Utskrift
FKB-Grønnstruktur ble vedtatt i Geovekstforum i september 2023, og er et nytt Geovekst-datasett over grønne arealer i bebygde områder. Grønnstrukturkartet vil være tilgjengelig for hele landet i løpet av våren 2024.
Tove Vaaje-Kolstad
Avdelingsleder
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 930 08 377 tove.vaaje-kolstad@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Grønnstruktur er et detaljert datasett tilpasset målestokk 1:1 000 og oppover. Kartet er en del av felles kartdatabase (FKB), det offisielle navnet er derfor FKB-Grønnstruktur.
FKB: Felles kartdatabase, de mest detaljerte kartdata i Norge og forvaltes av Geovekstsamarbeidet..
Geovekst: Samarbeid om etablering og vedlikehold av de mest nøyaktige kartdata i Norge.
NIBIO har utviklet metoden og levert kart til Oslo, Drammen Tønsberg gjennom oppdragsprosjekt.
For å sikre at alle kommuner får samme informasjon om grønne areal i bebygde områder, vil det gjennom Geovekstsamarbeidet bli etablert et grønnstrukturkart for alle bebygde områder i hele landet. Geovekstsamarbeidet har allerede etablerte rutiner for samarbeid om standardisering, etablering, oppdatering og fordeling av kostander som vil bli benyttet.
En arbeidsgruppe med representanter fra Geovekstpartene har vurdert behov og nytte av et nasjonalt grønnstrukturkart. Gruppa har skissere en overordnet teknisk spesifikasjon og foreslått et vedlikeholdsregime for et nasjonalt grønnstrukturkart.
Det blir et periodisk og kontinuerlig ajourhold av kartet. I det kontinuerlige ajourholdet kan kommunene legge til mer detaljert informasjon som hvilket dekke det er på de grå områdene. Om det er asfalt eller grus har stor betydning for overvannshåndtering. Kommunene kan også registrere grønne tak på bygninger.
Grønnstrukturkartet vil være tilgjengelig for hele landet i løpet av våren 2024.
Følgende datakilder blir brukt:
I tillegg hentes det informasjon fra SSB Arealbruk og FKB-AR5 for å avgrense kartleggingsområde, samt gi informasjon om jordbruksareal i bebygde områder.
Produksjon kan deles inn i tre steg:
Først defineres hva som er «grå areal» ved å bruke FKB data (vei, samferdsel og bygg). Deretter deles det gjenstående arealet inn i hva som er grønt og ikke (høyoppløselige satellittbilder). Til slutt deles de grønne arealene inn i feltsjikt, busksjikt og tresjikt, utfra høyde på vegetasjonen.
De grønne arealene har mange ulike funksjoner. De tar opp og fordrøyer nedbør, de er viktige for biologisk mangfold, og de bidrar til å regulere temperatur, i tillegg til at det er viktig for rekreasjon og folkehelse.
Et nasjonalt grønnstrukturkart vil være nødvendig og nyttig for en rekke fagmiljøer hos kommune, fylkeskommune, Statsforvalter og andre nasjonale aktører, samt private aktører. Basert på et grønstrukturkart kan det avledes flere temakart.
Rapporten dokumenterer datagrunnlaget og metodikken bak NIBIOs nasjonale kartlegging av grønnstruktur i og rundt bebygde områder. Grønnstruktur er per nå dårlig dokumentert og ikke systematisk kartlagt i Norge. Informasjon om disse arealene er viktig for analyser knyttet til klimatilpasning, arealplanlegging og arealforvaltning. For en nasjonal kartlegging beskriver rapporten bruk av fjernmåling fra satellitt og fly for å detektere grønnstruktur samt inndeling av grønnstruktur i tre sjiktklasser. Nøyaktigheten av grønnstrukturkartet er dokumentert ved tre kommuner (Drammen, Ullensvang, Bodø). Grønnstrukturkartet har høy nytteverdi innenfor kommunal planlegging; noen eksempler presenteres. Rapporten anbefaler videreutvikling iht. til teknologiutviking og kartografi.
