Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Marit Henjum Halsnes Arve ArsteinSammendrag
Aldri før har så store engareal vorte totalskadd etter vinterskade i Sogn og Fjordane. Hjå Jan Norvald og Sølvi Steig i Fortun er avlingsmengda som er komen i hus, berre ein tredjedel samanlikna med eit normalår. I vår måtte alt engarealet fornyast og i tillegg vart håslåtten sein med innhaustingsvanskar grunna mykje regn. Resultat vart svært lite vinterfôr. I sunnfjordkommunane Naustdal, Jølster og Førde var det vel 100 gardsbruk som hadde så mykje skade at dei søkte om støtte til fornying og reperasjon av enga. Totalt i fylket var det knappe 200 bruk der skadeomfanget tilsa at dei fekk støtte. Magnus Sunde i Naustdal fornya 80 av 105 dekar i slutten av mai, og han trur han har om lag 70% av normal mengde vinterfôr. Han har kjøpt både rundballar og silosurfôr no i haust for å få nok vinterfôr. I Dvergsdalsdalen, som ligg om lag 500 m.o.h. er det vanlegvis stabilt snødekke og gode overvintringstilhøve. Også her vart isdekke tjukt og langvarig denne vinteren, slik at det meste av innmarksareala i bygda vart skadde (800-900 daa).
Forfattere
Liv Ostrem Dag-Arne EideSammendrag
Artikkelen gir resultat frå forsøk med økologisk engdyrking på næringsrikt fastmarksareal. Resultat etter fem engår viste at ein fekk beste avlingsresultatet ved å nytte største mengde blautgjødsel (4 tonn/daa) i attleggsåret og all husdyrgjødsla (4 tonn gylle/daa) om våren i engåra. Den kaliumrike jorda gav ikkje utslag for ekstra kaliumgjødsling, men nitrogen gav derimot bra avlingsauke. Forsøksfelta hadde lågt kløverinnhald gjennom forsøksperioden. I 5. engår var timoteidelen omlag halvert i høve til 1. engåret, og timoteien var erstatta av ugras, mest løvetann og krypsoleie.
Forfattere
Liv Ostrem Dag-Arne EideSammendrag
Artikkelen gir resultat frå forsøk med økologisk engdyrking på næringsrikt fastmarksareal. Resultat etter fem engår viste et ein fekk beste avlingsresultat ved å nytte største mengde blautgjødsel (4 tonn/daa) i attleggsåret og all husdyrgjødsla (4 tonn gylle/daa) om våren i engåra. Den kaliumrike jorda gav ikkje utslag for ekstra kaliumgjødsel, men nitrogen gav derimot bra avlingsauke. Forsøksfelta hadde lågt kløverinnhald gjennom forsøksperioden. I 5. engår var timoteidelen omlag halvert i høve til 1. engåret, og timoteien var erstatta av ugras, mest løvetann og krypsoleie.
Sammendrag
Et prosjekt som har som mål å studere for seinere å kunne minimere N-tap fra grønngjødsling er beskrevet. Prosjektet er del av et større arbeid (strategisk instituttprogram) i Planteforsk som går på økologisk korndyrking.
Sammendrag
En rekke skadedyrarter kan være et problem i planteskoler, fordi det produseres mange forskjellige kulturer i veksthus og på friland, samt at det importeres og omsettes store mengder plantemateriale. Den første artikkelen (del 1) i GY nr. 7 beskriver ulike bekjempelsestiltak mot spinnmidd, gallmidd, bladlus og mellus på prydplanter i norske planteskoler. Denne artikkelen (del 2) beskriver ulike bekjempelsestiltak mot skjoldlus, sikader, teger og trips. De kan medføre skade på plantene, nedsatt prydverdi og redusert omsetning. Det er derfor svært viktig at man forebygger og bekjemper eventuelle angrep.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Morten N. AndersenSammendrag
Å ta ugraset på rett tidspunkt er avgjørende for en vellykket ugraskontroll, uavhengig om det er mekaiske eller kjemiske metoder en bruker. I artikkelen blir forebyggende tiltak mot ugras i planteskoler gjennomgått. I tillegg blir kjemiske metoder for ugraskontroll blir omtalt .
Sammendrag
Ulike uttrykk for jordkvalitet, så som avlingsstørrelse, næringsbalanser og meitemarkaktivitet er fulgt gjennom seks års økologisk drift i tre ulike dyrkingssystem.
Forfattere
Nina Heiberg Roald LundeSammendrag
Resultat fra pågående sortsforsøk i bringbær ved Planteforsk Njøs viser bekrefter at Glen Ample er en god sort, med god avling og bærkvalitet. Bærene er egnet både til industri og friskkonsum. I hageblåbær har sortene Patriot, Puru, Reka og Bluecrop gitt best avling, med ca 0,6 kg pr plante , tredje året etter planting. Artikkelen tar også for seg dyrking av bær i hus. Resultat fra et forsøk med bjørnebær i veksthus, viser at en kan forlenge høstesesongen ved å skjære tilbake sideskudd. Hageblåbær ser ut til å trives i potter i veksthus, og et forsøk med ulike vekstmedier indikerer at plantene ikke er så kresne på vekstmediet. En blanding av naturtorv, furubark og litt sand, er rimelig og ser ut til å fungere godt.
Forfattere
Espen Govasmark Turid Strøm Arvid Steen Anne Kjersti Bakken Sissel HansenSammendrag
Innholdet av et utvalg sporstoffer er analysert i planteprøver fra 28 norske økologiske husdyrbruk. Innholdet er diskutert opp mot jordforhold, artssammensetning i enga, geografisk beliggenhet og husdyras behov.
Forfattere
Line RosefSammendrag
Frøbanken kan virke som en reserve ved restaurering av kulturmark. Det er likevel begrenset levetid for mange av frøene som indikerer tradisjonelt drevne enger og beitemarker, og det viser seg at jo lenger man venter med restaurering, jo vanskeligere er det å få frem de ønskede artene