Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1999

Til dokument

Sammendrag

Prosjektet ”Klargjøring av avvirkningsmuligheter i norsk skogbruk” er utført som et samarbeid mellom NIJOS, NORSKOG og skogoppsynet fylkesvis, representert ved seksjon skogbruk hos Fylkesmannens landbruksavdelinger. Prosjektet ble påbegynt i 1996. Denne rapporten tar for seg resultatene for Troms. I rapporten er det redegjort for de mest sentrale forutsetningene som ligger til grunn for arbeidet. For en mer detaljert beskrivelse av opplegget henvises det til den nasjonale rapporten (NIJOS rapport 10/99).

Sammendrag

The vegetation of traditionally managed species-rich hay meadows at Sverveli, Telemark, S Norway was studied applying an indirect gradient approach. The vegetation in 93 randomly placed sample plots was analysed in order to detect the main vegetational gradients. Ecological measurements were recorded from each plot. The relationships between vegetation and environment were studied by DCA and LNMDS ordinations and non-parametric correlation analysis. Both ordinations revealed the same two ecologically interpretable vegetation gradients. Soil moisture was identified as the most important environmental factor in determining the species composition, followed by soil nutrient content. The contents of P, K and Mg in the soil were more strongly correlated with the main vegetational gradients than was soil N.Differences in management history may explain some of the observed variation in species composition that was not accounted for by the recorded environmental variables.

Sammendrag

Nåverdigevinster, fordi en gjennom et opplegg med bestandsuavhengig bonitering bedrer mulighetene til å ta riktige beslutninger for skogbehandling, er beregnet for to områder i Sør-Odal og et område i Søndre Land. Beregningene tar utgangspunkt i referansekart som er basert på data fra intensive prøveflatetakster. Referansekartene er også sammenlignet med bonitetskart utarbeidet av Glommen- og Drammens-distriktets skogeierforeninger, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), og med bonitetskart fra Økonomisk kartverk (ØK), og det er beregnet nåverditap som følge av de systematiske og tilfeldige feil disse kartene har. Bonitet er et viktig beslutningsgrunnlag for skogbehandlinga. Resultatene av beregningene for de aktuelle områdene viser at det kan ligge betydelige økonomiske gevinster på grunn av riktigere beslutninger for skogbehandling dersom bonitets-informasjonen er god. Samtidig er det både vanskelig og ressurskrevende å innhente god bonitetsinformasjon.Med utgangspunkt i dagens nivå for intensitet ved registreringer av bonitet i skogbruksplanlegginga er det grunn til å anta at nytten i de fleste tilfeller vil være større enn kostnaden dersom boniteringene ble intensivert. I et opplegg med bestandsuavhengig bonitering er det viktig at det legges stor vekt på nøyaktighet i de kartene som etableres.Med en tilfredsstillende nøyaktighet i slike kart er det liten tvil om at det vil være økonomiske gevinster på grunn av bedre beslutninger for skogbehandlingen når en sammenligner med dagens opplegg, der en bruker gjennomsnittsbonitet innen bestand som beslutningsgrunnlag. Fordi levetida på dataene i et bonitetskart er lang, vil en også over en viss tidsperiode kunne gjøre innsparinger i forhold til dagens opplegg når det gjelder registreringskostnader. Den lange levetida for bonitetskartet er imidlertid også en fare ved et opplegg med bestandsuavhengig bonitering fordi konsekvensene av eventuelle feil vil bli større siden feilene vil få innvirkning over en svært lang tidsperiode. Dersom det må prioriteres når det gjelder etablering av nye bonitetskart, og en som alternativ tar i bruk allerede eksisterende kart fra ØK, bør dette gjøres for arealer klassifisert som «lav» bonitet. Konsekvensene av feil er mindre for svake boniteter enn for gode.Arealer klassifisert som «lav» bonitet på ØK utgjør betydelige arealer, og en vil følgelig kunne gjøre store innsparinger når det gjelder registreringer. Før en gjennomfører en slik bruk av kart fra ØK bør imidlertid disse kvalitetssikres. Resultatene fra den foreliggende rapporten viser at en også for arealer klassifisert som «lav» bonitet på ØK kan få store tap som følge av bonitetsfeil som er på slike arealer.

Sammendrag

The International Humic Substances Society (I.H.S.S.) has published a general procedure for the fractionation and isolation of FA, but crucial information is lacking. Here we give an account of a modified procedure to fractionate and isolate FA from soil using XAD-8 resin. We also present results with respect to the yield of FA and its ash content for a number of soil horizons. Our results indicate that more NaOH than previously assumed was needed to remove all adsorbed FA from the XAD-8 resin. By contrast to the IHSS procedure we combine several FA fractions prior to purification. To purify FA, two HCl/HF treatments were necessary to reduce the ash content to an acceptable level. In the four soil horizons investigated in this study, the relative importance of FA in total humic compounds increases in the order peat podzol O podzol Bhs podzol Bs