Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2015

2013

2012

Sammendrag

Historien om hvordan gamle plantesorter forsvant når nye sorter overtok Felleskjøpets frøutsalg og bondens åker er velkjent. Mye av PLANTEARVEN er forsvunnet, men gamle sorter av planteslag som korn, potet, grønnsaker, frukt og bær er bevart.

2011

2010

Sammendrag

PLANTEARVENs stauder er planter som har overlevd i private hager, på kirkegårder, ved nedlagte fyr eller i historiske hageanlegg siden før 1940, ja for manges vedkommende i 100 eller 200 år. Mer enn 3000 prydplanter med dokumentert historie er samlet inn og bevart. Over 100 av dem produseres nå for salg fra ca 10 gartnerier under varemerket PLANTEARVEN®. Plakat laget til Naturmangfoldåret 2010.

Sammendrag

For nordboere ga eplet muligheter til å spise frukt, noe som ellers var forbeholdt folkeslag lenger sør. Epler ble spist av vikingene, og fra 1700-tallet ble epledyrking en viktig næring i lune bygder og i liene ved vestlandsfjordene. Fruktdyrkerne innførte sorter fra utlandet, og de tok godt vare på gode krysninger og mutanter som oppsto. Til sammen er kanskje 500 eplesorter dyrket for salg i Norge, og ca 300 er tatt vare på. Ønsker du deg et PLANTEARVEN epletre kan det skaffes podekvist fra bevaringssamlingene. Plakat laget til Naturmangfoldåret 2010.

2009

2007

Sammendrag

Mange av de gamle sortene er forsvunnet for godt, men en del av dem er bevart som Nordisk genbank eller som levende planter i sortssamlinger i offentlig eller privat regi. De gamle sortene er vår felles plantearv og de har egenskaper som kan komme til nytte. Foredling av nye sorter for framtidas landbruk er avhengig av at gener for ønskede egenskaper finnes Vår mat, vår medisin og mange andre produkter vi vil bruke i framtidabasere seg genressurser som ikke brukes i dag. Derfor ønsker alle land å bevare denne plantearven, og mange har i ulike internasjonale konvensjoner og avtaler forpliktet seggjøre nettopp det. I Norge er Norsk genressurssenter opprettet for å bidra til dette.