Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
In 2001, a zone site C, was established as a circular areas with 50 km radius and centred in Greåker close to Sarpsborg in South-eastern Norway. Zone site C is complementary to the similar zone sites A and B established in 2000. From June 2001 to December 2002, 601 wood samples were collected from 66 forest blocks, all situated within the 3 existing zone sites A, B and C. The sampling was carried out in the provinces Akershus, Buskerud, Vestfold and Østfold, but was concentrated to the South-eastern region, where 399 samples were taken from 45 forest blocks in the province of Østfold. Samples from Scots pine (Pinus sylvestris) formed 96% of the collected material, while Norway spruce (Picea abies) was a minor fraction. Lying trees and various kinds of detached wood formed the main part of the objects sampled. The frequency of objects showing signs of attack by wood boring insects was 44%. Some samples were also taken in Porsgrunn in the province of Telemark from a consignment of spruce imported from Russia. Nematodes were often more common in samples from objects with signs of insect activity. In four samples, all from lying pine trees, nematodes belonging to the genus Bursaphelenchus were detected. Bursaphelenchus mucronatus was recorded for the second time in Norway, and occurred in a lying pine tree attacked by Monochamus at Ombudstvedt in the municipality of Våler in the province of Østfold. The pine wood nematode Bursaphelenchus xylophilus was not detected, nor in forests or in 5 samples from spruce imported from Russia
Sammendrag
Artikkelen skildrar situasjonen for godkjenning av svovelkalk (kalsiumpolysulfid) i Noreg og nokre andre europeiske land, korleis preparatet virkar, resultat frå norske forsøk og praktisk tilråding ved bruk av preparatet.
Sammendrag
Artikkelen skildrar situasjonen for godkjenning av svovelkalk (kalsiumpolysulfid) i Noreg og nokre andre europeiske land, korleis preparatet virkar, resultat frå norske forsøk og praktisk tilråding ved bruk av preparatet.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
For å finna ut korleis kavlitet og avling vert påverka av direkte såing, og planting etter ein forkultur i kålrot, vart det i åra 1999-2001 prøvd ulike sortar på tre stader.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
Såing ga samlet best kvalitet på røttene. Ved å regulere planteavstand/tynningsavstand i kålrot kan en bestemme ønsket vekt på røttene.
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
R. BachSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det har vært utbrudd av søramerikansk minerflue (Liriomyza huidobrensis) i et veksthus og flere planteutsalg i Norge sommeren 2002. Minerflua har spredt seg til friland rundt veksthuset og utsalgsstedene, men er ikke påvist i frilandsgrønnsaker eller potet. Søramerikans minerflue har svært mange vertplanter. Den spres med plantemateriale, oppformerer seg meget raskt og er resistent mot mange plantevernmidler. Arten er en karanteneskadegjører for Norge, og er forbudt å spre. Etablering i Norge vil føre til intensivert bruk av kjemiske midler og store økonomiske tap i mange veksthuskulturer. Artikkelen beskriver minerfluas utbredelse, utseende og livssyklus, og gir råd om tiltak for å hindre innførsel og spredning.
Sammendrag
Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2002 kartlagt i fire besetninger i rode 5 i Beiarn sausankerlag i Beiarn kommune i Nordland, ved hjelp av radiohalsbånd (”dødsvarslere”) og radiotelemetri. Det ble peilet daglig i beiteområdet fra utslipp på utmarksbeite i begynnelsen av juni og frem til hovedsankingen av sau i midten av september. De fire besetningene mistet til sammen 84 av 300 lam, dette tilsvarer et lammetap på 28 %. Av de 53 radiomerkede lammene som ble funnet omkommet og undersøkt av den lokale rovviltkontakten fra SNO Nordland, ble 30 (57 %) dokumentert tatt av jerv, 8 (15 %) ble antatt drept av jerv, ett (2 %) ble antatt drept av kongeørn, 3 (6 %) havnet i gruppen ”ikke rovvilt”, 3 (6 %) døde av ulykker, 3 (6 %) av sykdom/sult, mens 5 (9 %) havnet i gruppen ”ukjent dødsårsak”. Tilveksten mellom fødsel og utslipp hos lam som ble tatt av jerv var større enn tilveksten på overlevende lam og på lam som omkom av andre årsaker (P = 0.002). Lam som ble tatt av jerv hadde også høyere vekt ved utslipp på utmarksbeite enn de to andre gruppene, men denne forskjellen var ikke statistisk signifikant. Lammets kjønn påvirket ikke dødeligheten, men lam med mødre som var eldre enn ett år hadde lavere dødelighet enn lam med gimrer (”ettåringer”) til mødre (P = 0.03). Tvillinglam hadde også lavere dødelighet enn enklinger og trillinger (P = 0.03). Tapene var relativt små i starten av beitesesongen, men akselererte kraftig etter ca. 25. august på grunn av at tapene til jerv økte etter denne datoen. Tapene var konsentrert i spesielle deler av beiteområdet, som dekket tilsammen drøyt 30 km2. Tidlig nedsanking, felling av jerv, og bruk av vokterhund på patrulje sammen med tilsynsfører er anbefalt som forebyggende tiltak i området. Bruken av dødsvarslere er diskutert i et dyrevelferdsmessig perspektiv.