Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1993
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Antall grantrær med gulfarget bar økte sterkt på de fylkesvise lokale overvåkingsflatene i Sørøst-Norge fra 1990 til 1992. Denne rapporten understøtter hypotesen om at sommertørke i 1991 og -92 var viktigste utløsende årsak. Det er funnet en sammenheng mellom nedbørunderskudd for månedene mai, juni og juli, og antall gule grantrær på flatene. Tørken synes å ha forårsaket gulningen hovedsakelig ved å utløse en unormalt sterk avdøing av nåler og enkeltgreiner i indre og nedre del av krona. Gulfargen opptrådte på de døende nålene tidlig på høsten, samtidig som vitalitetsregistreringene ble utført. Det knytter seg noe usikkerhet til andre symptomer, deriblant næringsmangel, men deres betydning synes å være begrenset. Antall gule grantrær økte mest på tørkeutsatte lokaliteter. Tørke kan være en sentral årsaksfaktor til både gulfarging og kroneutglisning hos gran.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oddvar SkreSammendrag
The measurements were carried out with Warburg manometric technique on excised leaf discs. The plants had been grown for six weeks in varying temperature in continuous light. Photosynthetic rates were also measured at elevated CO2 level. The relationship between gas exchange rates and chemical composition was studied by multiple regression analysis. In accordance with earlier studies a strong acclimation effect of temperature was found. Long-term low temperature treatment caused a reduction in photosynthetic rates in all birch populations, and increased respiration rates in the two broadleaf species. There was a strong reduction in the temperature coefficient of dark respiration with decreasing acclimation temperatures in mountain birch leaves from southern populations. There was also a relatively high soluble sugar content and low chlorophyll content in low temperature treated plants. Birch from Central Norway (62 N) showed relatively high net photosynthesis rates compared with the populations from southern Norway (60 N) and higher chlorophyll content per unit area.
Forfattere
Anita JensenSammendrag
Registrering av jordstatus skjer regelmessig på de intensive skogovervåkingsflatene i regi av Overvåkingsprogram for skogskader. Flatene er geografisk spredt over hele landet. Her beskrives endringer i jordas faste fase på flatene fra etableringen i 1986 til ny prøvetaking i 1991. For alle flatene sett under ett, var det få endringer i de jordbunnskjemiske egenskapene i løpet av de fem årene. De få observerte endringene finner vi hovedsakelig på de sørligste flatene, og de kan i første rekke tilskrives prosedyrer ved prøvetaking i felt. De registrerte endringer i jordas faste fase er ikke av en slik størrelse at de kan fanges opp etter fem år. Eventuelle endringer må være store nok til at de overskygger naturlige variasjoner i jorda. Det kan slås fast at fem år er en for kort tid til at dette har skjedd.
Forfattere
Torstein LislandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein Dale Morten NittebergSammendrag
Sporskadeforsøk med traktor (Valmet 755) på bæresvak mark med høyt vanninnhold resulterte i fastkjøring både for traktor med tømmerhenger og traktor med vinsj etter henholdsvis fem og ni kjøringer med samme lasstørrelse. Samme traktor med vinsj og påmontert tvillinghjul på bakakselen gjennomførte 18 kjøringer uten problemer. Etter tre kjøringer med tømmerhengeren var hjulspordybden den samme som for 18 kjøringer med tvillinghjul. Små hjul på hengeren medførte at den raskt mistet flyteevnen, og ved markbrudd oppstod en plogeffekt av hjulene som forsterket sporutviklingen. Med tvillinghjul oppnådde en større bæreflate og dermed mindre marktrykk slik at sporskadene ble minimale. Kjøring med tvillinghjul i skogen fører til store belastninger på traktoren og anbefales foreløpig bare på jevnt terreng. Tvillinghjulene gjør at maskinbredden øker og driftsopplegget må tilpasses dette. Forsøket ble gjennomført på en marktype med tjukt råhumusdekke og relativt grunn mineraljord, (gjennomsnittlige jorddybde på 35 cm) med underliggende fjell. På grunn av erosjonsproblemer var det derfor begrensete muligheter for utbedringer av kjøresporene
Forfattere
Oddvar SkreSammendrag
The relationships between temperature and growth and between growth and and carbon exchange rates are reviewed and evaluated, and supplied with experimental evidence from field and greenhouse studies on birch provenances. Adaptations to changing temperature and photoperiod are shown on birch from different altitudes and latitudes in Scandinavia.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
I denne undersøkelsen ble treslagsskifte fra naturskog (selvsådd furuskog og løvskog) til gran kartlagt i 20 prøveområder (3142 da hver) i Hordaland og Sogn og Fjordane. Målsetningen var å beskrive hvordan treslagsskiftet påvirker sammensetningen av skoglandskapene på Vestlandet, og diskutere hvilke effekter dette kan ha på faunaen. I prøveområdene var 12% av det produktive naturskogsarealet treslagsskiftet, og andelen varierte mellom 0.1% og 28.5%. Hittil har derfor treslagsskiftet i liten grad ført til en oppsplitting av naturskogene. Arter knyttet til naturskog på de mest produktive marktypene opplever imidlertid en langt større grad av habitatfragmentering som følge av treslagsskifte.Av lavereliggende furuskogsområder på svært høy bonitet var 31% av arealet erstattet med gran, og i noen prøveområder var hele 50-70 % treslagsskiftet. Disse arealene bestod hovedsakelig av lågurt/småbregne-furuskog og blåbærfuruskog isprengt flekker med løvskog. Prøveområder dominert av løvskog hadde mindre treslagsskifte (4%) enn områder dominert av furuskog (14%). Flekker med løvskog i furuskogsdominerte områder var imidlertid like utsatt for treslagsskifte som furuskogen. Totalt sett var det liten forskjell mellom barskog (13%) og løvskog (11%). Ca halvparten av alle plantefelt var mindre enn 10 da.Gjennomsnittsstørrelsen for granplantefelt var 64 da, og kanter (ytteste 50m av plantefelt) mot naturskog utgjorde hele 48% av granarealet. For noen arter knyttet til naturskog vil en høy andel kanter trolig bety at effektene av treslagsskiftet vil være mindre enn tapet av naturskogshabitat skulle tilsi, fordi deler av granarealene kan innlemmes i leveområdene.De ulike artenes avhengighet av naturskog på de mest produktive marktypene, og deres respons på forskjellig landskapsmosaikk må imidlertid avklares gjennom feltstudier. Det produktive skogarealet på Vestlandet har økt med ca 55% de siste 30 årene. Nydannelsen av naturskog har vært større enn avgangen ved treslagsskifte. Økningen i skogarealet de siste tiårene er hovedsakelig et resultat av gjengroing av snauarealer i lyngheiregionen og kulturlandskap, og det er usikkert i hvilken grad slike arealer kan erstatte habitat som treslagsskiftes i mer sammenhengende, boreale skogområder på Vestlandet. Følgende satsingsområder foreslås for det videre arbeidet med faunahensyn i Vestlandsskogbruket: (1) Lokalisere og ta vare på spesielle habitattyper, (2) unngå treslagsskifte i marginale områder med god bonitet, (3) øke kvaliteten av granplantefelt som habitat, og (4) Gjennomlandskapsplanlegging tilstrebe en optimal fordeling av gran.