Jordvern - det store bildet globalt og nasjonalt

Et jorde på fem eller ti dekar kan virke ubetydelig i den store sammenhengen. Men både nasjonalt og globalt skjer mye nedbygging nettopp slik, ved at et jorde her og et jorde der blir omdisponert. Over tid handler det ikke lenger om bare noen få, men om mange millioner dekar.

20170520-OSP-2084_OG_20120523-OSP-5049_ny-E18_Neset_Hobøl_Østfold 2
Utbygging av ny E18 ved Neset i Hobøl. Foto: Oskar Puschmann
World_population_growth,_1700-2100,_2019_revision.png
Grafen viser befolkningsvekst og vekstrate fra 1700 fram til i dag og estimerte tall fram til 2100. Verdens befolkningen økte fra 1 milliard i 1800 til 7,7 milliarder i 2020. Kilde: Our world in data/ Wikimedia Commons
Verdens jordbruksarealer

År 1000: 0,5 milliarder hektar eller 4 % av klodens landareal

År 1800: 1,35 milliarder hektar eller nesten 10 % av klodens landareal

År 2020: 4,9 milliarder hektar eller ca. 37 % av klodens landareal

Jordbruksareal per person i verden er halvert fra 4,5 dekar i 1961 til 2,1 dekar i 2016.

I dag trenger vi bare 30 % av det arealet vi trengte i 1961 for å produsere samme mengde mat.

Sitat

«Det er lite som tyder på at Norge kan greie seg med å være rike og handla all maten i et stadig skrinnere internasjonalt marked». Kilde: Jan Ivar Botnan, Forsvarets forskningsinstitutt.

20170523-OSP-2214_OG_20120523-OSP-5072_ny-E18_Neset_Hobøl_Østfold.jpg
Bygging av E18 mellom Neset og Hobøl i Viken (Østfold). Foto: Oskar Puschmann, NIBIO
To tall for jordbruksareal

*Det kan være forvirrende at det finnes to tall for jordbruksareal i Norge. Det ene tallet bygger på AR5 (Arealressurskart i målestokk 1:5000). Dette er et kart som oppdateres kontinuerlig. Kartet viser alt fulldyrka og overflatedyrka areal og innmarksbeite etter faste definisjoner. Arealer som ikke drives, men som fortsatt kan tas i bruk igjen, er også med i denne statistikken. I følge AR5, 2020, er Norges jordbruksareal på ca. 11 343 000 dekar.

Det andre tallet er basert på bøndenes søknad om produksjonstilskudd. Ingen vet hvor store arealer som fortsatt drives, men uten produksjonstilskudd. Det er derfor ikke mulig å si at alt areal som det ikke søkes om produksjonstilskudd for, er ute av drift. Det gir likevel en indikasjon. I 2020 ble det søkt om produksjonstilskudd for 9 863 977 dekar i Norge.

Matsikkerhet - jorda er også en viktig brikke

Et jordovervåkingssystem vil danne et godt grunnlag for å sette inn tiltak for å bedre jordsmonnets funksjoner og øke den norske selvforsyningen – ett av flere verktøy som Norge kan bruke i verdens dugnad for matproduksjon og klimatilpassing.

0.404 MB pdf

Da industrialiseringen skjøt fart utover på 1800 tallet, begynte en kraftig befolkningsvekst og urbanisering. Fruktbare jordbruksarealer ble bygget ned til fordel for boliger, veier og næringsområder. Samtidig ble store naturområder gjort om til åker og beiteareal for å mette flere milliarder nye mennesker. I dag benyttes omtrent 35 % av klodens landområder til jordbruk. Av dette benyttes 77 % til produksjon av fôr til husdyr og 23 % til matvekster for mennesker. 

Jordvern: Det store bildet globalt

Den grønne revolusjonen tok av på 1960-tallet og førte til stor avlingsøking mange steder i verden. Nydyrking og økte avlinger har gjort at matproduksjonen kunne holde tritt med befolkningsveksten. Men denne utviklingen stiller verden overfor nye utfordringer. I 2015, jordåret, beskrev FAO jord som en truet og knapp ressurs. 

  • 1/3 av verdens jordbruksareal er middels til alvorlig forringet på grunn av erosjon, forurensing, saltopphoping, jordpakking, nedbygging, ørkenspredning m.m.
  • Mange av verdens udyrkede jordressurser ligger i marginale områder eller kan ikke dyrkes opp av andre årsaker.
  • Fortsatt storstilt oppdyrking av nytt jordbruksareal vil fortsette å ødelegge uberørt natur og true verdens økosystemer.
  • Nydyrking kan føre til at mange arter mister sine leveområder som igjen fører til tap av biologisk mangfold.
  • For nesten 28 000  av de 31 000 utrydningstruede artene på IUCNs rødliste, er jordbruk og akvakultur en betydelig trussel.
  • Avskoging har fått konsekvenser for vannhusholdningen mange steder i verden. Oppdyrking og overbeiting har bidratt til ørkenspredning.
  • Mens verdens jordbruksareal økte med 12 % mellom 1961 og 2009, økte areal med vanning med 117 % i samme periode. I dag kan 20 % av verdens jordbruksareal vannes og 70 % av ferskvannet benyttes til jordbruket, i følge verdensbanken. 
  • Klimaendringer gjør at mange av de store matproduserende områdene i verden blir rammet hyppigere av ekstremvær som f.eks. tørke. Flere av verdens kornkamre er i disse områdene.
  • Matproduksjonen i nordområdene vil antagelig rammes i mindre grad av klimaendringene. Disse områdene vil få mildere klima og trolig kunne opprettholde matproduksjonen på samme eller høyere nivå enn i dag. Likevel fører økt nedbør, sykdomspress og ekstremvær til mer usikkerhet også her.
  • Ved matmangel vil hvert land først sørge for mat til egen befolkning. Land som er avhengige av import kan få problemer med å få kjøpt tilstrekkelige mengder mat til tross for høy betalingsevne. Mange utredninger peker på at politisk uro og klimautfordringer fører til ustabilitet i matmarkedene.

For mer informasjon se: Ti bud for jordvern.

 

drought-1675729.jpg
Klimaendringer fører blant annet til mer tørke i globalt viktige jordbruksområder. 

 

Den nasjonale jordvernstrategien sier:

«Jordvern er derfor ingen særinteresse, men en samfunnssak. Vi vet at verdens potensial for produksjon av mat reduseres i stort omfang i mange områder. Jord bygges ned, jord eroderes og vaskes ut i vann og vassdrag, jord forgiftes, jord får høyt saltinnhold som gjør den uegnet til landbruk, jordstruktur ødelegges og vannressursene for jordbruksvanning overutnyttes. Samtidig kan klimaendringer føre til vanskeligere betingelser for jordbruk i mange deler av verden. I Norge vil imidlertid de klimatiske forholdene for jordbruket kunne bli bedre totalt sett og gi større muligheter for jordbruksproduksjon over hele landet.» Nasjonal jordvernstrategi, 2015.

I global sammenheng er Norges jordbruksareal veldig lite. For vår egen befolkning er det likevel kanskje den viktigste ressursene vi har i beredskapssammenheng. Når forutsetningene for matproduksjonen her hjemme øker, øker også Norges selvforsyningsgrad.

Jordvern: Det store bildet nasjonalt

Den industrielle revolusjon har påvirket folketall og byvekst i Norge på samme måte som i resten av verden. I 1845 var det ca. 1 million innbyggere i Norge. 12 % bodde i byer og tettsteder. Per juni 2021 var vi nesten 5,4 millioner mennesker og over 80 % bodde i byer og tettsteder.

Befolkningsøkningen i Norge har likevel ikke fått samme følger for jordbruksarealets størrelse som i resten av verden. Det totale jordbruksarealet i Norge har holdt seg ganske stabilt i lang tid. På grunn av flere endringer i innrapporteringen av jordbruksareal, kan man ikke uten videre sammenlikne tallene for totalt jordbruksareal fra et tiår til et annet. I dag benyttes ca. 3,2 % av landarealet i Norge til jordbruk. Tar man med jordbruksareal som man ikke får utbetalt produksjonstilskudd for, er tallet ca. 3,7 %. 

Med stabilt jordbruksareal og stor befolkningsvekst har jordbruksareal per person gått drastisk ned de siste 200 årene. Bare siden 2. verdenskrig har vi redusert antall dekar dyrka mark per person fra ca. 3 dekar jordbruksareal til under 2 dekar i dag. Med fortsatt forventet befolkningsvekst og svak avlingsvekst, blir det svært utfordrende å opprettholde matproduksjon per capita på samme nivå som i dag. 

Strukturendringer

Selv om det totale jordbruksarealet i Norge har holdt seg ganske stabilt, i alle fall siden 1900, har antall aktivt drevne gårdsbruk endret seg mye. I 1907 var det over 256 000 driftsenheter med mer enn 5 dekar jordbruksareal. I 2018 var tallet 39 700. Det blir med andre ord færre bønder og større driftsenheter. Et resultat av dette er at andelen leiejord har økt voldsomt. I dag er omtrent halvparten av jordbruksarealet i Norge leiejord. Mange frykter at dette fører til at leid jord blir holdt dårligere i hevd, men det er per i dag ikke nok kunnskap til å kunne si noe sikkert om dette.

Strukturendringene i jordbruket er en viktig årsak til nedgangen i antall gårdsbruk. Overgangen fra menneskekraft og hest til maskiner og moderne teknologi har gjort at hver bonde kan drive et større areal. Dette har ført til effektivisering når det gjelder tidsbruk og arbeidsinnsats. Men det har også ført til at mye areal er i ferd med å gå ut av drift. I vårt langstrakte og varierte land er det mange åkre og enger som ikke passer inn i den nye og moderne måten å drive jordbruk på.  Over 10 % av norsk jordbruksareal kan være ute av drift. Det vil si over 1 000 000 dekar. Se mer om dette her. Nydyrking bidrar samtidig til å opprettholde jordbruksarealet. 

 

2011_OSP_Kvam-herad_Hordaland.jpg
Åker og eng som gror igjen og ubebodde hus er et vanlig syn, spesielt i områder av landet med lav befolkningstetthet. Nord Norge har mest areal ute av drift og relativt flest ubebodde jordbrukseiendommer. Foto: Oskar Puschmann, NIBIO 

 

Nedbygging

I Norge har vi bygget ned rundt 1,2 millioner dekar dyrka og dyrkbar jord siden andre verdenskrig. 57 % av dette var dyrka jord og 43 % dyrkbar jord. Tallene for dyrkbar jord er delvis basert på estimat. Trondheim, Stavanger, Oslo, Bergen, Sandnes, Fredrikstad, Sarpsborg og Drammen er noen av de større byområdene våre. Befolkningsvekst i disse byene har ført til nedbygging av store jordbruksområder med noe av den mest fruktbare jorda i landet.

Nydyrking og jordbruksarealets kvalitet

Parallelt med byvekst, nedbygging og gjengroing har det foregått en omfattende nydyrking. Det totale jordbruksarealet har derfor holdt seg ganske stabilt. Men bak det stabile tallet skjuler det seg en forskyvning i arealenes kvalitet. Det har blitt mindre jordbruksareal med fulldyrka jord i de beste klimasonene. Samtidig har det blitt mer innmarksbeite, ofte i mindre gunstige klimasoner. Fulldyrka jordbruksareal er redusert med 9 prosent til 8,06 millioner dekar, mens innmarksbeite har økt med 32 % til 1,6 millioner dekar. Les mer her.

Viktige utfordringer for norsk jordbruksareal er:

  • Nedbygging i sentrale strøk, mye av den beste jorda i de beste klimasonene ligger nær tettsteder og byer
  • Gjengroing i utkantstrøk, over en million dekar eller over 10 % av det totale jordbruksarealet kan være ute av drift
  • Redusert jordhelse:
    • tap av organisk materiale
    • jordpakking som fører til dårlig jordstruktur
    • erosjon
    • dårlig drenering
    • tap av mangfold og mengde jordorganismer ved ensidig drift
  • Problemer med nyrekruttering 
  • Dårlig lønnsomhet for enkelte arealer 

Tjenester

Kilden

Kilden er NIBIOs hovedkartløsning. Her er alle instituttets data samlet på ett sted sammen med et utvalg andre sentrale, nasjonale datasett.

Mer informasjon Til tjenesten

Publikasjoner

Sammendrag

Matjorda er menneskehetens tause allierte. Den har gitt grunnlag for en eksplosiv befolkningsvekst de siste hundre årene. Men få har spurt seg hvordan det står til med vårt tause livsgrunnlag. 2015 ble utnevnt til FNs jordår. I den anledning lagde 200 av verdens fremste jordforskere en rapport om tilstanden til verdens jordressurser. Rapporten viser at matjorda vår er i fare. En av truslene er urbaniseringen som fører til nedbygging av enorme jordbruksarealer i hele verden. Denne brosjyren belyser jordvern både internasjonalt og nasjonalt. Brosjyren er lagd til alle som trenger mer kunnskap for å redde vår viktige allierte, matjorda.