Nye kart viser potensialet for korn- og grasdyrking i Norge

byggåker_Troendelag_foto_Siri Svendgård-Stokke

Byggåker i Trøndelag. Foto: Siri Svendgård-Stokke.

Norge er et langstrakt land med stor variasjon i de naturlige betingelsene for plantedyrking. For å sikre en økt og bærekraftig norsk matproduksjon må de arealene som har størst potensial for plantedyrking brukes til mat. NIBIO presenterer i disse dager nye kart som viser dyrkingspotensialet for korn og gras.

De nye kartene vil være et viktig bidrag for bevisst arealbruk og en økt bærekraftig matproduksjon, forteller Siri Svendgård-Stokke, leder for avdeling jordkartlegging ved NIBIO Kart og statistikk.

I 1980 gikk startskuddet for den systematiske jordkartleggingen i Norge og 40-års jubileet markeres på Ås denne uken.

- Dette er et møysommelig arbeid, forteller Svendgård-Stokke. Så langt har NIBIO kartlagt drøyt halvparten av landets fulldyrka og overflatedyrka jord. Følgelig er det mye kartlegging som gjenstår. De nye korn- og graskartene baserer seg på data fra jordkartleggingen kombinert med detaljerte værdata. Til tross for at ikke hele landet er kartlagt har vi nå et betydelig bedre kartgrunnlag som sier noe om potensialet for dyrking av korn og gras i viktige deler av Norge.

DSC_1925.JPG
Jordkartleggere fra NIBIO på befaring i Lesja for å undersøke jorda i utvalgt grasmark . Foto: Siri Svendgård-Stokke.

Stor etterspørsel etter kart som viser potensial for matproduksjon

I dagens jordbruk er det en høy andel av leiejord. Dermed kan det være forskjellige bønder som drifter samme areal ulike år. Før gikk kunnskap om jorda og arealene i arv fra generasjon til generasjon. Slik er det ikke lenger, derfor vil kart spille en stadig viktigere rolle i formidlingen av kunnskap om de naturlige betingelsene for jordbruk.

Mange av de mest verdifulle områdene i Norge ligger i de delene av landet hvor det er stor kamp om arealer. I politiske beslutninger om bruk av jordbruksareal til andre formål enn jordbruk, er det viktig at beslutningstakere har kunnskap om arealenes potensial for matproduksjon. Disse kartene er et godt redskap i slike saker.

Det er stor etterspørsel etter kart som viser potensial for plantedyrking. De nye kartene ble tatt i bruk allerede før de ble publisert.

Harald Volden er leder for forskning og utvikling i Mimiro. Han er også professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Mimiros visjon er å utvikle digitale løsninger for en mer effektiv og miljøvennlig matproduksjon. Volden har testet ut foreløpige versjoner av kartene i samarbeid med en håndfull gårdbrukere.

- Denne type informasjon har stor nytte for å kunne optimalisere fremtidens planteproduksjon, understreker Volden. Slike kart kan benyttes både i planlegging og i prognoser. Det blir lettere å vurdere hvilken type vekst bonden bør satse på, og det vil gi grunnlag for mer optimal gjødsling. Dette er viktig input for framtidens styringsverktøy og gir også et godt grunnlag for å kunne koble data fra plante- og husdyrproduksjonen.  

- Kombinasjonen av jord- og værdata er svært viktig. Dette er en litt ny måte å tenke på der man går ut fra potensialet og ikke bare måler avlingsnivået slik det er i dag. I fjor stemte modellenes resultater godt med de faktiske resultatene på gårdsnivå, fortsetter Volden.

- Dette er nok en av mine kjepphester, avslutter han, men nå er det viktig at dette verktøyet blir tatt i bruk og at forskning, forvaltning og næring samarbeider om gode, bærekraftige og framtidsrettede løsninger.

veggbilde 3.png
Skjermbildet fra Kilden viser potensialet for dyrking av sein hvete i Stjørdal kommune. Områdene med mørkest farge har størst potensial for slik produksjon. Disse områdene er samtidig nærmest sentrum i tettstedet. Generelt er sentrumsnære areal også de som er mest utsatt for omdisponering og nedbygging.

Slik er kartene utviklet

Senioringeniør Ove Klakegg ved NIBIO, har ledet arbeidet med utviklingen av de nye kartene. Utviklingen har foregått i tett samarbeid med Arne Skjelvåg, professor emeritus ved NMBU. Selve plantevekstmodellene er utviklet av Skjelvåg.

- Utgangpunktet for modellene er plantenes vekst og utvikling, forklarer Skjelvåg. Modellene tar hensyn til de viktigste naturgitte faktorene som påvirker planteveksten: nemlig vær og jordsmonn. Modellene bruker historiske værdata med daglige verdier for solinnstråling, temperatur og nedbør fra perioden 1981 til 2015.

- Jordsmonndata gir informasjon om jordas evne til å lagre vann og gi fra seg vann igjen til plantene. Dette samspillet mellom været og jordsmonnet avgjør det naturlige potensialet for plantevekst, sier Skjelvåg.

Modellene tar ikke hensyn til agronomiske tiltak som jordarbeiding, gjødsling og kalking, og sier derfor ikke noe om normalavlinger med dagens dyrkingspraksis.

- Lang vekstsesong med høvelig temperatur og solinnstråling, god vanntilgang og gode innhøstingsforhold gir høyt potensial for dyrking av både gras og korn, fortsetter han.

- Vi har sjekket resultatene opp mot flere feltforsøk og beregningene fra modellene stemmer godt overens med målinger i forsøksfeltene. Samtidig er det viktig å legge til at forsøksfelt som regel har høyere avlinger enn det som er vanlig i regulær gårdsdrift. Modellene viser som sagt et potensial, ikke faktiske resultater på et gitt areal i praktisk drift.

Modellene gir en god oversikt over hvilket naturgitt potensial for gras- og/eller korndyrking som forekommer i ulike deler av landet.

- Det er også mulig å bruke utregningene på gårdsnivå. Da er det først og fremst ulike jordforhold som bestemmer om arealene har samme potensial eller ikke, avslutter Skjelvåg.

NIBIO har lenge hatt kart over egnethet for dyrking av gras og korn, men værdataene har vært gamle og for lite finmasket. Ove Klakegg så muligheten for å benytte de nye modellene fra Skjelvåg som grunnlag for å lage bedre kart for gras- og korndyrking. Ove Klakegg har lagt ned mye arbeid i dette, blant annet i klasseinndelingen.   

- Det har vært en utfordring å få til en klasseinndeling som ikke er altfor komplisert. Det er mange ulike egenskaper som påvirker arealenes potensial, og det ville ha blitt alt for mange klasser om alle skulle komme fram i kartet, forteller han.

Løsningen ble en klasseinndeling med fire klasser fra svært høyt potensial til uegnet. I tillegg er det mulig å klikke i en kartfigur og få opp mer informasjon om både vekstsesong, høsteforhold og andre begrensninger som påvirker planteveksten og mulighetene for innhøsting.

- De nye kartene utgjør en stor forbedring, presiserer Klakegg. Likevel er det viktig å huske på at alle kart som er basert på modeller har sine begrensninger. Det er alltid en viss usikkerhet med inngangsdata,  jordsmonndata eller værdata, som kan føre til feilaktige utregninger for noen arealer. Andre ganger er det rett og slett fordi en modell aldri kan ta høyde for alle sammenhenger som påvirker planteveksten. Kart er alltid en forenkling av virkeligheten, minner Klakegg om.

Mer informasjon om modellen, inngangsdata og begrensninger i kartene er tilgjengelig via fanen Jordsmonn på Kilden, den ene av NIBIOs kartportaler (se lenke til venstre). 

 

Jobber videre mot dynamiske kart

- De nye kartene er statiske, forklarer Siri Svendgård-Stokke. Vi har imidlertid som mål at kartene skal bli mer dynamiske - at kartene kan tegnes basert på værdata i sanntid. Da kan bonden bruke kartene for å sette inn tiltak som gjødsling og vanning, og for å oppnå en så optimal avling som mulig basert på værforholdene i inneværende vekstsesong.

Å lage dynamiske kart er krevende, både med hensyn til håndteringen av værdata, men også selve programmeringen og prosesseringen. Dynamiske kart ligger derfor noe fram i tid. Kartene som nå lanseres gir den beste tilgjengelige kunnskapen om samspillet mellom jord, vær og plantevekst.     

KONTAKTPERSON
9-11-12.jpg
Fakta om kartene

NIBIO har hatt ansvar for grunnlagsdata, programmering og prosessering av kartene. Modellutvikling har skjedd i samarbeid med NMBU.

Værdata er levert fra Meteorologisk institutt og inneholder døgnverdier for perioden 1981–2015:  nedbør, snødekke, temperatur, globalstråling og fordamping. Disse værdataene og data om jordsmonnets vannlagringsegenskaper trengs for å kjøre modellen.

Datasettet foreligger i et 1 km x 1 km rutenett med interpolerte værdata for alt jordbruksareal i Norge. Jordkartlagte arealer tildeles værdata fra det nærmeste punktet i værdatasettet (uavhengig av høyde over havet).

Jordsmonndatabasen ved NIBIO har informasjon om jordegenskapene i 0–100 cm dybde. Data om sjiktegenskaper blir overført fra basen til den standard 6-sjiktinndelinga som modellen bruker. Vannlagrings-egenskapene til alle sjikt blir utregnet ved hjelp av funksjoner etter Riley (1996). Modellen regner ut daglig tilvekst av røtter og blad.

Kartet Potensial for grasdyrking er basert på en modell som regner ut årlig potensiell grasavling mellom 1981 og 2015. Kartene Potensial for dyrking av sein kveite og Potensial for dyrking av tidleg bygg er basert på tilpasninger av samme modell. For korn beregnes ikke avling, men potensialet beregnes ut fra modellert treskedato og innhøstingsforhold. For korn er det kart både for  nedbørsbasert dyrking og for vanningsbasert dyrking.

NB - Velg målestokk 1:40000 eller større (øverst til høyre på siden), og deretter kartlaget: Potensial for grasdyrking eller potensial for korndyrking (i menyen til venstre på siden).
Dyrkingspotensial for tidlig bygg Dyrkingspotensial for sein hvete
grasdyrking_2_Troendelag_foto_Siri Svendgård-Stokke.jpg
Grasdyrking i Trøndelag. Foto: Siri Svendgård-Stokke.
hveteåker_Askim_foto_Hilde Olsen.jpg
Hveteåker i Askim, Viken. Foto: Hilde Olsen.
jordkartlegging_3_foto_Hilde Olsen_cropped.jpg
Ove Klakegg, t.v., og kollega Steinar Alm på feltarbeid i Ringsaker, Hedmark. Foto: Hilde Olsen.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.