Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
P.I. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
På grunnlag av jordanalysedata, grasdekkets tilstand, jordforhold, klimaforhold og rotstudier er det utarbeidet oversikt over tilstand og forslag til revidert gjødslingsplan for Alfheim stadion i Tromsø for 2001.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Åsmund Bjarte ErøySammendrag
Ulike metoder for behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) ble prøvd ut i til sammen 7 årsfelt (5 felt med "Fure" og 2 felt med "Salten") i perioden 1998-2001. I to forsøksfelt hvor stubbehøyden ved tresking var over 30 cm førte stubb-avpussing til avlingsøkning året etter. I de andre feltene, hvor stubbehøyden var lavere, hadde avpussing av stubben ingen positiv virkning på frøavlingen. I områder hvor snødekket om vinteren var ustabilt (kystklima) førte avpussing 5. september eller 1. oktober til dårligere overvintringsevne og reduserte frøavlinger året etter sammenlignet med upussa ruter. I områder med mer stabile vintrer (innlandsklima) hadde avpussing om høsten ingen negativ virkning på frøavlingen. De høyeste frøavlingene ble i alle felt oppnådd på ruter hvor gjenvekst (og evt. stubb) var brent tidlig om våren. I middel av alle felt førte vårbrenning til en avlingsøkning på om lag 9 prosent sammenlignet med ruter som ikke var avpusset eller brent om høsten/våren. Vårbrente ruter produserte også flere frøstengler, med tyngre frøtopper, enn ruter som var avpusset om høsten.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
I ymse dokument, som til dømes i oppsummeringa av NFR sitt Utmarksprogram og i Stortingsmelding nr. 42 om biologisk mangfald, vert det sagt at det er behov for meir kunnskap om korleis beiting påverkar økonomisk utbytte av husdyrhald i inn- og utmark, og om kva verknader ulik drift har på det biologiske mangfaldet i ymse økosystem. Det vert også understreka at kunnskapen må skaffast ved samarbeid mellom naturfaglege og samfunnsfaglege forskingsmiljø. Dette innlegget er eit samandrag av ei utgreiing gjennomført av Planteforsk, NLH og NILF. I utgreiinga er det gitt eit oversyn over nyleg avslutta og igangverande forsking, og det er sett fram forslag til fire prioriterte forskingstema/skisser.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Nesheim T.H. GarmoSammendrag
Gjennomgang av fagområde der forfattarane meiner det ligg store utfordringar for forskinga, rettleiingstenesta og mjølkeprodusentane.
Forfattere
Eva Narten Høberg Lise Hatten Svein EilertsenSammendrag
På Tjøtta i Alstahaug kommune på Helgelandskysten, har beitedyr formet landskapet over mange hundre år. Beitearealet strekker seg over mange kulturlandskapstyper, og omfatter også områder med kulturminner. Til sammen gjør dette at landskapet på Tjøtta er spesielt godt egnet i informasjonsøyemed for ulike spørsmål og problemstillinger i kulturlandskapssammenheng. Ved hjelp av midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Nordland, ble det derfor sommeren 2002 utviklet en informasjonssti med til sammen tretten poster i det rike kulturlandskapet på Tjøtta. Disse postene er sammenstilt i denne rapporten og presenterer ulike tema og problemstillinger i tilknytning til beitedyr og beiting, skjøtselstiltak, artsmangfold og gjengroing. Rapporten inneholder også vegetasjonskart over området.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line RosefSammendrag
Etter to år er det svært liten forandring i vegetasjonen mht artssammensetningen. Frøbankstudiene viser at man finner svært få av de mest lyskrevende artene i frøbanken. Det er disse artene som er mest interessante i restaureringssammenheng. Det kan være flere årsaker til at det er svært få lyskrevende arter i frøbanken, det kan være et lite artsrikt område i utgangspunktet, og/eller en del frø kan ha dødd. Mikrohistologiprøvene kan tyde på at sau og storfe velger ulikt med hensyn på hvilke planter de spiser og når på året de blir spist. Disse resultatene kan tyde på at svært få nye arter vil komme inn i områdene, og at man i stedet vil få en omfordeling av de artene som allerede finnes på området.
Sammendrag
Rydding av fjellbjørkeskogen kan være en god "starthjelp" hvis en ønsker å forbedre utmarksbeitet. Siden dette er et tidkrevende og tungt arbeid er det viktig med god planlegging slik at en får mest mulig ut av innsatsen. En må velge områder med et godt potensial for restaurering og en passende ryddingsmetode. Restaureringen må også følges opp umiddelbart med et tilpasset beiteopplegg for at resultatet skal bli godt.