdyrkingen. Spesialiseringen som har skjedd de siste tiårene gjør at det ikke uten videre er mulig å starte nye produksjoner i områder der de ikke dyrkes nå. I dag er potetdyrkingen i all hovedsak konsentrert til et begrenset antall kommuner i Norge.

Areal med grønnsaker på friland var på 69 720 dekar i 2019. Det er mulig å dyrke grønnsaker på betydelig mer areal enn det som gjøres i dag, men de samme hensyn gjelder som for potet. Det pågår flere satsinger for å øke grønnsaksdyrkingen i Norge. Både med tanke på mulighetene for økt dyrking av grønnsaker, frukt og bær og med tanke på selvforsyning og matsikkerhet, er arealer som egner seg for slik produksjon svært viktige arealer nasjonalt.

Nye kart for dyrkingspotensial

I 2020 kom nye og oppdaterte kart som viser potensial for korndyrking og grasdyrking på Kilden.nibio.no. Kartene har betydelig bedre klimainformasjon enn tidligere dyrkingsklassekart. De gir en bedre oversikt over hvilke arealer som har de beste forutsetningene for korndyrking og modellert avlingspotensial for grasproduksjon i ulike deler av landet. Kart som viser dyrkingspotensialet for grønnsaker på friland kom også i 2020. Kartene dekker jordsmonnkartlagte områder. 

Kartene gir mulighet for en enda bedre forvaltning av arealene.