Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
Generell beskrivelse av bakgrunn og gjennomføring av verdiprøvingen av gras til grøntanlegg i Norge. Omfatter gras til plen, ekstensiv grasbakke og green. Betydelige ressurser og arbeid blir lagt ned i sortsutprøvingen av grassorter til grønt-anlegg i Norge. I alt 60 sorter blir for tiden prøvd innen artene flerårig raigras, stiv-svingel, sauesvingel, engkvein, rødsvingel og engrapp. Rask etablering og tidlig vekst er viktig i grøntanlegg. Helhetsinntrykket av en plensort har stor betydning for om sorten godkjennes eller ikke. For ekstensiv grasbakke er dekningsprosenten spesielt viktig
Forfattere
H.M. Birkeland Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H.M Birkeland Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Å HålandSammendrag
Forsøka viste ingen klar avlingsskilnad mellom areal det blautgjødsel var pløyd ned i jordda og der gjødsla berre var harva ned. Men det var litt større opptak av næringsstoff etter nedpløying enn etter nedharving.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
M Lystad Samson Øpstad T Garmo L Eik P KalandSammendrag
Villsauproduksjonen er ei driftsform som nyttar marginale beiteressursar. Villsauhald er ein god måte å skjøtta kystlyngheiane, kombinert med flekkvis sviing av aldrande lyng. Forholdet mellom lyng og gras påverkar slaktvekt og vektendring gjennom vinteren
Forfattere
A Nes Morten Munkeby Bjørn Hageberg S Grorud H Aimola M OpedalSammendrag
Vinterdekking av jordbærsorten "Elsanta" frå først i november til ut april med ulike materialar reduserte frostskaden i høve til udekka. Det vart ikkje funne skilnader mellom ulike dekkemateriell.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Dekking mot frostskade i jordbær gav betydelig større avling enn ingen dekking, og dekking med agrylduk gav bedre resultat enn halm.
Sammendrag
Planteforsk Særheim forskingssenter startet i 1995 prosjektet "Studier av lebeltenes virkning på klima og planter". Målet var å undersøke virkningen av leskjermen på klima, og på avling og kvalitet for noen viktige jord- og hagebrukskulturer. Prosjektet, som ble finansiert av Planteforsk (ca. 75 % ) og Statens landbruksbank (ca. 25 %), ble gjennomført i henhold til prosjektplanen. Vindreduksjonen var omtrent 50 % i le inntil 20 ganger lehøyden (20 H) når vinden blåste vinkelrett på skjermen. Under slike forhold var luft- og jordtemperaturen høyest nær leskjermens leside. Bladtemperaturen var betydelig høyere (1 - 5,7° C) i le enn i vind, med størst utslag for leskjermen ved stor innstråling og sterk vind. Utslaget av le på avlingene varierte mye i de forslkellige forsøka. I noen forsøk økte avlingen med 30 % i le og produktkvaliteten var bedre sammenlignet med vindeksponerte ruter. Nær leskjermen kunne blomkål og jordbær høstes betydelig tidligere enn i større avstand fra leskjermen. I andre forsøk ble det funnet små eller ingen forskjeller i avling og produktkvalitet. De positive virkningene av le i områder der vind eller kaldluftstrømmer er framtredende, er ofte store. Dersom avlingen øker med bare 6 % som følge av et bedre lokalklima, kompenserer dette for avlingstapet ved at et 5 meter bredt belte av dyrkingsjord må avsettes til leplantingen (plasskravet til et tre-rekkers lebelte). I gjennomsnitt kan en som følge av le regne med minst 10 % avlingsøkning i et allsidig omløp. For enkelte kulturer, særlig de med store krav til klimaet, kan en regne med en betydelig større avlingsøkning ved bruk av lebelter.