Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
D.O. Eide Arve ArsteinSammendrag
To slåttar tekne til normal tid gjev større avling og betre fôrkvalitet enn ein sein slått ved same gjødsling. Tradisjonell intensiv drift utnyttar såleis gjødsla betre enn om ein brukar all gjødsla på ein gong og haustar berre ein slått. Kvaliteten på haustbeitet var god i begge høve, og mineralinnhaldet i graset var høgt nok uansett gjødslingsstyrke. Eit "beite-einslått-beite"-opplegg kan vere aktuelt for dei som ynskjer ei noko mindre arbeidsintensiv drift på garden
Sammendrag
Ut fra to års forsøk viser det seg vanskelig å gi konkrete råd om valg av gjødslingsstrategi. Resultatene viser likevel at to gangers delgjødsling ser ut til å gi noe bedre avling enn en gangs delgjødsling.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort John Ingar Øverland Sigbjørn LeidalSammendrag
I tre forsøk på sørøstlandet i 2000-2001 ble ulike halmbehandlingsmetoder etter tresking prøvd ut. Forsøket viste at hvis halmen blir liggende igjen urørt i strenger etter frøtreskinga vil plantenes vekst bli hemmet og frøavlingen året etter sterkt redusert. For å unngå avlingsreduksjon må frøhalmen etter andregangs tresking enten spres jevnt utover enga ved hjelp av treskerens halmkuttingsutstyr og/eller med traktormontert halmsnitter, eller frøhalmen må brennes eller fjernes like etter tresking. Hvis det er stubbet høyt ved frøtresking vil en behandling som inkluderer snitting av stubb ha positiv virkning på frøavlingen. I middel av tre forsøksfelt ble de høyeste frøavlingene produsert på ruter hvor stubb og halm enten ble brent eller snittet like etter tresking. Brenning av stubb, gjenvekst og kuttet eller ubehandla halm om våren kan skade plantene på grunn av stor varmeutvikling, og bør av den grunn unngås.
Forfattere
O. PrestvikSammendrag
Skolens nærområde bør tas i bruk i undervisningen i geofag. Det er flere mulige vinklinger på undervisningen: Landskapet, utnyttelsen av georessurser (pukkverk mv) og økologisk betydning (næringsrik eller næringsfattig voksegrunn for planter) er noen. Jord bør trekkes sterkere inn i undervisningen i tillegg til berggrunn og stein. Dette fordi jord spiller en så viktig både teknisk-økonomisk og økologisk rolle, samtidig som vi finner interessant variasjon i avsetninger og egenskaper de fleste steder. Kornstørrelser i jord blir viktig hvis vi skal drive konkret undervisning om materialet jord og kunne snakke om egenskaper ulik jord har. Er det lite eller ikke noe leir i jorda, kan elevene gjøre en enkel sikteanalyse for å få tallmessig uttrykk for kornstørrelsesfordelingen. Det foreslås å bruke sikt med 2mm og 0,25 mm maskeåpninger. Tre læreprogrammer som er utviklet, er omtalt i rapporten. Det er JORD, som tar for seg jords mange funksjoner, NORSKE JORDARTER og JORDA OG PLANTENE.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ved Planteforsk Plantevernet på Ås etablerte vi våren 2001 et forsøk for å se hvilken toleranse planter av fjelledelgran har mot sprøyting med Roundup. Formålet med undersøkelsen var å finne ut hvordan ugrassprøyting til ulike tidspunkter og med ulike dosering påvirker veksten og kvaliteten til planter av fjelledelgran (Abies lasiocarpa). En ønsket også å undersøke om kombinasjon Roundup og Tell kan brukes trygt i fjelledelgran.
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åse Vøllestad Gunnlaug RøtheSammendrag
Urteguiden er et resultat av et tre-årig prosjekt for å utvikle urteproduksjon i Finnmark. Prosjektet ble ledet fra Svanhovd miljøsenter. Urteguiden bygger bl.a. på kunnskap og erfaringer gjort av deltakere prosjektet. Urteguiden gir en kortfattet dyrkingsveiledning for ett- og flerårige urter og informasjon om viltvoksende urter. Høsting, konservering og omsetning er også omtalt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag