Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Jan-Ole Skage Terhi PousiSammendrag
Det norske bjørkeforsøket (Betula pendula Roth.(verrucosa)) av 1990 består av 15 forsøk hvorav fire er plantet på Vestlandet. Anbefalingene 13 år etter planting er ikke å plante ukjente provenienser og krysninger av hengebjørk i ytre eller midtre strøk på Vestlandet. Etablering, overlevelse og vekst går gjerne godt de første årene etter planting, men senere får hengebjørken skader, sannsynligvis på grunn av det fuktige og milde kystklimaet vi har her på Vestlandet. Kroneutviklingen blir dårligere for hvert år som går og dødeligheten øker. I indre Sogn, med tilnærmet innlandsklima, vokser imidlertid hengebjørk bedre og får færre skader
Forfattere
S.T. Domaas I. Austad J.A. Timberlid Ann NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Samson ØpstadSammendrag
I Bergens Museums Aarbok 1922-23 er det ei grundig utgreiing av Olaf Ingebrigtsen om "Hjortens utbredelse i Norge". Utbreiingsområdet til hjorten på Vestlandet har auka sterkt etter andre verdskrigen. Fellingsstatistikken gjev peikepinn på utviklinga. Frå fyrst på 90-talet var det sterk auke i hjortestamma og tal felte dyr. Stor hjortestamme medfører stort skadepress på innmarksareal og skog, som gjer at ein står overfor utfordringar i forvaltinga av hjort.
Forfattere
Jørn HøbergSammendrag
If the industry is to have an economically viable future in the region, then honey from Northern Norway has to be marketed as an exclusive product to a price which covers the costs associated with lower production levels compared to other parts of the country, and the additional work which this entails. As each beekeeper gains more competance and experience, it is hoped that the full potential of the industry will materialise. There is both a national as well as international market for double the amount of Norwegian honey compared to that cuyrrently produced. But if honey from Northern Norway is to be sold at the same price as that in the rest of the country then beekeeping can hardly be profitable. The main challenge will be to secure sale of honey from the north at an acceptable higher price. If such a price level is high enough, then this should compensate for annual variations in production, such that variations in production will not be such an important factor for beekeepers in Northern Norway.
Forfattere
Francis Nwilene May-Guri Saethre Olusegun OkhidievbieSammendrag
African rice gall midge (AfRGM), Orseolia oryzivora Harris & Gagné (Diptera: Cecidomyiidae), is a serious insect pest of rainfed and irrigated lowland rice in West Africa. Several AfRGM management strategies have been advocated. Of these, host plant resistance and biological control appear as environmentally friendly options, compatible with other non-disruptive pest control methods. Most of the Oryza sativa rice varieties resistant to the closely related Asian gall midge are moderately to highly susceptible to the AfRGM in West Africa. As of today, no O. sativa with high levels of resistance to AfRGM is available. However, high levels of resistance to AfRGM exist among Oryza glaberrima varieties. The difficulty in identifying source material with stable resistance to AfRGM may be due to rice genotypes differing in their reaction to genetically diverse pest populations. Combined effects of AfRGM parasitoids "endoparasitoid Platygaster diplosisae Risbec (Hymenoptera: Platygasteridae) and the solitary ectoparasitoid Aprostocetus procerae Risbec (Hymenoptera: Eulophidae) may result in up to 80% parasitization of AfRGM late in the growing season. Unfortunately, this high level of parasitization does not necessarily mean effective control of AfRGM, but it does show that the parasitoids have potential for the control of AfRGM and, if well manipulated, will provide effective control of AfRGM. Given that considerable progress has been made in identifying sources of resistance to AfRGM, but that levels of resistance are very low, can AfRGM parasitoid activity be interfaced with low levels of resistance for more efficient control of this pest? To optimize the benefits from integrating the breeding for resistance to AfRGM and biological control, four rice varieties showing different levels of resistance were used to determine whether these differences in resistance affected parasitism of P. diplosisae and A. procerae under no-choice conditions. It is desirable that these management options be either complementary or synergistic and not antagonistic, disruptive and complex. Knowledge of such interactions should be explored by plant breeders and chemical ecologists aiming at producing rice varieties possessing appreciable levels of resistance to AfRGM and able to encourage parasitoid activity in rice-based ecosystems.
Forfattere
Ulf SikströmSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kari M. Laine Oddvar Skre Frans-Emil WielgolaskiSammendrag
HIBECO-prosjektet har fokusert på naturleg og menneskeleg påverknad på bjørke-økosystemet, og på å utforma ulike skjøtsel-scenarier og skogutvikling for å sikra vidare bærekraftig bruk av bjørkeskogen. Dette er oppnådd ved å ta i bruk ulike faglege disiplinar som kombinerer produktivitet, beiting og sosio-økonomiske forhold. Det var ein markert skilnad mellom proveniensar i frostherdighet og vekst. Insektskader på grunn av Epirrita autumnata var sterkt avhengig av vintertemperatur og av vekstformen hos bjørka. Samanliknande studier viste kraftig reduksjon i lavdekket på Finnmarksvidda sidan 1960-talet, og auke i arealet av Cornus suecica og mose, på grunn av overbeiting av reinsdyr og endra klima. Tradisjonell bruk av bjørk er blitt undersøkt ved ei omfattande spørjeundersøking. Det er blitt utvikla ein dynamisk modell for å få kunnskap om dei langsiktige konsekvensane av endra klima og arealbruk innan seks forsøksområde på 100 x 100 km i Nord-Skandinavia og Island.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Humleplanten (Humulus lupulus) blir brukt i ølbrygging, men er også kjent som prydvekst og tekstilplante. Den har vært kjent i de nordiske landene fra det 12. århundre, og det var størst produksjon først på 1800 -tallet. I Sverige var det forsøk med humle i 1950-årene, men produksjonen var ikke økonomisk lønnsom. Nordisk Genbank ga i 2000 støtte til et nordisk prosjekt for å ta vare på sorter fra tidligere dyrking. I Finland, Sverige, Danmark og Norge er det nå etablert klonsamlinger.
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Rapporten presenterer alle husdyrproduksjoner i Norge som bidrar betydelig til landets mat- og landbruksproduksjon. Den beskriver samfunnets rammevilkår for landbruk og akvakultur i Norge, og særtrekk ved både produksjonsforholdene og avlsarbeidet. Rapporten gjør rede for landets kompetanse innen husdyrgenetiske ressurser og hva som vil prege framtidig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge. Landets arbeid for bevaring av fåtallige, historiske, husdyrraser er omtalt, og til slutt kommer rapporten med anbefalinger for framtidige satsningsområder på aktivitet og kompetanseheving på husdyrgenetiske ressurser, både nasjonalt og nordisk....
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Ulike tilhøve i samanheng med spreiing av husdyrgjødsel på eng og eventuell verknad på surfôrkvalitet og risiko for overføring av anaerobe sporar til mjølk vert diskutert. Resultat frå utanlandske undersøkingar og forsøk gjennomført ved Planteforsk Kvithamar forskingsstasjon vert presentert. Forsøka omfattar både ulike mengder og typar husdyrgjødsel, samt spreiemåtar og spreietidspunkt i høve til hausting. Det vert konkludert med at bruk av husdyrgjødsel på eng kan auke risikoen for å få redusert gjæringskvalitet i surfôr. Likevel er husdyrgjødsel berre ein av fleire årsaker til spreiing og oppkonsentrering av anaerobe sporar i fôret. Vel så viktig som gjødslingspraksis er truleg vêrtilhøva før og under hausting, samt hausteteknikken. Det vert gitt enkle råd om korleis ein kan minske risikoen ved bruk av husdyrgjødsel på eng.