Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1987
Forfattere
Sveinung NerstenSammendrag
Ved opplegg og gjennomføring av systematiske prøveflatetakster er størrelsen av den tilfeldige feilen - middelfeilen - på volumet av sentral betydning. For på forhånd å kunne få et estimat på hvor stor middelfeilen er ved et bestemt prøveflateantall, må en ha et anslag på størrelsen av variasjonskoeffisienten. De variasjonskoeffisienter en har benyttet de siste 15 årene, når opplegg for prøveflatetakster skal utformes, ble satt opp i 1970 på grunnlag av tidligere norske undersøkelser og undersøkelser fra Finland. På grunn av større jevnhet og større volum pr. dekar, er det grunn til å tro at variasjonskoeffisientene i dag er endel lavere. Materialet som ligger til grunn for undersøkelsen er takster utført av en del Skogeierforeninger og av Skogbruksforeningen av 1950. Det er innsamlet data fra i alt 37 takster i 9 fylker. Taksert areal er i alt 1,4 mill. dekar, og antall prøveflater i hogstklasse III-V er 16014. Prøveflatestørrelsen i hogstklasse III er 100 m2, mens den i hogstklasse IV-V for det meste er 200 m2. De utførte beregninger viser at i Øst-Norge er variasjonskoeffisienten for 200 m2 flater ca. 15 prosentenheter lavere i dag enn det en antok var tilfelle i 1970. Den gjennomsnittlige variasjonskoeffisienten for 200 m2 flater er ca. 50 prosent. Den øker med synkende boniteter, og er høyere i glissen skog enn i tett skog.
Forfattere
Jon Dietrichson Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
K. Frimpong-MensahSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Langerud Martin SandvikSammendrag
Rapporten omhandler resultater fra et feltforsøk der granplanters vekst og skadefrekvens etter en sesong i veksthus ble vurdert mot vekstmedienes fysiske egenskaper. Forsøket var lagt opp på bakgrunn av resultater fra forsøk i vekstkammer. Tre vekstmedier (torv, torv/perlite og torv/mineralull) ble kombinert med dyrking på henholdsvis luft- og sandunderlag. Det viste seg at presisjonen under preparering og fylling av vekstmediene var lite tilfredsstillende, med betydelig variasjon i tetthet og blandingsforhold. Videre var gjødselvanningen sparsom gjennom hele sesongen. Med de begrensninger som de praktiske rutiner satte, var resultatene i overensstemmelse med tidligere resultater fra laboratoriet. På luftunderlag var veksten størst og skaden på røttene minst ved dyrking i torv/mineralull. På sandunderlag ga torv/mineralull de minste plantene med de største rotskadene. Planter dyrket i torv tålte dyrking på sandunderlag bedre enn etter dyrking i de andre vekstmediene og i torv vokste plantene bra med lite rotskader også på luftunderlag. Planter dyrket i torv/perlite hadde generelt mer rotskader enn planter dyrket i andre mediene, men de negative effekter av sandunderlag på vekst og skadefrekvens var tydelig også i torv/perlite.Det var i materialet signifikante, negative korrelasjoner mellom plantenes tørrvekt og andel av gassfylte porer i torv/perlite og torv/mineralull ved avsluttet vekstsesong. Dette tydet på for lav gjødselvanningsintensitet for disse mediablandingene. Andel salgsplanter i de ulike ledd ved sesongavslutning ble summert opp etter gjeldende vrakingsregler. På sandunderlag rangerte vekstmediene seg (% salgsplanter) slik: Torv/mineralull (24%), torv/perlite (33%) og torv (58%). Tilsvarende på luftunderlag: Torv/perlite (55 %), torv (83 %) og torv/mineralull (94%).
Forfattere
Romanus C. Ishengoma Ludvik NagodaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
In this investigation the roundwood cut during the 1979/80 logging year (August - July) is calculated for five forest owner groups. The investigation is based on interviews of 94 forest owners representing 1.36 mill. m3 of timber. (All volume measurements are based upon volume without bark). Owner Group 1 (forest properties with land) had an average roundwood cut of 913 m3 (Table 2). The logging season lasted on the average 12.5 weeks. For most of the properties the season for regeneration activities lasted less than one month. By the last week of December 49% of the total roundwood volume was cut (Fig. 7). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 65 and 84% respectively. The average roundwood harvest by Owner Group 2 (landed properties) was 345 m3 (Table 2). For this group the logging season lasted on the average 11.1 weeks. Similar to group one the season for regeneration activities was less than one month. By the last week of December 23% of the total roundwood volume was cut (Fig. 8). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 60 and 96% respectively. The average roundwood cut for Owner Group 3 (forest properties) was 1260 m3 (Table 2). The logging season lasted on the average 13.2 weeks, and for most of the owners the regeneration activities lasted less than one month. By the last week of December 35% of the total roundwood volume was cut (Fig. 9). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 52 and 75 % respectively. The roundwood cut for Owner Group 4 (forest properties owned by forest industry) was 80926 m3 per property (Table 2). For this group the logging season lasted 46.8 weeks. Unlike the first three groups, the season for regeneration activities lasted more than two months. By the last week of December 42% of the total roundwood volume was cut (Fig. 10). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 60 and 75 % respectively. Concerning the properties of Owner Group 5 (forest properties owned by public authorities) the average roundwood cut was 19667 m3 (Table 2), the logging season was average 40.6 weeks and regeneration activities lasted more than two months. By the last week of December 27% of the total roundwood volume was cut (Fig. 11). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 44 and 63 % respectively. The total roundwood cut for the five groups was 1.36 mill. m3. By the last week of December 36% of the total roundwood volume was cut (Fig. 12). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 54 and 71% respectively. For all the owner groups timber was transported immediately after the cutting. Relatively small volume was stored in the forest at any time (Figs. 7 - 12).
Forfattere
Erik Christiansen Richard H. Waring Alan A. BerrymanSammendrag
Bark beetles are among the few native insects that can kill large numbers of trees in a single year. The present paper reviews recent work on the relationship between conifer resistance to bark beetle attack and tree vigor, e.g. in terms of wood production per unit of foliage. Experimental studies in the Pacific Northwest and the southeast U.S.A., and in Norway, are drawn upon to show that tree resistance to attack may be closely related to the amount of current and stored photosynthate that is available for defense. An experimental approach is advocated to critically test the relationship between host-tree resistance and the limitations on the transfer of critical resources to the site of attack.
Forfattere
Øystein Austarå Arnstein Orlund Asbjørn Svendsrud Arild VeidahlSammendrag
Two years of heavy defoliation of Pinus sylvestris by Neodiprion sertifer caused a volume loss of 33 % during a 9-year period after the defoliation of 90-120 years old pine forests. This loss corresponds to 3 normal annual increments. The increment losses in height, diameter and basal area are calculated both for the old stands and a young one (40 years of age). The economic consequences of the growth loss are also calculated and discussed.
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag