Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
I Norge har vi fire naturlige bartreslag. Minst kjent av disse er barlind. Navnet barlind er særnorsk og uten kjente røtter. Utbredelse, vokstform, historisk bruk og mytologisk betydning er omtalt.
Rapport/avhandling – Verdiøkning og lønnsomhet ved stammekvisting. (En litteraturstudie)
Kjell Vadla
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Interessen for stammekvisting har variert betydelig. I Tyskland var interessen sterkt økende utover 1800-tallet, særlig siste halvdel. Det kan nevnes at man i 1876 fikk en «arbeidsplan for skoglige kvistingsforsøk». Etter forannevnte periode med økende interesse, kom en periode med lav aktivitet. Interessen for stammekvisting var imidlertid stor igjen omkring 1920. Her i landet har man stammekvistet siden ca. 1920, men tiltaket har aldri hatt noe stort omfang. I startfasen var det mest spredte forsøk hos spesielt interesserte skogeiere. I 1992 og 93 ble det stammekvistet henholdsvis ca. 3200 og 5200 daa. Fra og med 1994 ble det gitt statsbidrag til stammekvisting, hvilket resulterte i et kvistet areal på ca. 20 000 daa dette året. I 1995, 96 og 97 ble det kvistet henholdsvis ca. 10 000, 9500 og 7200 daa.Enkelte feil hos stokker eller trær har en større eller mindre kvalitetsreduserende effekt ved alle typer foredling. Kvist er kanskje den som er mest betydningsfull. Innen skogbruket har derfor mye eller lite kvist ofte blitt synonymt med dårlig eller god kvalitet. Virke med kvist kan i noen tilfeller bety god kvalitet, men for de aller fleste formål vil imidlertid kvistfritt virke ha en langt høyere verdi. Til bl.a. dekkfinér er det en forutsetning at virket er kvistfritt. Særlig svartkvist er uheldig for virkeskvaliteten. Selv døde greiner sitter lenge på stammen. Disse har ingen biologisk funksjon, men etterlater seg kvalitetsreduserende spor i tømmeret. Stammekvisting er behandling av enkelttrær for å bedre virkeskvaliteten, og prinsippet er at greinene på den nederste delen av stammen fjernes i relativt ung alder. Furu anses som det best egnede treslag for stammekvisting. Forholdet mellom stokkdimensjon og kvistkjernens utbredelse er avgjørende for verdiøkningen. Samme verdiøkning kan oppnås ved forskjellige kombinasjoner av forannevnte variabler. Det vil si at sein kvisting og grove dimensjoner ved avvirkning kan gi samme verdiøkning som en tidligere kvisting og mindre tømmer-dimensjoner. Kvistes altfor grove stammer, oppnås bare en minimal kvalitets-forbedring innenfor normal omløpstid. Stammekvistet tømmer er ikke noe entydig sortiment. Ved en uheldig utført kvisting, kan verdiøkningen utebli, og resultatet bli massevirke. Et vellykket resultat bør kunne gi stokker som tilfredsstiller kravene til de mest verdifulle tømmer-sortimentene. Verdien av stammekvistede stokker kan således variere betydelig. Variasjonen er trolig minst like stor som hos stokker som ikke er stammekvistet. Det er mange spørsmål man må ta stilling til i forbindelse med stammekvisting, og ett av disse er hvor høyt man skal kviste. Det er vanskelig å argumentere for en bestemt kvistingshøyde, da man vet heller lite om hvilke lengder industrien ønsker om 50 til 100 år. I våre retningslinjer anbefales en kvistingshøyde på 5 m, men det kan føres gode argumenter for å kviste både høyere og lavere. Sluttresultatet er avhengig av det grunnlaget som er lagt. For at stammekvisting skal gi et godt økonomisk resultat, er det viktig at arbeidet utføres omsorgsfullt og nøyaktig. Det er viktig å bruke tid på å velge ut de riktige trærne, det vil si de trærne som skal danne sluttbestandet. Alt dette krever kunnskaper og godt skjønn. Det er derfor viktig å bruke ressurser på informasjon og opplæring av de som skal utføre arbeidet. Alle økonomiske vurderinger av tiltak i skogbrukets primærproduksjon vil være beheftet med en rekke usikre faktorer. Dette gjelder i høy grad også for stammekvisting. En avgjørende forutsetning er hvilken prisøkning rotstokkene vil oppnå som følge av kvistingen, og her er det grunnlag for store ulikheter i forventning. Hvilken merpris som eventuelt kan oppnås for stammekvistet virke i framtida, er det vanskelig å ha noen sikker formening om. Men det må være realistisk å anta at industrien kan betale en betydelig merpris for tømmer som er garantert fritt for kvist inn til en bestemt diameter.
Forfattere
Jan-Erik Ørnelund Nilsen Kåre Hobbelstad Svein Ola MoumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro Hylen Anette LudahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald BratliSammendrag
Det er foretatt botaniske registreringer i Håkåseter naturreservat. Nøkkelbiotoper og vegetasjon er kartlagt, og artslister for karplanter og lav er utarbeidet. Til sammen 184 karplanter og 91 lav ble registrert. Seks rødlistede arter ble funnet i undersøkelsen. Tre nøkkelbiotoper ble kartfestet og beskrevet. To av disse lå i gammel granskog, mens den tredje lå på en artsrik beitevoll. En kort diskusjon av naturverdier er gitt.
Forfattere
Bohumil Kucera Håkon Helgerud Myhra Anne Marie GlosliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (NISK) i Bergen har et forsøk med klippemetoder i Indre Hardanger med nobeledelgran (Abies procera Rehd.) De senere år er trærne sterkt angrepet av edelgranskuddsoppen (Delphinella (Rehmellopsis) abietis) som forårsaker edelgranskuddsjuken. Ved siste klipping i 1998 ble hele tre fjerdeparter av barproduksjonen vraket som følge av edelgransjuken. Foredraget vil i hovedsak inneholde utbyttereduksjon, men også referansetall omkring barproduksjon og barkvalitet blir presentert. Tallene for produksjon og kvalitet kan antagelig brukes som veiledende for klippegrøntfelt med nobeledelgran på Vestlandet, uavhengig av klippemetode innen kransklipping. Alle tall er omregnet til produksjon pr. dekar og mengde handelsbar presenteres i kilogram.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Winter dormancy reduces or inhibits totally the growth ability of buds. Dormancy release and budburst in Scandinavian Betula pendula Roth. and B. pubescens Ehrh. ecotypes were studied in controlled environments. There was a gradual decline in the heat-sum requirement for budburst with increasing chilling time. Two main clines in time of dormancy release appeared in ecotypes of different geographic origin, a latitudinal cline and a coastal-inland cline in which the duration of dormancy increased southwards and towards the coast. In addition, dormancy was later alleviated in high-altitude than in lowland B. pubescens ecotypes. In late autumn, after 44 chilling days, time to budburst at 15C was less in plants chilled at 0C than in plants chilled at 10C, indicating that 0C was most effective for dormancy release. In January, after 105 chilling days, however, dormancy release was completed, and budburst was earliest in plants chilled at 10C. At this stage there were no detectable differences in effectiveness between fluctuating and corresponding constant temperatures (6 to 21C) in promoting growth and budburst in B. pubescens. Long photoperiods significantly reduced time to budburst in partly dormant buds, but had no effect when dormancy was fully released
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Aalde P. GotaasSammendrag
Prosjektet ”Klargjøring av avvirkningsmuligheter i norsk skogbruk” er utført som et samarbeid mellom NIJOS, NORSKOG og skogoppsynet fylkesvis, representert ved seksjon skogbruk hos Fylkesmannens landbruksavdelinger. Prosjektet ble påbegynt i 1996. Denne rapporten tar for seg resultatene for Østfold. I rapporten er det redegjort for de mest sentrale forutsetningene som ligger til grunn for arbeidet. For en mer detaljert beskrivelse av opplegget henvises det til den nasjonale rapporten (NIJOS rapport 10/99).