Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1991
Forfattere
Knut J. Huse Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal B.H. Lindqvist O. Marvik S. Rishovd Praveen SharmaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Kvaalen Sara von ArnoldSammendrag
Effects of various partial pressures of oxygen (5, 20 and 45 kPa) and carbon dioxide (0.03 and 6 kPa) on initiation, proliferation and maturation of somatic embryos in Picea abies were studied. The pO2 had a significant effect on the initiation of embryogenic tissue from mature zygotic embryos. However, the effect of pO2 was dependent on the strength of the basal medium.Low pO2 stimulated the formation of embryogenic tissue when the zygotic embryos were incubated on full strength medium, but was inhibitory when half-strength medium was used.Proliferation of embryogenic tissue was stimulated by higher partial pressures of both CO2 and O2. The effect of the gas phase on maturation of somatic embryos varied between different cell lines. However, there was a general tendency for 5 kPa O2 and 6 kPa CO2 to stimulate maturation.
Forfattere
Øystein DaleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sjur BaardsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Eikeland Knut Rumohr BlingsmoSammendrag
I årene 1962 til 1966 anla Det norske Skogforsøksvesen fire proveniensforsøk med gran i Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Formålet med forsøkene var å få produksjonstall for bestand av ulike provenienser. Det ble prøvd fire utenlandske provenienser, to østerrikske og to tyske, sammen med ni norske. De norske proveniensene strakte seg fra kyststrøkene på Sørlandet til midtre Trøndelag, og representerte et spenn på 6 breddegrader. Produksjonstallene fra oppmålingen av forsøkene i 1985-87 viste generelt små forskjeller mellom proveniensene. Mellom proveniensene med lavest og høyest produksjon var forskjellen omlag 10 prosent for diameter og 20 prosent for volum. Proveniensene varierte mye fra forsøk til forsøk, men jevnt over var de utenlandske proveniensene blant de høyest produserende, mens den nordligste av de norske, Trøndelag midtre, lå lavest. Den proveniensen som representerte den stedegne, lå hele tiden blant de med høyest produksjon. For et av forsøkene ble det foretatt toppskuddmålinger for 6-års perioden 1966-72. Det var svært god sammenheng mellom målingene av høydevekst for disse årene, og produksjonstallene fra 1985. Forklaringsprosentene lå mellom 70 og 80 prosent. Denne høye forklaringsprosenten var betinget av at en representativ andel av trærne ble høydemålt. De 1000 høyeste trær pr. ha gav best forklaring. Skader som gankvist, stammesprekk, krok og kløft ble registert på forsøkene. Gankvist var den vanligste skaden, og fantes hos omtrent 20 prosent av trærne. Stammesprekk fantes hos om lag 1 prosent av trærne. Det var små forskjeller mellom de ulike proveniensene. Årringbredden hos alle provenienser hadde det meste av tiden siden trærne nådde brysthøyde ligget over 4 mm. På grunnlag av disse forsøkene ble det konkludert med at hvis ikke lokalklimaet er ugunstig, er det lite grunnlag for å gi sentraleuropeiske provenienser noen særbehandling i takst- eller prognosesammenheng. Det tas forbehold om dette også gjelder for østeuropeiske provenienser og for foredlet materiale.
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Formålet med dette arbeidet er å undersøke nøyaktigheten ved bestandsvis bestemmelse av middeldiameter og høydeklasse ved tolking av flybilder. Dessuten beskrives en modell for bestemmelse av gjennomsnittlig bruttoverdi i bestand av hogstklasse IV-V ved hjelp av fotomålinger. Nøyaktigheten ved bruk av denne modellen blir undersøkt. 24 bestand i hogstklasse III i Gjøvik kommune og 128 bestand i hogstklasse IV-V i Gjøvik, Grue og Kongsvinger kommuner er totalklavet. Bestand med mer enn 10 % lauv er ikke representert, med unntak av 2 bestand i hogstklasse III. Høydeklasse, grunnflatemiddeldiameter (dg) og bruttoverdi er beregnet for hvert bestand på grunnlag av de markmålte dataene. Bruttoverdi er beregnet som volumveid gjennomsnittspris pr. kubikkmeter stammevolum uten bark. 5 trenede stereo-operatører har registrert bestandsmiddelhøyde, kronedekning og treslagsfordeling i hvert bestand i pankromatiske (svart-hvite) flybilder i målestokk 1:15000. Det er benyttet Wild B8 for alle registreringene. Bildene er tatt 0-4 år før totalklaving.Markmålt middeldiameter er korrigert til fotograferingstidspunktet. Grunnflatemiddeldiameter er beregnet på grunnlag av fotomålingene ved hjelp av funksjoner utviklet av Næsset (1988, 1990). Det er funnet et standardavvik til differansene mellom foto- og markmålt middeldiameter på 10-12 % (2,0-2,5 cm) i hogstklasse IV-V. Den systematiske feilen er på +8 til +19 %. Høydeklassen for gran og furu er beregnet ved hjelp av funksjoner utviklet av Næsset (1988). For gran er det funnet et standardavvik på 7-9 % (0,10-0,13 høydeklasse-enheter) i hogstklasse III-V, og en systematisk feil på mellom -7 % og -15 %. For furu er det funnet et standardavvik på 6-8 % (0,07-0,09 høydeklasse-enheter), og en systematisk feil på mellom -2 % og -9 %. Modellen for bestemmelse av gjennomsnittlig bruttoverdi i bestand av hogst klasse IV-V ved hjelp av fotomålinger er omtalt i kapittel 3. Modellen bygger på `middeltremetoden`. Bruttoverdien er beregnet ved hjelp av denne modellen i samtlige bestand av hogstklasse IV-V. Det er funnet et standardavvik på 3-6 % (11-20 kr/m3), og en systematisk feil på mellom -1 % og +3 %. På grunn av systematiske feil, er det grunn til å anbefale korreksjon av middeldiameter og høydeklasse mot en systematisk prøveflatetakst. Når fotomålingene benyttes for bestemmelse av bruttoverdi, bør dessuten også den fotomålte middelhøyden korrigeres før bruttoverdien beregnes.
Forfattere
Bjørn Langerud Pasi Puttonen Erik TroengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag