Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
To estimate the age of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) logs by means of decay classes, and to assess how long it takes for downed logs to decompose, we dated logs dendrochronologically by applying 5- and 8-grade decay classification systems. Study sites were chosen in old-growth and previously selectively cut forest stands in boreal south-central Scandinavia; 113 logs were dated to the number of years since death, 120 were dated to the number of years since fall, and 61 logs were dated to both. The number of years from death to fall showed a negative exponential distribution, with a mean of 22 years and a range of 0–91 years. Decay classes of logs (8-grade scale) reflected time since fall (R2 = 0.58) better than time since death (R2 = 0.27) in a linear regression model. This result is due to the lower decomposition rate of standing snags. Therefore, the decomposition time of logs should be divided into two periods: time from death to fall, which varies considerably, and time after fall, which appears to follow a linear relationship with decay class. The model predicted that it takes 100 years after fall for downed logs to decompose completely (reaching decay class 8) in old-growth stands. Logs in selectively cut stands appeared to decompose faster (64 years), which is explained by a sample shortage of old logs resulting from previous cuttings. We conclude that the decomposition time of downed logs may be severely underestimated when data is retrospectively compiled from previously logged forest stands.
Sammendrag
Several strong westerly storms hit Western Norway during the winter of 1986-87. We studied the uptake, loss and visible effects of sea salt aerosols in Scots pine and Norway spruce. Foliage of was sampled at distances 0-100 km from the coastline between 59¢ª and 65¢ª N, and analysed for chloride, sodium and other elements. The range of chloride and sodium concentrations in needles was 0.5-5.0, and 0.1-3.0 mg g-1, respectively. The local variation was very large close to the coast. The relation to distance from the sea was improved by using distance from the nearest fjord rather than from the outer coastline. Other elements were less variable and not related to distance from the sea, or to sea salt concentrations. Only 1-10% of the needles sea salt content could be removed by 2 minutes washing in distilled water, and still much less of other elements. The amount of sea salt removed by washing was less related to distance from the sea than was the total content. Visible damage to the foliage occurred at chloride concentrations above 1 mg g-1 in the needles. Our conclusions are that analysis of the needles chloride or sodium content is a robust method for confirming damage to tree foliage by sea salt aerosols. Fjords as well as the ocean are significant sources of sea salt aerosols. Large local variation in salt deposition and damage will occur at a rugged coast. Nutrients and other elements are not significantly affected by the sea salt deposition. The use of chloride or sodium as a tracer for dry deposition should take into account not only the enrichment of these elements in canopy throughfall, but also the accumulation in the needles.
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Haavardsholm Blom M. LüthSammendrag
Schistidium spinosum Blom Lth is described. It grows on siliceous rocks in hill and mountain areas in the western parts of continental Europe. It is placed in the confertum group, whereas the very similar S. liliputanum (C. Mll.) Deguchi has its closest relatives among species of the apocarpum group. Schistidium liliputanum is reported as new to North America where it is widespread in the eastern part of the continent.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Several studies conclude that sun-exposed habitats with sufficient supply of dead wood are essential for many saproxylic and mycetophagous beetle species in forests. This has induced Scandinavian foresters to leave artificial tall stumps on clear-cuts in spruce forests.In the present study of Norway spruce forest, habitat preferences during flight were studied for saproxylic and mycetophagous beetles recorded as sporocarp-visitors of Fomitopsis pinicola and Fomes fomentarius, using 690 randomly placed window traps in 69 sites covering three forest types: clear-cuts, young and oldgrowth stands.Many of the sporocarp-visitors showed a strong preference for oldgrowth forest, avoiding clear-cuts and young replantations. By stepwise linear multiple regression, presence of canopy cover appeared as a major factor while variables associated with sporocarps and dead wood were most often secondary in importance. The results indicate that sufficient canopy cover is important for many sporocarp-visiting beetles in Norway spruce forests
Forfattere
Galina N. Koptsik S. Teveldal Sergey V. Koptsik Lars StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
V. Kilde Kjell VadlaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) har vært i drift siden 1986. Formålet er å overvåke skogens vitalitet, og vurdere betydningen av langtransporterte luftforurensninger. Overvåkingen omfatter registreringer på to omfattende og landsdekkende sett av overvåkingsflater, 15 intensivt overvåkede flater, samt deler av den nasjonale overvåkingen av langtransporterte luftforurensninger. Skogens vitalitet, vurdert ut fra kronetetthet, kronefarge og mortalitet, har vært relativt stabil gjennom overvåkingsperioden. I de siste årene har det vært en stabilisering og til dels økning av kronetetthet, og dette har brutt en tidligere nedadgående trend. Trøndelag og det indre Østlandet har vært de regionene som har skilt seg ut i negativ retning. For hele landet har det vært noe mer misfarging de siste seks årene sammenliknet med perioden foran. På furu forårsaket de uvanlig sterke angrepene av furuas knopp- og greintørkesopp misfarging og redusert kronetetthet i Sør-Norge. For gran var det i årene 1991-94 i Sørøst-Norge en utbredt misfarging om høsten, men denne typen misfargingen var nå lite utbredt. Mortaliteten har i gjennomsnitt vært omkring 0,2 prosent pr år, og den toppet seg i gammel granskog på Østlandet i årene 1996-97. Strøfallet har variert betydelig mellom felter og år, og har vært høyt i forbindelse med perioder med sterk vind og tørke. Det er ingen trender over tid å spore i nålekjemi, men betydelige variasjoner mellom år. Over tid har konsentrasjonene i jordvannet avtatt for sulfat, vært stabilt eller svakt økende for aluminium, både økende og avtakende for pH og vært stabilt lavt for nitrogenforbindelser. Tilførsler av svovel og sterk syre med nedbør og luft har avtatt sterkt de siste 30 årene, mens nitrogentilførslene har hatt mindre endringer. Konsentrasjonen av ozon har variert mellom år, men uten noen tydelig trend. Ozoneksponeringen, målt som AOT40 var klart høyest i 1992. Tilførslene av langtransporterte luftforurensninger har i alle årene vært høyest i kystområdene i de sørligste delene av landet. De geografiske mønstre i skogtilstand, og deres endringer over tid, samsvarer ikke med de geografiske mønstre for luftforurensninger. Konsentrasjoner av luftforurensninger i luft og av mulig toksisk aluminium i jordvann på de intensive flatene er lavere enn grenseverdier for skadelige effekter på skog. Magnesiumkonsentrasjoner i barnåler ligger stabilt over grenseverdier for mangel. Omfanget av skogskader i Norge synes ikke å være unormalt stort. For tilstand og utvikling av trærnes vitalitet har Trøndelag og Østlandet skilt seg ut i negativ retning. Det er ikke funnet tegn som tyder på at langtransporterte luftforurensninger har ført til skader på skog. Det kan likevel ikke utelukkes at effekter finnes, eller kan komme på lengre sikt.
Forfattere
Jan-Ole Skage E. MeyerSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen etablerte våren 2001 et juletreforsøk med 10 edelgranarter i Isterdalen, Åndalsnes i Rauma hos juletredyrker Edmund Meyer. Resultatene etter en overvintring viser at tyrkeredelgran, trojaneredelgran, nobeledelgran og Abies chinensis overlever dårlig i indre Romsdal. Etablering av disse treslagene var også vanskelig, bortsett fra Abies chinensis som etablerte seg meget godt. Nordmannsedelgran har imidlertid overvintret overraskende godt den første vinteren.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Planting av fjelledelgran (Abies lasiocarpa) på ryddet skogsmark kan gi meget god etablering for plantene. Det viser resultater fra et radforsøk i Rogaland som Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) gjennomfører med 45 provenienser av fjelledelgran. Det var ikke behov for suppleringsplanting fordi hele 97,6 % av plantene etablerte seg. På skogsmark var det for øvrig også lite ugras som hadde hemmet plantene. Plantene på skogsmark etablerte seg bedre enn plantene i åtte andre forsøk, hvor det ble plantet på innmark, beite eller nydyrket mark. Imidlertid var det stor forskjell i både høydevekst og toppskader mellom proveniensene.