Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1991
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Videoen fra sommeren 1990 forteller med varme og lun humor hvordan vi tar vare på og bruker de gamle norske husdyra i dag. Vi får se vestlandsk fjordfe i frodig og bratt fjordlandskap og er med på sanking av villsau på øya Selbjørn i Austervoll. Jærhøna er etterkommere av den gamle norske landhøna og finnes i dag både som trivelig tunhøns og som levende genbank på Hvam i Akershus. Storfe lagres i genbank som nedfrossen sæd eller befrukta egg - såkalte embryo. Vi følger tapping av oksesæd og frysing av storfe-embryo. Et felles motiv for bevaring av de gamle husdyrrasene er at de er en viktig og levende del av vår kulturhistorie og at de representerer arvestoff - gener - som aldri kan gjenskapes dersom de går tapt ved at de gamle husdyra dør ut. I programmet blir dette motivet rikt illustrert ved at alle dyra er vist i sitt naturlige miljø samtidig som vi får se hvordan moderne reproduksjonsteknologi brukes på dyra for å ta vare på dem for våre etterkommere. I videoen besøker vi en gard i Jølster i Sunnfjord som alltid har hatt vestlandsk fjordfe. Her ser vi at fjordfeet og den gamle havnehagen kler hverandre svært godt. Havnehagen er bratt og ulendt, men liten og nett som fjordfeet er, så mestrer de utfordringene i terrenget uten vanskeligheter. I Kvammen i Førdefjorden har en familie hatt vestlandsk fjordfe i et par år nå, og familien regner med at det skal bli en lønnsom bedrift etterhvert som de får bygd opp en bra stamme. Ei fjord-ku melker ikke så mye som ei NRF-ku, men så eter hu heller ikke så mye. I Kvammen er det dessuten mye utmarksbeite som fjordfeet kan gjøre seg god nytte av. På Langvin Jordbruksskule i Innvik i Nordfjord har de også vestlandsk fjordfe. De har fått opprettet en bevaringsbesetning i samarbeid med Norsk Landbruksmuseum og Genressursutvalget for husdyr. Ved siden av å lære om den vanlige NRF-kua får skolens elever og bygdas framtidige bønder kjennskap til det storfeet som hørte til i distriktet fra gammelt av. I tillegg til å se kyr i vanlige fjøs, får vi se hvordan moderne reproduksjonteknikk brukes i arbeidet for å ta vare på det gamle norske storfeet. Dette består i tapping av okse-sæd på NRF sin oksestasjon Store Ree på Stange i Hedmark, og uttak og frysing av befrukta egg -såkalte embryo -i NRF sitt forsøksfjøs på Vevla Gård, også på Stange. Jærhøna, som er etterkommer av den gamle norske landhøna, får vi se som levende genbank på Hvam landbruksskole i Akershus, og som tunhøns på museet Gamle Hvam. Den levende genbanken har et par hundre jærhøns og -haner, og vi får se tapping og inseminering av jærhane-sæd. Til slutt går turen til øya Selbjørn i Austervoll hvor vi er med på sanking av villsau. Vi får se hvordan landskapet på øya og villsauen er preget av hverandre gjennom sameksistens i flere hundre år. Villsauen er ikke tam nok til å tappe sæd eller ta ut embryo av, så den tas vare på ved å være en lønnsom hobby for brukerne på Selbjørn. Videoprogrammet egner seg godt for miljøer som er interessert i husdyr, kulturlandskap eller bevaring av naturens biologiske mangfold. Produsert av SKAGERAKFILM på oppdrag av Norsk landbruksmuseum Filmen er laget med støtte fra: NKKMs FILM-OG VIDEOUTVALG NORSK KUL TUR RÅD LANDBRUKSSAMVIRKETS FELLESKONTOR AKERSHUS LANDBRUKSSELSKAP HEDMARK LANDBRUKSSELSKAP
Forfattere
Ingvald Røsberg D.O. ØvstedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor Solheim Bo LångströmSammendrag
test av sammendrag
Forfattere
Roar LågbuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette Goul ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oddvar SkreSammendrag
There was a strong accumulation of non-structural carbohydrates in the root and stem tissue, particularly at low temperatures and short daylengths. This was most obvious in the arctic birch population. The highest nitrogen and phosphorus accumulation was, on the other hand, found in leaves at high temperatures and moderate daylengths. As a result the C/N ratio between the total non-structural carbohydrate and total nitrogen content decreased with increasing temperature. The ecological significance of these results were discussed.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
During an outbreak in the 1970\"s, millions of Norway spruce trees were killed by the spruce bark beetle Ips typographus. At that time, little was known about the associated fungi and their role in the tree-killing process. Studies were started to elucidate ecological aspects of fungi associated with I. typographus, with special emphasis on the fungal invasion process.I. typographus has no mycangium and caries a variety of fungal spores, externally in pits on the pronota and elytra and internally within the digestive tract. Spores are also transmitted by phoretic mites. Most species belong to Ophiostomataceae and confusions within some important species have been put right. The fungal flora aseetle, but with some variations. Four species proved to be common in Norway, but Ophiostoma polonicum was more frequent in epidemic areas man in endemic areas . The frequency of this species is thus suspected to increase during epidemics. Studies during epidemic conditions revealed that the fungi invaded the sapwood of infested Norway spruce trees in an obvious succession, with O. polonicum in the leading edge of fungal penetration until heartwood was reached. The species found to be most commonly transmitted by I. typographus were shown to be first in the succession.The temperature is important for the rate of fungal invasion and the development of visible blue-stain, which occurred close to the leading edge of fungal penetration. The fungal colonization of sapwood leads to a gradual decrease in the moisture content, followed by desiccation symptoms in the foliage of infested trees. The tree trunks soon reached a moisture level not favourable for decaying Hymenomycetes, except near the base of the trees.The primary invader O. polonicum appeared to be pathogenic to Norway spruce trees when mass inoculated, while the secondary invaders were not at the given load of infection doses. However, the inoculation doses are of importance for the success of inoculated fungi. Judging from the large reaction zones in the phloem made by same secondary invaders, they may play an important role in the tree killing process in areas with low frequencies of O. polonicum. O. polonicum can kill other species of spruce used in European forestry and Douglas fir, so the fact that conifers other than Norway spruce rather rarely are attacked by I. typographus seems not to depend on the absence of a pathogenic fungus to overwhelm the trees.The fungi associated with I. typographus are sensitive to the lesion resin produced by Norway spruce trees in response to the fungal invasion. The potential of O. polonicum to be a primary invader seems to be linked to its rapid growth rate and ability to grow for a prolonged period under oxygen-deficient conditions. In conclusion, it seems that the interrelationship between Norway spruce, I. typographus and associated fungi is similar to other interrelationships. One of the associated fungi, O. polonicum, appeared lo play a key role in overwhelming infested trees due its abilily to grow for a prolonged period in wood with low oxygen pressure.