Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1990
Forfattere
Bjørn TveiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Basisdensitet, fastmasseprosent, råvolumvekt, rå-løsvolumvekt, tørrstoffprosent og tørr-løsvolumvekt er målt og beregnet for en rekke lass av flisvirke levert fra sagbruk til forskjellige industritomter ved treforedlingsindustri. Gjennomsnittlig basisdensitet for granflis er beregnet til 390 kg/m3 (Tabell 1). Den tilsvarende densitet for furuflis er 415 kg/m3 (Tabell 2). Differansen er signifikant. Fastmasseprosenten er målt ved leveringssted. I gjennomsnitt for granflis er denne fastmasseprosenten beregnet til 37,4% (Tabell 3). For furuflis er den tilsvarende fastmasseprosent 38,1 (Tabell 4). Furuflisen har en signifikant høyere fastmasseprosent enn granflisen når leveringsstedet er det samme. Fastmasseprosenten opplastet sagbruk kan beregnes ut fra avtaler mellom partene. I gjennomsnitt for granflisen er fastmasseprosent, korrigert til opplastet sagbruk, beregnet til 34,7% (Tabell 5). Den tilsvarende fastmasseprosent for furuflisen er 35,6% (Tabell 6). Råvolumvekten (forholdet mellom råvekt og fastvolum) er beregnet ut fra lassvekt, og et fastvolum beregnet på grunnlag av målt basisdensitet og tørrstoffprosent. Gjennomsnittlig råvolumvekt for granflisen og furuflisen er henholdsvis 911 kg/m3 (Tabell 7) og 966 kg/m3 (Tabell 8). Rå-løsvolumvekten (råvekt pr. løskubikkmeter) er for granflis og furuflis beregnet til henholdsvis 339 kg/lm3 (Tabell 9) og 371 kg/lm3 (Tabell 10). De tilsvarende rå-løsvolumvekter, korrigert til opplastet sagbruk, er henholdsvis 318 kg/lm3 (Tabell 11) og 347 kg/lm3 (Tabell 12). Forskjellen i rå-løsvolumvekt mellom treslag er signifikant. Tørrstoffprosenten for granflis og furuflis er i gjennomsnitt beregnet til henholdsvis 44,2% (Tabell 13) og 43,5% (Tabell 14), varierende fra under 30% til over 80% (Fig. 1-5). Tørrstoffprosenten varierer systematisk med leveringstidspunkt gjennom året (Fig. 6-9). Ved samme leveringstidspunkt er det ikke noen signifikant differanse i tørrstoffprosent mellom granflis og furuflis. Tørr-løsvolumvekten (tørrvekt pr. løskubikkmeter) er for granflis i gjennomsnitt beregnet til 147 kg/lm3 (Tabell 15). For furuflis er det tilsvarende gjennomsnittstall 162 kg/lm3 (Tabell 16). De tilsvarende tall for den korrigerte tørr-løsvolumvekten er henholdsvis 137 kg/lm3 (Tabell 17) og 151 kg/lm3 (Tabell 18).
Forfattere
Mette Goul ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
Undersøkelsen er utført i en sluttet forsøksplantning med gran fra 1954. Plantningen ligger 150 m o.h. på relativt tørr mark i et sydvest-vendt liskogområde på 69° N i indre Troms. Deler av undersøkelsen ble påbegynt i 1975 og avsluttet i 1989. Målingene ble gjort i tidsrommet 25.5. - 4.10. Forsøket ligger i et område hvor det i 1967 ble opprettet flere klimastasjoner. Det er foretatt målinger av maksimumstemperaturen 20 cm under overflate i profiler med urørt vegetasjon og med blottlagt mineraljord. Resultatene er sammenlignet med tilsvarende målinger på tilgrensende åpen mark. Minimumstermometre har vært plassert 30 cm over bakken inne i bestandet, i bestandskant og ute på flaten. Nedbørmålere har vært utplassert nær trestammer og midt mellom planteradene, foruten på åpen mark. Jordtemperaturer nær 0° C er bare observert i enkelte år inne i bestandet, men ikke etter begynnelsen av juni. På flate har det i samme tidsrom ikke vært observert temperaturer lavere enn 2° C. Det er i første rekke i juni og ut i juli at det er store forskjeller mellom jordtemperaturen på flaten og i bestandet. På flaten er det store temperaturforskjeller mellom somre med henholdsvis høye og lave lufttemperaturer om dagen. Jordtemperaturene inne i bestandet har vært relativt lave enten det har vært \"gode\" eller \"dårlige\" somre. Høye dagtemperaturer i slutten av mai og utover i juni har stor betydning for jordtemperaturen både på flaten og i bestandet ved at det da blir et lengre tidsrom i vegetasjonsperioden med temperaturer over visse minimumsnivå. Mellom markberedde og urørte profiler inne i bestandet er det funnet liten eller ingen forskjell i jordtemperaturen, mens den i gjennomsnitt har vært ca. 1° C på flaten. Det er observert forskjeller i minimumstemperaturen i luft mellom flaten og bestandet på opp til 3° C. Den største og mest betydningsfulle forskjellen mellom flaten og bestandet er imidlertid at det i frostnetter er flere timer med temperaturer under 0° C på flaten. I middel for tidsrommet 25.5. - 4.10. i årene 1983 - 89 utgjør den nedbørmengde som er kommet til bakken i bestandet, ca. 40% av den nedbørmengde som er målt på friland i området.Årsvariasjonene kan til dels være relativt store, bortsett fra der nedbørmåler har vært plassert i liten åpning i bestandet. Nedbøren som er målt her, utgjør ca. 74% av nedbør på åpen mark. Prosentandel nedbør som kommer ned til jordoverflaten i bestandet, øker med økende nedbørmengde i regnperioden og med antallet timer som regnperioden varer.Nedbørmengden er størst midt mellom planteradene. Ved økende vindstyrke avtar prosentandelen nedbør midt mellom planteradene, mens den øker for målesteder nær stamme. Tynning av bestandet vil kunne heve jordtemperaturer og øke nedbørmengden i bestandet betydelig. På relativt tørr granjord og i områder med relativt små nedbørmengder, vil dette kunne ha betydning for veksten.
Forfattere
Hans Grønlien Erik StenhammerSammendrag
At Trysil Tre/Trysil Kommuneskoger a district heating plant was built in 1980, based on combustion of secondary products from the forest. A substantial part of the fuel requirement for this plant is presently supplied by bark from bark terminals along the Trysil river. However, if the floating along the Trysil river is discontinued, equivalent amounts of fuel must be obtained from other sources.Logging residues from logging in own forests might therefore be an interesting alternative. This formed part of the back-ground for the project \"Logging residues used for fuel\". The objective of the project was to establish the following: A: Calculate the cost of production and transportation of chips from logging residues after final felling. B: Register the amount of logging residues available and investigate the moisture content, quality and heating value of the chips. C: Estimate how the combination of chips from logging residues and bark effects the combustion process in the heating plant.The samples were collected at sixteen experimental areas in two different stands of spruce in Trysil (approx. altitude 600 m). The experiment included fresh logging residues as well as residues stored (dried) from June until September.Two different operational procedures were studied:Operational procedure 1: The logging residues were collected and chipped at the logging site by an off-road chipper, transported to road and transferred into containers. When using operational procedure 1, the result was 22 m3 loose per net productive hour (Eo) Operational procedure 2: The logging residues were collected at the logging site by a forwarder, transported to road and unloaded in a heap. From the heap it was chipped, transported and transferred into containers by a chipper. When using operational procedure 2, the result was 12 m3 loose per Eo hour. A study on consumption of time when using operational procedure 1 for logging residues outside the experimental areas, showed an average result of 18 m3 loose per Eo hour. Total cost of operation and transportation to the consumer is estimated to 73 NOK per m3 loose for operational procedure 1, and 111 NOK per m3 loose for operational procedure 2.Cost estimates are based on investments in machines and equipment with a five year depreciation period and the following assumptions: Off-road transport - 300 m Road transport - 20 km 30 % delays If a contract was let, the costs would be 55 NOK per m3 loose when using operational procedure 1, and 86 NOK per m3 loose when using operational procedure 2. The amount of chipped logging residues varied from 12.6 to 27.4 m3 loose per 1000 m2.The ratio between measured solid volume of timber (m3 solid with bark) and practical available volume of chips from logging residues (m3 loose) was approximately 1:1 in average for all the experimental areas. When using either one of the operational procedures, about 80 per cent of the logging residues was collected, and the remainder was left at the logging site.There was little difference in the moisture content between chips from fresh and stored logging residues. The average moisture content of the total amount of chips was 48.2 per cent, with a standard deviation of 3.7 percentage points. The samples for fraction analysis contained an average of approximately 25 per cent needles. Based on the volume of chips measured in the container of the chipper, the raw density and the dry density were calculated to 320 kg per m3 loose and 165 kg per m3 loose respectively.During transportation from forest to industrial site (approx. 25 km), the chips were compressed so that the volume decreased by 7.75 per cent in average for all the loads. Based on the volume measured at the industrial site, the raw density was 350 kg per m3 loose and the dry density was 180 kg per m3 loose. The effective calorific value (Weff) is calculated to 872 kWh per m3 loose after measuring at the industrial site.Cost of fuel delivered to consumer:Solicited contract, operational procedure 1 approx. 8 0.01 NOK per kWh Solicited contract, operational procedure 2 approx. 12 0.01 NOK per kWh Investment cost estimate, operational procedure 1 approx. 11 0.01 NOK per kWhInvestment cost estimate, operational procedure 2 approx. 16 0.01 NOK per kWh After approximately five months of storage at the industrial site, the chips were mixed with some shavings and used in a heating experiment. The moisture content of the chips after storage varied over the range of samples from 27 to 61 per cent, with an average of 51 per cent.Compared to using bark with the same moisture content, heating with logging residues can be characterized in the following way, using qualitative criteria: The heating plant at Trysil Tre consists of a preheat burner with top loading where the fuel slides down towards the sides of the burner. If the fuel has a poor structure, this will give a poor distribution with a possible air flow along the sides of the burner. By using chips from logging residues the possibility of unwanted air flow is reduced. Chips had a more even structure and gave a better distribution in the burner. Chips from logging residues are therefore very suitable as fuel in the heating plant at Trysil Tre.
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Malcolm M. Furniss Halvor Solheim Erik ChristiansenSammendrag
Spores characteristic of the tree pathogenic blue-stain fungus, Ophiostoma polonicum Siemasko, and other fungi are visible in scanning electron micrographs of pits on the pronotum and elytra of Ips typographus (L.). Inoculation and reisolation experiments showed that O. polonicum was transmitted to logs of generally higher frequencies by live beetles and their excised parts (head, prothorax, or elytra) than by the digestive tract. Other associated fungi isolated at high frequencies from I . typographus were O. bicolor Davidson Wells, O. penicillatum (Grosmann) Siemasko, Graphium sp., and yeasts.
Forfattere
Leiv M. Mortensen Oddvar SkreSammendrag
Seedlings of Betula Pubescens, B. verrucosa and Alnus Incana were grown for 50 days in growth chambers at four ozone concentrations for 7 hr per day. Shoot and root dry weight decreased almost linearly with increasing ozone concentration in the three species. Shoot/root and leaf/stem dry weight werealmost unaffected by the treatment, while leaf senescence was significantly enhanced. Visible injury was observed at 53 nl per l and above.