Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Rolf Nestby A Andersen H OpheimSammendrag
Dyrking av jordbær under regntak førte til større salgbar avling enn på friland. Hovedårsaken til det var at det råtnet mye mindre bær under tak. I det første avlingsåret var avlingen under tak 11% høyere og i det andre året 48% høyere enn på friland. Gjennomdnittsprisen på bær produsert under tak var kr 2,42 høyere enn bær fra friland, siden 26% av avlingen kunne selges før frilandsproduksjonen kom på markedet. Den reduserte råtning første også til at arbeidsprestasjonen økte. Taket gjorde det også mulig å høste kvalitetsbær selv i regnvær. Under en varmeperiode i 1996 ble endel avling tapt pga. varmeskader på bærene. Kostnadene med taket er relativt høye. Med visse tillempinger kan de reduseres og dyrking av jordbær under tak kan være lønnsomt, forutsatt at det tas ut full avling hvert år i en tiårsperiode. Takkonstruksjonen er robust og vil ha en levetid langt utover 10 år. Kapitalkostnadene i produksjonen vil da bli lavere, og vil gjøre det betydelig lettere å oppnå en produksjon med god lønnsomhet
Sammendrag
Målet med turen var å knyte kontaktar med forskingsmiljø i Danmark og Sverige, få resultat og informasjon om dei erfaringar desse har gjort seg, og å vitje økologiske fruktdyrkarar
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Temaene for seminaret omfatter metodevalg i forskjellige områder innen kulturlandskap og grøntanlegg, med eksempler fra danske prosjektet i kulturlandskap og urbane grøntanlegg og fra tidligere og løpende forskningsprosjekter i inn og utland. Registreringsmetodene er viktige for å kunne beskrive status og utvikling i landskap og grøntanlegg på en god måte. Metodikk for å påvise behovet for skjøtsel er også sentralt. For både kulturlandskap og grøntanlegg er det viktig å kunne hente informasjon fra arealer som ikke primært er tilrettelagt for forskning. Tema for oppfølging av seminaret bør være innsamling av data og statistiske modeller for analyser av forsøks- og registreringsdata fra kulturlandskap og grøntanlegg.
Forfattere
Steinar Dragland Arnfinn NesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S BøSammendrag
Etter invitasjon til grasforedlarar i inn- og utland vart i 1990-93 i alt 74 grassortar til grøntanlegg prøvde på eitt plen- og eitt grasbakkefelt i Ås, Klepp, Heggenes, Stjørdal og Tromsø. Av 58 påmeldte sortar vart Limousine, Miracle, Nimbus og Saskia engrapp, Herald, Klett og Pernille vanleg raudsvingel, Napoli fjæresvingel, Olivia, Rainbow og Enjoy plenraudsvingel, Eureka og Pintor stivsvingel, og Opinion fleirårig raigras godkjente til oppføring i Offisiell sortsliste. Dvs. etter ei samla vurdering funne meir dyrkingsverdige enn tidlegare godkjente sortar. Ingen kvein- eller sauesvingelsort vart godkjent. Penncross krypvein er i tilegg tilrådd dyrka. Heilhetsinntrykket av sortane på plenfelta var mest avgjerande for godkjenninga. Elles vart spiretid, dato for vekststart, aksskyting, og vekstslutt, markdekning, skot-tetthet, bladbreidd, farge, aksmengd, høgdetilvekst, tørrstoffproduksjon og sjukdom registrert. Resultata for prøvestadene, åra og av sortane er førte opp i tabellar for plen og grasbakke for kvar art. I eigne tabellar er dessutan etablering og vekststart av artane på forsøksstadene samanlikna. Dårleg etablering av somme stiv- og sauesvingelsortar gjer det aktuelt å bruke større såmengder enn på desse felta. Resultata frå plen og grasbakke er ikkje alltid like, og sortane høver ikkje like godt til formåla. Sortsvalet for godt resultat er mindre viktig på grasbakke enn til plen. Korleis artane høver til ymse bruk, og resultata elles, er kommentert og diskutert.
Forfattere
Lars SekseSammendrag
The paper discusses the benefits of using storage containers for hydrocooling, forced air cooling systems, sorting and packing lines and short marketing chains for maintaining a high fruit quality in the sweet cherry production.
Forfattere
G GuttormsenSammendrag
Sammenligning av gjødslingsprogrammene BDS (Braathes Data Service), PlantePlan og SkiftePlan med de versjoner som forelå ved årsskiftet 1997-98, viste at BDS generelt tilrådde mer gjødsel enn PlantePlan og SkiftePlan, som i hovedsak var svært like. Programmene viste imidlertid forskjeller ved beregning av bl. a. gjødslingsbehov for ulike jordtyper og gjødselverdien i husdyrgjødsel. Sammenlignet med BDS og PlantePlan kalkulerte SkiftePlan med lavere gjødselvirkning av husdyrgjødsel både for nitrogen, fosfor og kalium. Disse gjødslingsprogrammene representerer et steg i en utvikling. En viktig utfordring i den videre utvikling blir å tilrettelegge for bruk av klimadata på døgnbasis ved beregning av gjødslingsbehov. Informasjon om klimaet er ikke bare viktig for vekstsesongen. Temperatur og nedbør gjennom vinterhalvåret bestemme i stor grad forgrødeeffekten etter veksten året før. Ny kunnskap fra utførte gjødslingsforsøk vil etterhvert kunne legges inn og forbedre programmene. Datamaskinen, som ikke glemmer hva tidligere forsøk har vist, gjør det mulig å kombinere gammel og ny informasjon i et strukturert og oppdatert kunnskapsbilde for praktisk bruk ved gjødsling. Det er derfor rimelig å anta at modeller for beregning av gjødslingsbehov etterhvert vil erstatte de mange feltforsøk bl.a. fordi informasjonen blir sikrere og billigere enn ved tradisjonelle gjødslingsforsøk.
Forfattere
Gunhild Børtnes Steinar DraglandSammendrag
Det er gitt eit oversyn over biologi og inndeling i ulike grupper i kvitløk. Vidare er det oppgitt tal for norsk import. Oppstart av norsk dyrking er omtala. Det er vist til forsøk som viste at lagring av setteløken ved 20 ° C gav høgast avling. Det er elles referert norskeforsøk med setteavstandar, dekking, storleik av setteløk, settetider og sortar. `Thermidrome`var den mest aktuelle sorten for haustsetting av dei sortane som vart prøvde. Det er til slutt gitt ei kort dyrkingsrettleiing for kvitløk
Forfattere
Gunnlaug Røthe Å BratbergSammendrag
I Troms er det ein del gardbrukarar som har lagt om bruka sine til økologisk drift. Tretten av desse brukarane vart i 1997 intervju (besøkt). Dette vart gjort for å få kjennskap til erfaringar og utfordringar ved ei omlegging til økologisk landbruk i Troms. Desse bruka omfattar mjølkeproduksjon på ku og geit, sauehald, kjøttproduksjon på storfé og dyrking av grønsaker og urter. Det generelle inntrykket er at avlingsnivået i eng vert redusert ved omlegging frå konven- sjonell til økologisk drift, men det er ingen dokumentasjon på kor stor avlingsnedgangen er. Grovfôrproduksjonen består i hovedsak av eng og grønfôr som dekkvekst. Avdråtten viser ikkje same nedgang som grovfôravlingane, men enkelte har problem med mjølkekvaliteten (smaksfeil). Helsetilstanden på dyra er ikkje vorten dårlegare som følge av omlegging til økologisk drift. Til grønsak- og urteproduksjonen er det vanskeleg å få tak i ubeisa frø i Noreg, og difor må mykje av frøet kjøpast frå Sverige. Ulike tiltak mot skadedyr blir brukt som f.eks. sam-planting og fiberduk dynka med kvitløksvatn. Dette fungerer godt mot gulrot- og kålfluge. Ingen av dei besøkte bruka syntes at økonomien er blitt dårlegare etter omlegging til økologisk landbruk. Omlegging til økologisk landbruk er ei utfordring og dei største utfordringane i grovfôr- produksjonen synest å vere og få til ei effektiv nitrogenfiksering og ei vellukka etablering av raudkløver i enga. Dessutan er det som regel ei utfordring i mjølkeproduksjonen både på ku og geit å få ned kraftfôrbruken utan at det går utover mjølkekvaliteten. Dyrking av korn til fôr kalla krossensilering der kornet vert treska ved gulmodning, krossa, tilsett ensileringsmiddel og lagt i silo eller storsekk er ein relativt ny metode i Noreg. Det er framleis få som nyttar metoden i Troms og Finnmark, men i Alta ser det ut til at kross-ensileringsmetoden kan verte ein vanleg dyrkingsmåte. Handtrekt børstereinskar kan vere eit alternativ i ugraskampen i radkulturar, dersom børste- reinskaren blir køyrt tidleg i forhold til utviklingstrinnet til ugraset og kulturen. Det gjenstår ein del utviklingsarbeid på børstereinskaren før han er tilfredsstillande funksjonell i dagens landbruk.
Forfattere
Helge MundalSammendrag
Foredragsmanuskript til informasjonsmøte for Vestlandet. Kulturlandskap, og fokus på kva det produserande landbruket bidreg med i skjøtting av kulturlandskapet utgjer eine hovudemnet. Andre hovudemne er gjødselplanlegging, tap av næringsstoff ved avrenning, engdyrking, plantevern