Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1991

Sammendrag

The effects of aluminium concentrations between 0.2 and 30 mM at pH 3.8 0.2 on small plants of Norway spruce [(Picea abies (L.) Karst], Scots pine (Pinus sylvestris L.), and Scots pine infected with the ectomycorrhizal fungus Suillus bovinus (L. ex Fr.) O. Kuntze were investigated. The plants were grown at maximum relative growth rate (RG % day1) with free access but very low external concentrations of nutrients. Steady-state conditions with respect to relative growth rate (RG) and internal nutrient concentrations were achieved before addition of aluminium, which was added as AlCl3 and/or Al(NO3)3. There were reductions in rg at aluminium concentrations of 0.3 mM in spruce, 6 mM in pine and 10 mM in ectomycorrhizal pine, i. e. at aluminium concentrations considerably higher than those normally occurring in the top layer of the mineral soil where most fine roots are found. Nutrient uptake rate per unit root growth rate was calculated for different nutrient elements. The uptake rate of calcium and magnesium was reduced at aluminium concentrations of 0.2 mM (spruce), 1 mM (pine) and 3 mM (ectomycorrhizal pine), without influencing Rg. The results question the validity of the hypothesis of aluminium toxicity to forest tree species at low external concentrations.

Sammendrag

A study on the effects of eight years application of artificial acid rain on the vegetation and soil in an old Scots pine forest is described. Artificial rain of pH 2.5 and 3.0 caused severe damage to mosses, especially Pleurozium schreberi and Dicranum polysetum. The presence of Melampyrum pratense decreased drastically in plots treated with rain of pH 2.5 and 3.0. In Vaccinium myrtillus reduced leaf production was found in plots treated with rain of pH 2.5. A considerable decrease in base saturation had taken place in plots treated with pH 2.5 and pH 3.0 rain. Exchangeable calcium and magnesium in particular had been reduced, and the content of mangnesium in tissue of Vaccinium myrtillus appeared also to be reduced in plots treated with water of pH 2.5. The study demonstrates the need for better methods in evaluating vegetation responses in field studies. The use of visual cover recording should be supplemented by frequency analysis and harvesting methods to get better estimates of changes in vegetation structure.

Sammendrag

Effects of various partial pressures of oxygen (5, 20 and 45 kPa) and carbon dioxide (0.03 and 6 kPa) on initiation, proliferation and maturation of somatic embryos in Picea abies were studied. The pO2 had a significant effect on the initiation of embryogenic tissue from mature zygotic embryos. However, the effect of pO2 was dependent on the strength of the basal medium.Low pO2 stimulated the formation of embryogenic tissue when the zygotic embryos were incubated on full strength medium, but was inhibitory when half-strength medium was used.Proliferation of embryogenic tissue was stimulated by higher partial pressures of both CO2 and O2. The effect of the gas phase on maturation of somatic embryos varied between different cell lines. However, there was a general tendency for 5 kPa O2 and 6 kPa CO2 to stimulate maturation.

Sammendrag

Skogens vitalitet er vurdert ut fra kronetetthet og kronefarge på 772 overvåkingsflater i 1991, totalt ca 47000 trær. Vurderingene startet i 1988, og endringene fra år til år er beregnet. Det har jevnt over vært en svak nedgang i kronetetthet siden 1988. Siden i fjor har det vært små endringer. Laveste kronetetthet finner vi blant ekstremflater av gran på Østlandet og i Trøndelag, og på furuflatene i Finnmark. Siden i fjor har det vært en tydelig økning av gulfarging på granflatene i den sørlige del av Sørøst-Norge, og delvis i Nord-Norge. Dette er sannsynligvis reelle endringer, som ikke er en del av en jevn, negativ trend siden 1988, men er spesielle for i år. Skogens vitalitet vurdert ut fra de registrerte kriteriene synes å ha blitt noe redusert siden 1988. I enkelte fylker har det siden 1988 vært store årlige svingninger både i kronetetthet og farge. Dette kan være reelle endringer for gran, mens resultatene for furu er mer usikre. Store, årlige svingninger kan forøvrig tyde på at skogen i visse områder er mer labil enn ellers i landet.

Sammendrag

Gran av mellomeuropeiske provenienser fra Syd-vest Tyskland og Østerrike plantet på Syd-Østlandet har på uheldige steder fått frostskader, stammesprekker og meget gankvist. Plantearbeidet foregikk i stor skala fra 1960-79, og har ført til at tre- fire prosent av granskogarealet, for eksempel i Østfold, er beregnet å være bestokket med slike provenienser. Senere, i den mest forplantningsdyktige alderen, vil andelen av trær med mellomeuropeisk opprinnelse kunne utgjøre ca 10-20 %. For genspredningen er det uheldig at det innførte materialet overensstemmer ganske godt med den stedegne granas blomstringstid. Videre er det uheldig at det samme ofte kan være tilfelle for blomstringsmengdene. Vindbestøvende skogstrær viser størst genspredning. Gran rangerer imidlertid lavt i forhold til furu (Fig. 1).Beregninger er gjennomført for befruktningsandeler utenfra på 50 % eller 30 % i alle bestand (Fig. 2 og 3 ). I tillegg til de rene krysningene innen bestandene av mellomeuropeisk opprinnelse vil det oppstå provenienskrysninger. Halvparten av disse vil komme fra mellomeuropeiske mødre og den andre halvparten fra de norske. Fordi genspredning ved frø er over meget kortere avstander enn ved pollen, vil den første type av provenienshybrider hovedsakelig vise seg i eller like i nærheten av bestand av mellomeuropeisk opprinnelse. Den andre halvparten vil bli spredd utover i skogene. Frekvensene for de sistnevnte vil etter beregningene bli lave (4.5 - 8 %). I de tilfellene hvor provenienshybridene er dårlig tilpasset til klimaet ventes de å bli borte på grunn av naturlig seleksjon eller ved avstandsregulering. For å redusere eventuelle negative effekter av genspredningen er det anbefalt å utelate tynning av bestand som er spesielt dårlige. Videre kan omløpstida senkes. Naturlig gjenvekst i og omkring bestandene er anbefalt fjernet for å bli erstattet med kjent godt plantemateriale. I alle tilfelle vil de innførte proveniensene øke den arvelige variasjonen i skogene.