Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1994
Forfattere
Harald KvaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
Klimatiske data for en del meteorologiske stasjoner representative for ulike klimaområder mellom 67°N-70°N / Bergan, J.- Jordbunnsforholdene i Nordland og Troms / Bergan, J. - Soppsykdommer på skogstrær i Nord-Norge / Roll-Hansen, F. - Skadeinsekter på skog i Nord-Norge / Austarå, Ø. - Pattedyrskader i skogen i Nord-Norge / Bergan, J.- Temperaturens betydning for veksttid, vekstrytme, streknings- og årringvekst hos norsk gran (Picea abies) utplantet i Troms / Bergan, J. - Noen resultater fra lauvtreundersøkelser i Troms / Vadla, K. - Valg av treslag og provenienser i Nord-Norge / Bergan, J. - Høydeutvikling og volumproduksjon i gran- og furuskog nord for Saltfjellet / Bergan, J. - Skogskadeovervåking i Nord-Norge / Aamlid, D.
Forfattere
Frode Fjærtoft Aasmund BunkholtSammendrag
Denne rapporten omhandler to skurforsøk med bjørk hvor det ble benyttet to ulike tømmersorteringsreglementer og to ulike trelastsorteringsreglementer. I det ene skurforsøket ble det skåret 59 stokker med samlet volum 16,3 m3 u.b., mens man ved det andre skurforsøket skar 443 stokker med samlet volum 101,7 m3 u.b. Tømmeret ble samlet inn tilfeldig innenfor de gitte rammene for tømmersorteringsreglementene. Sortimentsfordelingen bør derfor være representativ for hva man kan forvente ved en kommersiell utnyttelse av bjørk. Tømmerreglementet som ble benyttet ved skurforsøk II var bl.a. strengere med hensyn til krok enn tømmerreglementet benyttet ved skurforsøk I. For det strengeste reglementet viste Chi-kvadrat-testen signifikant forskjell i sorteringsutfallet av trelast mellom de ulike tømmersortimentene. Dette var ikke tilfellet ved bruk av det andre reglementsettet, som bl.a. omfatter tømmerreglementet som i dag benyttes ved eksport av finérbjørk til Finland. Trelasten ble ikke nedklasset på grunnlag av tørkeskader (vridning og sprekk), da slike skader sjelden kan relateres til tømmerkvaliteten, men i hovedsak skyldes tørketekniske forhold. Skurforsøkene viste imidlertid at det er viktig å foreta lengdesortering av trelasten før tørking. Møbel- og trevareindustrien krever en tørrhetsgrad ned mot 10%. Trolig vil det være mulig å utvikle reglementer for tømmersortering og trelastsortering som stemmer bedre overens med hverandre enn de reglementsettene som er benyttet under disse to skurforsøkene, men reglementene benyttet under skurforsøk II må sies å være et skritt i riktig retning av hvordan reglementene bør utformes.
Forfattere
Hans Fredrik Hoen Knut VeistenSammendrag
The city of Oslo is surrounded by large forest areas, the socalled Oslomarka, which are intensively used for recreational purposes. During the autumn of 1992 and 1993 surveys were done among the users of Oslomarka to collect information about the reasons for visiting a particular area, the main purpose of the visit to the forest, the attitude on how the forest is influenced by the management practices, and the willingness to pay for increased restrictions on the management practices. A main hypothesis to be tested was if there were any differences in responses among users of private forests, which were judged more intensively managed for timber production, and users of municipal forests which have been managed with explicit multiple-use objectives during the last twenty years. Minor differences in responses among users of private forests and users of municipal forests were found. Only the attitude toward a statement saying that passability is not much affected by twigs and branches from forest operations could support a hypothesis that the users of private forests are more discontent (see Table 4). A smaller share of respondents in private forest agreed to this statement compared with the respondents in municipal forests, and a larger share disagreed. In both subsamples relatively more respondents agreed with positive statements about landscape attributes caused by forest management and disagreed with negative statements. Yet, 60% of the respondents gave at least one answer to the 7 or 9 statements indicating a negative view toward one aspect of the current management practices. The majority of the users gave reasons for visiting the forest which are not unique for forest areas, like calm and relaxation, be together with friends/family and exercise (see Table 2). Easiest access was the reason most of the users gave for visiting the specific area (see Table 3). This reason varied significantly with answers indicating a welfare reduction if the area where the interview took place was assumed to be reallocated from forestry and closed for recreational purposes (see Table 5). Yet, it was not given a clear definition of the size of the area connected to this question. Mean willingness to pay (WTP) for more cautious management practices in the Oslomarka, through an environmental tax on wood-products, was estimated to NOK 286 per household per year in 1992 (open-ended question) and NOK 235 in 1993 (conditional mean of a dichotomous choice). The only sosioeconomic variables varying significantly with WTP in both surveys were age (-), and expressing a negative view about the landscape in the area on at least 3 of 7/9 statements (). The regression analysis performed on the WTP-data indicated a stronger theoretical validity for responses in the 1992-sample than the 1993-sample, since WTP in 1992 varied significantly and positively with gross household income.
Forfattere
Oddvar HaveraaenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten er en sammenstilling av de viktigste skader og sykdommer som ble registrert på skog i Norge i 1992 og 1993. Skogskadene er dokumentert ved beskrivelse av symptom, årsak og utbredelse. Skogskader som følge av spesielle værforhold har dominert skadebildet i 1992 og 1993. I vestlige kyststrøk førte storm og sjørokk til sterke skader i begge år. En nattefrost i juni 1992 gav sjeldent sterke skader på Østlandet, og tørken på Øst- og Sørlandet samme sommer førte også til ulike skader. Enkelte sopp- og insektangrep har ført til betydelige skader lokalt eller regionalt. Selv om materialets representativitet for skogskadesituasjonen i Norge er begrenset, har de beskrevne skadene høyst sannsynlig vært en del av årsakene til den negative trend som er registrert for kronetetthet og kronefarge i Overvåkingsprogram for skogskader.
Forfattere
Isabella BørjaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Formålet med dette arbeidet er å sammenlikne ulike taksatorers bonitering av samme skogområde ved bestandsvis bonitering i marka. Fem ulike skogområder i Sørøst-Norge er bonitert av taksatorer fra Glommen Skogeierforening (GS), Jordskifteverket (JSV), Nedre Glommen Skogeierforening (NGS) og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS). H40-systemet er benyttet. Totalareal og bonitetsfordeling for de fem områdene er vist i Tabell 1. Registreringene til GS, NGS og JSV er utført som ordinære bestandsvise takster, mens registreringene til NIJOS er utført i samsvar med vanlig praksis ved bonitering for økonomisk kartverk. Bonitetsfigurene fra de enkelte registreringene er overført til digitale kart og lagret i et geografisk informasjonssystem (GIS). Registreringene innen det enkelte området er sammenliknet parvis ved hjelp av overlay-operasjoner i GIS. For hver av de parvise sammenlikningene, f.eks. for sammenlikningen mellom NIJOS og GS i det ene av områdene, er det funnet hvor stort areal som er likt klassifisert, og hvor stort areal som tilhører de forskjellige kombinasjonene av ulik klassifisering mellom registreringene. Disse dataene er framstilt i krysstabeller. Det innebærer at boniteten er betraktet som en kategorisk variabel. Med utgangspunkt i krysstabellene er andelen likt klassifisert beregnet for den enkelte klasse og for alle klasser under ett. Samsvaret er også uttrykt ved klassevis KHAT og KHAT (se Næsset 1991). Andelen likt klassifisert for alle klasser samlet, er 15-51 % (Tabell 3-6), som tilsvarer KHAT-verdier på -6 % til +26 %. Dette samsvaret må betegnes som lavt.Forskjellen mellom registreringene innen de enkelte klasser er beregnet som nettoavviket (se Næsset 1991), d.v.s. som differansen mellom arealet i en klasse i den ene registreringen og arealet i samme klasse i den sammenliknede registreringen. Denne differansen er satt i prosent av det totale arealet av området. Nettoavviket er fra -29,5 % til +31,5 % (Tabell 8-11). Den gjennomsnittlige differansen mellom parvise registreringer for alle klasser sett under ett, er også beregnet ved å betrakte boniteten som en kontinuerlig variabel. For de fleste sammenlikningene er denne differansen mindre enn 1,0 m (Tabell 12), som tilsvarer en gjennomsnittlig differanse i produksjonsevne på 0,7 m3/ha/år (Tabell 13). Standardavviket for differansene er 2,2-3,3 m. Ingen av registreringene kan hevdes å være mer nøyaktig utført enn de andre, og en har heller ikke hatt tilgang til nøyaktige registreringer som har kunnet være referanse for de sammenliknede registreringene. Likevel illustrerer resultatene hvilke forskjeller som kan forekomme mellom taksatorer i samme skogområde. De demonstrerer sannsynligvis også hvilke feil en må regne med kan forekomme ved bonitering i forbindelse med ordinære bestandstakster i marka.
Forfattere
Mette Goul ThomsenSammendrag
Den foreliggende undersøkelsen er en del av Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) i Norge. Den omfatter 22 permanente forskningsflater, med ialt 2500 trær. Årlige registreringer av trærnes vitalitet viser en signifikant lavere kronetetthet på 12 flater og en signifikant gulning av barmasse på 10 flater siden opprettelsen. Det er en tendens til at det på flater i sør er en nedgang i både kronetetthet og kronefarge. Fordelingen innen flaten av de relativt dårligste trær (nedre kvartil) ble undersøkt på fire flater. To av disse ligger nordlig og værhardt til, mens de to andre ligger på bedre bonitet i lavlandet i Sørøst-Norge. De foreløpige resultater viser at trær med relativt lav kronetetthet er jevnt fordelt innen flaten på de to i sør, mens det er en tydelig gruppering av trær med relativt lav kronetetthet innen flatene i nord. Årsaken til denne forskjell er ikke kjent. Volum- og radietilvekst er beregnet i forhold til en femårs periode. Forskjeller i tilvekst kan i stor utstrekning forklares utfra variasjon i alder, klima og bonitet. Greinprøver fra 7. og 15. greinkrans er tatt fra fem trær på hver flate ved opprettelsen og med gjentak etter fem år. Antallet grønne nåleårganger og greinenes diameter ved basis er generelt gått signifikant ned. Skuddlengden er ikke signifikant forandret. For å konkludere på regionale sammenhenger innen skogskadeproblematikk må kronevitalitet og tilvekst vurderes i forhold til bonitet, alder og klima.
Forfattere
Frode Fjærtoft Aasmund BunkholtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag